web analytics

Hjorthen ser film: Drageløperen

kite_runner.jpg

Et stykke inn i Drageløperen blir jeg sittende og tenke at film kan være et strålende medium for å bringe folk nærmere hverandre. Jeg mener, folk som har sett Demir yumruk: Devler geliyor, eller Süpermen dönüyor kan ikke lenger være veldig redde for å få Tyrkia med i EU, og når man ser den fine skildringen av Amir og Hassans barndom i 70-tallets Afghanistan så får man en forståelse av at barn er barn, enten de nå vokser opp på Kampen eller i Kabul.

Men egentlig er det jo bare lureri, for dette er en amerikansk film, en egentlig ganske typisk amerikansk historie, sant og si så har den egentlig ingenting av betydning på hjertet. Det er en sånn film som prøver å innbille oss at den er viktig på å så mange plan, men når det kommer til stykket så har den ikke stort annet å levere enn billig sentimentalitet og forenklinger av verste sort.

Det verste er at ganske lenge så er Drageløperen en veldig fin film. Skildringen av barndommen til Amir og Hassan i Kabul er veldig fin, med flotte bilder av flygende drager over et fascinerende Kabul. Barna i hovedrollene er strålende, Amirs far er brillefin, vi har ekte karakterer, og en historie om klasseforskjeller, vennskap og svik.

Men så kommer russerne, Amir og hans far må flykte, Hassan må bli igjen, og vips, svisj og faderullan dei så går denne filmen til hundene.

Amir kommer til det forjettede Amerika, får seg både utdannelse og kone, og dette er en temmelig traurig periode, og det hjelper ikke at han som spiller den voksne Amir har omtrent like mye sjarm og utstråling som Gaute Larsen på en god dag. Og når Amir må reise til Pakistan for å treffe en gammel venn av familien som er døende, og så får beskjed om at Hassan har blitt drept av Taliban, men at han har en sønn på et barnehjem i Kabul som fortsatt er i live. Ja da ender filmen som en billig actionfilm med løsskjegg, latterlige aksenter, og pedofile og slemme slemme Talibanmenn. Som om ikke Taliban var ille nok uten at man lot dem henfalle til barnestjeling liksom.

Jada, det er sentimentalt, enkelt, og innimellom er det underholdende nok. Men bra film er det vel strengt tatt ikke?

11 Comments

  • 29 March, 2008 - 2:45 pm | Permalink

    Og jeg unnlot å se den. Kanskje bra etter denne anmeldelsen å dømme.

  • Hjorthen
    29 March, 2008 - 3:41 pm | Permalink

    Hehe, jeg får alltid litt dårlig samvittighet når folk sier at de kanskje ikke vil se en film på grunnlag av noe jeg har skrevet. Aller helst vil jeg jo at dere skal se filmene jeg skriver om, og være enig med det jeg sier 😉

    Men filmen er ikke så gæren altså, grei underholdning. Det jeg har mest i mot den er at den prøver å være viktigere enn den er. Hosseini sier at intensjonen var å gi et ansikt og en stemme til det afghanske folk, og det er jeg ikke sikker på at den helt lykkes med.

    Les heller boka tenker jeg vi sier?

  • 29 March, 2008 - 5:10 pm | Permalink

    Eg hadde tenkt til å sjå denne, men på grunnlag av det du har skrive, Hjorthen, så avstår eg frå det.

  • Hjorthen
    29 March, 2008 - 5:26 pm | Permalink

    Nei nei Asbjørn! Se den, og så være enig med meg sier jeg jo!

  • 29 March, 2008 - 6:11 pm | Permalink

    Jeg har lest mye av boken, men av en eller annen grunn la jeg også den bort. Det var noe i den som bremset..

  • 29 March, 2008 - 11:35 pm | Permalink

    Totally agere

  • Hjorthen
    31 March, 2008 - 12:13 am | Permalink

    Genese: Ja da kan jeg ikke hjelpe deg. Jeg har ikke lest boka selv forresten, men ryktene forteller jo om storveis underholdning?

    Karoline: Sånn skal det låte ja! Bra 😎

  • 2 April, 2008 - 3:13 pm | Permalink

    Jeg synes filmen var ok, enig i at første del var best da. Men boken var bedre. Selv om den forenkler så sa den også mye om afghanistan og folkene og de siste 30-40 års historie. men så er jeg jo en enkel og noe ukritisk sjel….heldigvis???
    🙂

  • 2 April, 2008 - 5:33 pm | Permalink

    Jeg har lest boka, men ikke sett filmen. Jeg synes boka var vakkert skrevet og en ekstremt sterk historie. Tror jeg velger å se filmen uansett hva du skriver. Vi har vært uenige om film før, har jeg merka. 🙂

  • Hjorthen
    2 April, 2008 - 8:40 pm | Permalink

    Ja, dere må jo ikke høre på meg. Jeg er bare en sur gammal gubbe!

  • 6 July, 2009 - 2:25 pm | Permalink

    Jeg har både lest boka og sett filmen og jeg syns de er “fine” på hver sin måte. Altså, historien er jo fæl, men jeg syns både forfatteren og filmskaperne har fått til det jeg tror de ønsket.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: