web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Dagbladet, Egeland og drittjobbene

John Olav Egeland har en fin sak i lørdagens Dagblad der han tøtsjer inn på flere ting som har ligget og surret oppe i hodet mitt i påvente av å kanskje få lov til å bli en bloggpost om tiden skulle strekke til. Det handler om drittjobber, nyfascistisk ledelseskultur, forskjellsbehandling, usynliggjøring, og ledende politikere. Arbeid har ikke lenger noen status skriver Egeland, det er – ihvertfall tilsynelatende – kapital, ledelse og tastetrykk som skaper verdiene.

Nå hyller vi den arbeidende kapitalen. Dens eiere forlanger at slike penger skal ha skattefrihet. I etasjen under finanskapitalen kommer den intellektuelle kapitalen som visstnok er enestående viktig for vår tid. Det pussige er at slik kapital alltid unntar kunnskap og kompetanse som mangler akademisk stempel. Den viktigste delen av intellektuell kapital er ledelse, som langt på vei blir vurdert som en selvstendig produktivkraft med krav på andel i verdiskapningen. Alle nivåer under dette får liten oppmerksomhet, og enkelte yrker er i praksis blitt sosialt usynlige.

Vi, skriver Egeland, og berører dermed kanskje noe av det som er Dagbladets problem for tiden. Dagbladet har i stor grad blitt, eller i det minste forsøkt å bli, en avis for de med intellektuell kapital. Synliggjort med forsidesaker om hvordan nettopp DU får høyere lønn, med råd og tips om hvordan du skal forhandle til deg høyere lønn. Råd og tips som ikke i noen som helst grad er relevant for tilkallingsvikarene til Thon-hotellenes husøkonomavdeling, eller hun som sitter i kassa på Rimi. Det er heller ikke for disse yrkesgruppene Dagbladet gir ut sitt design og interiørinfiserte søndagsmagasin. VG har i mye større grad en Dagbladet klart å være en avis for det brede lag av folket. For Dagbladet er ganske riktig de befinner seg på nivåene under dem med ledelsesansvar, kapitalmakt, eller intellektuell kapital ganske riktig usynlige. For en stor del.

Vi, skriver Egeland, og fortsetter med å vise til Lotta Elstads bok om de såkalte drittjobbene, og statistikk som viser at det i 2006 fortsatt var et klart flertall av ansatte her i landet som ikke jobbet i stillinger med krav til høyere utdanning fra akademia eller høyskoler. Selv var jeg så vidt innom en femtiårsdag samme lørdagen, og der satt en håndverker som definitivt ikke vil være blant Egelands Vi og la ut om hvor mye han foraktet dagens politikere som gjerne har lite eller ingen yrkeserfaring annet enn fra politikken. Hadde det vært opp til ham så skulle ingen få lov til å gå inn i politikken før de  hadde 15-20 års arbeidserfaring.

Det er bullshit selvfølgelig, men han har et lite poeng allikevel. Vi trenger et mangfold av mennesker i politikken, et representativt demokrati er nødt til å ha politikere som har en viss tilknytning til folket de skal representere. Hvis det er slik man kan få inntrykk av, at politikken profesjonaliseres, og at flere og flere av politikerene har sin tyngste bakgrunn fra de politiske organisasjonene, ikke fra næringsliv, arbeidsliv eller utdanning, ja da er det ikke så rart at politikerforakten synes å få stadig bedre vilkår.

Og i Egelands Vi ligger altså media og samrører seg som best de kan med kapitalen og politikerene.  VGs Elisabeth Skarsbø Moen fortalte nylig på et eller annet tv-program at det ikke var helt uvanlig for henne å få sms fra Jonas Gahr Støre, og hun er neppe den eneste journalisten som befinner seg på den telefonlista. Politikere, journalister, kapitalister og næringslivsledere driver altså og vaser rundt i sin egen lille boble der de tror at det er de 834 000 som jobber i yrker med krav til universitets eller høyskoleutdannelse er dem som egentlig betyr noe.

Og så finnes det altså 1 357 000 andre yrkesaktive som de i grunnen bryr seg filla om bortsett fra når de skal sanke stemmer fra dem eller selge dem aviser med stadig mer fordummende overskrifter.

Og la oss nå ikke en gang begynne å snakke om dem som er utenfor arbeidslivet…

Og så er det fortsatt noen som lurer på denne Frp-koden…

(Hva er forresten grunnen til at Dagbladet ikke har lagt til Twingly-funksjonen på ledere og kommentarer når de vel har den på absolutt alt annet? Man skulle da tro at ledere, kommentarer og kronikker var det som lå bloggingen nærmest, og dermed burde ha vært Twinglyfisert aller først?!?)

4 Comments

  • 12 May, 2008 - 8:26 am | Permalink

    “Dagbladet har i stor grad blitt, eller i det minste forsøkt å bli, en avis for de med intellektuell kapital. ”

    Dette er kjernen i Dagbladets problem. Jeg har vært (med trykk på har) Dagbla-leser i snart 35 år. Avisen hadde tidligere et langt mer intellektuelt fokus med stor vekt på kulturstoff. Men da hadde de også skribenter som kunne fylle de skoene det krever. At de i så mange år var de kulturradikales avis har sittet i veggene. Helt opp til våre dager.De har derfor aldri klart å frigjøre seg fra dette samtidig som de har tatt opp kampen mot mer folkelige VG.

    Å ri to hester slik Dagbladet har forsøkt, krever en god rytter. Den har ikke Dagbladet hatt på mange år. Derfor slutter både de som fant noe som utfordret intellektet og de som ville ha avisen som tidtrøyte med kjendiseri og sport. Det er etter min mening en av grunnene til at Dagbladet er på vei mot avgrunnen. Når man selv er sånn passe interessert i sport og totalt uinteressert i A-B-C-kjendisenes eventuelle sexliv, så forsvinner mye av vitsen med å lese tabloider. Det nye magasinet kommer forresten til å bli en av møllesteinene rundt avisens hode.

    Jeg har lenge tenkt på en post som tar opp mitt stormfulle forhold til avisen gjennom disse årene. Et hat/kjærlighetsforhold som nå er på frysepunktet. Vi får se…..

  • 12 May, 2008 - 3:02 pm | Permalink

    Til sammen gir Frp-koden (av Marsdal) og drittjobber (av Elstad) en temmelig komplett beskrivelse av FrPs fremvekst, og analysen må bli sånn roughly at de representerer en motkultur mot tidens fremvekst av klasseforakt mot arbeiderklassen. Paradoksalt nok gjør FrP dette ved å blånekte for at arbeiderklassen finnes, og ved å hakke løs på alle andre grupper i nedre lønnssjikt (uføretrygdede, samiske latsabber, innvandrere osv.).

    Resultatet blir en arbeiderklasse som er mobilisert, ubevisst sin egen status og jævlig sikker på at det er latsabbene og innvandrerne som er årsaken til deres misere. Det er ikke bare skummelt, det er sivilisasjonstruende.

  • 12 May, 2008 - 3:05 pm | Permalink

    Og, for å tilføye noe som er innenfor temaet i bloggposten, Dagbladet representerer dette noe som de maktesløse kan være motkultur mot. Jeg tror ikke det skyldes Dagbladets menings-spalter – de er stort sett OK – men innpakningen, der radikal politikk blandes sammen med grenseløs individualisme. Da ender vi opp på knallhard lilberalisme, som oppleves virkelighetsfjernt og lite formålstjenlig for den “vanlige mann”.

  • 13 May, 2008 - 3:42 am | Permalink

    Ettersom jeg ikke akkurat er intellektuell kan jeg ikke si om Dagblabla treffer rett hjem hos de intellektuelle, men jeg kan si at nettutgaven imponerer ikke oss som har litt erfaring med nettsider, og jeg har det fra broren min at papirutgaven har så lite substans at den duger ikke i bunnen av kattekassa.

    Jeg har faktisk inntrykk av at alt blekka duger til er inspirasjon på dager man ikke greier å tenke på noe fornuftig å blogge om?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: