web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hell i spill…

penger.jpg

I hine hårde dager så var det ikke så rent sjelden at jeg spilte litt på langoddsen sånn for å gjøre fotballkampene på TV litt mer spennende. Ingen store beløp, en femtilapp her, et par tiere der, og selv om jeg ikke skal skryte på meg at dette var noe som endte i pluss, så var det ikke så rent sjelden at det tikket inn en gevinst på noen hundrelapper. Jeg vant ihvertfall ofte nok til at det var morsomt å spille, og nok til at jeg til stadighet klarte å lure meg selv til å tro at jeg gikk sånn ca i null.

Så når jeg traff min kjære Flopsy, og hun til alt overmål viste seg å være fotballinteressert, om enn med et ganske absurd favorittlag, så var det bare naturlig at jeg introduserte Langoddsen for både henne og Tante Plante.

Begge to er relativt smarte i toppen, og skjønte tegninga rimelig fort. Så når det var tippeligarunde så var det innom Narvesen og fylle ut en langodds hver.

Og ALDRI vant vi noe som helst.

Samme hvor sikre kamper jeg satset kronene på så endte det med forferdelse. Odd gikk på en smell mot Sogndal og kostet meg en tusenlapp i gevinst. Brann tapte både her og der. Det var stang ut, i beste fall, og etter en stund så var det bare å innse at hellet hadde forlatt meg. Etterhvert sluttet jeg å spille på langoddsen. Det er ikke morsomt når man bare taper.

Så her forleden så jeg at det skulle være fotballkamp på TV, jeg har jo fått meg Riks-TV nå, og har litt flere kanaler å velge i, og siden jeg samme dag tilfeldigvis befant meg på Narvesen så tenkte jeg: Hmmm…hvorfor ikke slenge inn en liten lapp, bare sånn for å gjøre kampen litt mer spennende. Det var FA-Cupen, Manchester United mot Arsenal, og jeg satset en femtilapp på gutta fra Gamle Trafokiosk. Plukket tre kamper til nesten på måfå, leverte lappen til jenta bak disken, og vips så hadde jeg spilt på langoddsen for første gang på år og dag.

Og jaggu gikk den inn med 800 spenn i gevinst!

Oppildnet av denne nyfunnede flaksen så var jeg tilbake på Narvesen igjen onsdagen etter for å gamble på dagens Champions League-runde. Jeg var sikker på at gevinsten kun var et blaff, hadde ingen tro på at jeg kunne gjenta bedriften, og nøyde meg derfor med å satse tredve kroner på fire kamper.

Så satt jeg der foran TV’en da, og fulgte med som best jeg kunne, enda så trøtt jeg var. Jeg hadde uavgjort mellom Lyon og Manchester United, jeg hadde Barcelona borte mot Celtic. Jeg hadde tro på Fenerbache hjemme mot hvem det nå var i farta, og jeg regnet med at Milan kunne holde Arsenal til uavgjort i London. Det så ikke så lovende ut. En halvtime før slutt var jeg avhengig av at Manchester United utlignet, jeg trengte vel to scoringer til Fenerbache, og Barcelona var også kommet bakpå. I London var det imidlertid fortsatt 0-0. Jeg konkluderte med at dette var håpløst, og glemte hele greia.

Dagen etterpå kom jeg plutselig på at jeg i det minste skulle sjekke hvordan det hadde gått til slutt, og jaggu hadde alt gått min vei med viktige scoringer i sluttminuttene. Over 1000 kroner i gevinst, så mye at Narvesen ikke kunne betale det ut men var nødt til å overføre det til kontoen min.

Og da var det at det slo meg, det gamle ordtaket. Hell i spill, uhell i kjærlighet…kan det hende at det har noe for seg?

Ikke vet jeg, men jeg tar ingen sjanser. Nå tør jeg ikke spille mer på langoddsen, for hvis jeg fortsetter å vinne så vet jeg at det betyr at det er like før jeg blir kastet ut av Flopsy. Gevinsten brukte jeg på å ta henne med ut på en bedre middag på Byens Beste Hotell.

There’s hope in a hanging snore, og jeg gambler ikke med kjærligheten!

7 Comments

  • 2 March, 2008 - 5:39 pm | Permalink

    Du vet, det er det som skaper spilleavhengighet, det at man er heldig og vinne den ene gangen – og gang nummer to… 🙂

    Var selv på tur til å bli spillegal, da jeg var heldig og vant som bare det på en spilleautomat. Vant gang på gang, helt til servicemannen kom og rettet på de gale innstillingene. Jeg sluttet da å spille, for det var ikke morsomt og ikke vinne mer.

    PS! Spamfiltret ditt liker meg fremdeles ikke, og jeg støter på captcha. Skal jeg ta det som et hint eller? 🙂 🙂

  • 2 March, 2008 - 5:41 pm | Permalink

    PS! Spamfiltret ditt liker meg fremdeles ikke, og jeg støter på captcha. Skal jeg ta det som et hint eller? 🙂 🙂

  • 2 March, 2008 - 6:27 pm | Permalink

    Hva er vel noen tusenlapper mot Flopsy? 🙂

  • Hjorthen
    2 March, 2008 - 6:31 pm | Permalink

    Eugenie: Det er i det minste fremgang, forrige gang gikk du rett i spamkassa, denne gangen ble du i det minste sendt til moderering. Jeg har ikke hatt tid til å se noe på hva jeg kan gjøre med SpamKarma enda, eller hvorfor du havner i spamfilteret, men jeg skal nå ta en titt ved anledning.

    Alice: Ikke stort, det har du rett i 😎

  • 2 March, 2008 - 7:07 pm | Permalink

    Vel, noen ganger stilles vi overfor vanskelig valg…. 😆

  • 2 March, 2008 - 10:09 pm | Permalink

    Denne bloggposten sørget for at du er utenfor mistanke når det gjelder helgas store kriminalsak i Høljebyen: “Hvem knuste begge minibankene”

    Jo da, Florø er så stor at de har (hadde) minst 2 minibanker. Helt til en lokal helt var misfornøyd med saldoen sin.

    http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3385470.ece

  • 2 March, 2008 - 11:31 pm | Permalink

    Vox Populi: Jeg vil jo heller si at Hjorthen er innenfor mistanke, siden han plutselig har fått mistenkelig mye kontanter mellom hendene. Vedder på at det var tohundrelapper han hadde!

    Jeg hater fortsatt Geir Frigård, Svein Erik Sætre og Geir Bakke fordi de hadde det med å score på slutten av kampene og ødelegge mine langodds. Men det er jo noen år siden.

    Og så vet jeg bedre enn å satse på Brann på langodds. Sats heller på motstanderen, så blir du happy for enten peng eller poeng.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: