web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Ny uke, ny litterær nøtt…

Vi fortsetter herved vår uhøytidelige litterære nøttekonlurranse hvor det altså er fullt mulig å google seg til heder og ære ved å være først ute med riktig svar.

La oss ikke dvele lenger, vi er ute etter forfatter og tittel på dette verket som vel kan sies å være et av verdenslitteraturens mest berømte bøker. Boken innledes ved Themsens innløp, og flere hint får dere ikke. Bortsett fra at det altså IKKE er Ari Behn som har vært på farten…

Han åpnet med å si at hvite mennesker som oss “må nødvendigvis fremstå for dem (de ville) som overjordiske vesener – vi kommer dem i møte som en mektig guddom”, og så videre, og så videre. “Med litt viljekraft kan vi oppnå så godt som ubegrenset makt, som vi kan beholde for evig og alltid,” og så videre, og så videre. Etter det tok han helt av og rev meg med seg. Det var en strålende utledning, selv om den ikke var så lett å huske etterpå, hvis dere skjønner hva jeg mener. Den ga meg assosiasjoner til noe umåtelig og eksotisk som var underlagt en slags opphøyd menneskekjærlighet, og fikk meg til å sitre av begeistring. Her fikk jeg demonstrert hvilke ubendige krefter som ligger i talekunsten – i ord – i noble flammende ord. Det fantes ingen praktiske råd eller vink som kunne bryte denne magiske ordflommen, hvis vi ikke regner et slags notat helt nederst på den siste siden som skissen til en slags metode. Notatet var åpenbart skriblet ned med skjelvende hånd lenge etterpå, og innholdet var svært enkelt, men der det sto, helt på slutten av denne rørende apellen til våre mest uegennyttige innstinkter, lyste den mot deg, grell og skrekkinnjagende, som et lyn mot en klar blank himmel: “Utrydd alle beista!”

Leave a Reply

%d bloggers like this: