web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Kunsten å juge på seg større kompetanse enn man egentlig har, og litt om mandellyr da.

Tammy Wynette 6488
Creative Commons License photo credit: Nesster

Høysesongen for skilsmisser kommer vel ikke før fellesferien er unnagjort, og man skjønner at man må gå løs på hverdagen igjen mer sliten enn noensinne, litt sånn ut i august en gang. I et desperat forsøk på å redde det som måtte gjenstå av livet kaster man partneren på hue og ræva ut av livet sitt, og for sent innser man kanskje at man da plutselig ikke har noen andre å skylde på for at livet er pøkk enn seg selv.

Jojo, man har jo altids en ulykkelig barndom, ubrukelige foreldre, urimelige søsken, en sjef som ikke skjønner at det er du som driver hele bedriften alene, politikerene, og ikke minst alle svartingene som har flytta inn i nabolaget i det siste. Men det blir liksom ikke det samme som å ha en partner å dele sorgene med? Hvis du da ikke betaler en polakk noen kroner for å sitte parat til å løpe og hente en ny boksøl hver gang det er tomt da.

Uansett så er det viktig å huske på at enhver skilsmisse begynner med et heidundrende vakkert og vellykket bryllup.

Melissa & Eleanor's Wedding (June 21, 2008)Undertegnede er jo i hotellbransjen, og får dermed lov til å bevitne en del slike første famlende steg mot skilsmissen på avstand. Fra slåsskamper og blodige skjortebryst til brunstige hyl som høres helt over til Kolkaia. Ingenting er som et skikkelig bryllup der man blåser av 200 000 kroner og vel så det, for å markere at et liv i frihet og fordragelighet er forbi.

Og skal det være bryllup så skal det selvfølgelig serveres nattmat.

Vanligvis så går det gjerne i fiskesuppe her i distriktet, eventuelt en betasuppe, og det er jo kjedelige greier, men her forleden hadde vi et bryllup der det var ønske om en egen suppe. Ja, man hadde til og med en oppskrift!

Jeg hadde sett oppskriften ligge på kjøkkenet tidligere i uka, og må innrømme at jeg stilte meg litt tvilende til hvor god den egentlig kunne være. Den forekom meg å være en litt oppgradert utgave av den klassiske retten der man kokte en suppe bestående av tre liter vann og en rusten spiker.

Nå er det jo ingen kunst å koke god suppe på en spiker, bare man har noe å jevne den ut med, og folka på kjøkkenet er flinke som få, så hun som var på jobb hadde tatt sleiva i egen hånd og slengt litt av hvert opp i gryta. Når jeg kom på jobb bød hun meg på en smakebit.

– Er det den suppa som det har ligget oppskrift til på kjøkkenet hele uka eller?

– Ja, men jeg har piffet den opp litt altså.

– Det håper jeg da virkelig, for den så da ganske tynn og rar ut den oppskriften?

– Ja, ikke sant? Det er jo begrenset hvor mye vi kan forandre den når hun som har gitt oss oppskriften er i bryllupet da, men hun skulle bare visst hva vi har hivd oppi den gryta!

IMG_0095
Creative Commons License photo credit: lilundich

Så jeg fikk en tallerken, og suppa var god den. Litt senere på kvelden overhørte jeg imidlertid kokken fortelle til en annen person at hun hadde gjort noen grep med suppa, og for å legge litt vekt bak argumentene om at det var nødvendig så brukte hun meg som sannhetsvitne:

– Ja, Hjorthen sa det han også, at den oppskriften så tynn og rar ut, og han vet virkelig hva han snakker om altså, han har egen matblogg og greier!

Dette syntes jeg var ustyrtelig morsomt, for er det et emne der tittelen på denne bloggen virkelig passer så er det når jeg leker Hjorthens kokebok. Jeg er atskillig flinkere til å spise mat enn å lage den, og dessuten så må det vel innrømmes at det er ganske langt mellom matpostene her. Nå er det f.eks over et halvt år siden sist. Men jeg er jo ikke den som takker nei til å sole seg i glansen, så hvis noen påstår at jeg har skikkelig greie på matlaging så er det ikke sånn at jeg går til anstrengelser for å få rettet opp inntrykket.

Ja, så morsomt syntes jeg dette var, at jeg spurte Flopsy, antagelig opptil flere ganger, hvordan det var å være kjæreste med den berømte matbloggeren Hjorthen, en som virkelig vet hva han snakker om.

Etter at hun påpekte ganske klart og tydelig at hun nok kunne ønske seg at det berømte matbloggergeniet lagde middag litt oftere så sluttet jeg med det.

Men kom ikke her og si at jeg ikke kan ta et hint altså, bare noen uker senere flesket jeg til med en ny kreativ oppskrift, og siden det er så lenge siden sist så skal jeg dele den med dere her og nå.

POLLOCK???
Creative Commons License photo credit: steelheadwill

Lyren er en undervurdert fisk. Lenge har den lidd under den ublide skjebnen at den ikke er en torsk, og dermed havnet i bunnen av trålen og endt opp som fiskekake eller fiskebolle, men nå kan det virke som om lyren er på vei opp til overflaten. Selv har jeg et veldig godt forhold til lyren siden den eneste gangen jeg har fisket og fått noe som helst av en viss størrelse så var det en lyr. Den veide ca 3.5 kg. Riktignok kan visst lyren bli opp til 10 kg tung, men det er ifølge wikipedia og ikke til å stole på. Ifølge mine opplysninger er det bare ytterst sjelden at man drar lyr som er så store som min på 3.5 kg, om det skulle skje så er den uansett på ingen måte like pen som den jeg dro.

Sannsynligvis har det aldri blitt dradd penere lyr opp av vannet langs norskekysten i hvert fall. Lyren har ikke skjegg, men jeg er villig til å sverge på at den jeg dro opp av havet hadde tredagers skjegg, i tillegg til en ytterst velformet analåpning under den fremre halvdelen av den første ryggfinnen. Selv insisterte lyren på å bli kalt for en havslaks, men jeg ga den umiddelbart bare navnet Jan Thomas.

Uansett, du trenger filet av lyr til denne retten, og kan du ikke fiske den selv så burde det ikke være noen vanskelig oppgave å finne dette i en relativt velassortert fiskedisk. Et par hundre gram pr.pers er plenty nok.

I tillegg til lyren trenger du skivede mandler, et egg, salt og pepper, asparges, sjalottløk, hvitvin og sitron. Ja, også smør da.

Først så rister du mandelskivene, og da mener jeg ikke at du skal riste dem i posen, du skal åpne posen og slenge mandelskivene i en tørr stekepanne. Sett den på plata, og skru på varmen. Så kan du riste litt.

Mens de rister så rekker du akkurat å piske et egg i en dyp tallerken, dyppe lyrfiletene opp i egget, og strø så på salt og pepper på fisken. Så kan du slenge fisken opp blant mandlene slik at det fester seg flest mulig mandler på fisken. Deretter er det rett opp i en ildfast form og rett inn i ovnen som du har vært forutseende nok til å forvarme til 150 grader. 8-9 minutter burde være tilstrekkelig baketid for fisken.

Tilbehør, eller garnityr som vi sier vi som har greie på dette og til og med har egen matblogg, er selvfølgelig viktig. Asparges er alltid en hit. Kutt av et par centimeter i bunnen av hver asparges og kast disse i matavfallet. Du resirkulerer vel? Ha vann i en gryte, sett på og kok opp. Når det koker så løfter du opp aspargesene og viser dem gryta med det kokende vannet. Det burde være nok, men hvis du er litt usikker så kan du så vidt dyppe dem i gryta. Det amerikanske justisdepartementet har slått fast at dette er akseptabel behandling av asparges som ikke bærer uniform, og er det godt nok for USA så er det godt nok for deg også din skinnhellige PK-jævel. Dypp dem i gryta. Gjør det. La dem vri seg i smerte. Du vet de har noe å skjule!

Men få dem opp av gryta igjen så fort som svint, vi vil da ikke ha Amnesty på nakken, vil vi vel? Vi prøver jo bare å lage oss et anstendig måltid mat.

Så da har du fisk, du har asparges, nå trenger du bare en saus. Den fikser vi slik:

Hakk opp noen sjallotløker, 150 gram eller så, og fres dem i pannen. Hell over en halvliter med hvitvin. På et par unntak nær så er all hvitvin udrikkelig, så her er det ingen grunn til å være gnien. Ei heller er det noen grunn til å helle like deler vin i kokken som i maten. Dette gjelder kun rødvin og sprit. Har du ikke hvitvin så går det fint å bytte den ut med en boks sider.

La det koke til det er redusert med tre fjerdedeler eller der omkring, og så hiver du på et par hundre gram med smør. Pisk det inn, sil sausen, og smak til med salt, pepper og noen dråper sitron. Merk at sausen helst ikke skal koke etter at smøret har kommet til.

Dermed er det bare å dandere i vei. Mandellyr, asparges, gjerne litt andre grønnsaker etter hva du nå måtte ha for hånden, ruccula brukte jeg. Ingen kommer heller til å slakte deg om du serverer nypotet til denne fisken. Hell saus over, og viola, det er servert.

Som dere ser så er det flere ting somskjer på en gang i denne oppskriften, utfordringen er å få alt til å være ferdig omtrent på samme tid, forberedelser er altså en fordel. Har du alt kuttet og klart, og vann på oppkok når du begynner med fisken, så burde dette gå ganske greit. Du fikser det. Legg en plan, gjennomfør det, spis, nam nam.

Selv lyktes jeg relativt bra med den biten, men uerfaren som jeg er med fisk så saltet jeg den alt for lite. Jeg nevner det bare slik at dere kan skape deres egne feil, og ikke hele tiden gjenta mine. Salt og pepper i rikelige mengder.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg var så voldsomt begeistret for de ristede mandlene på fisken heller forresten, men Flopsy syntes det var svært så vellykket. Det er nok en fordel å like disse mandlene hvis man på død og liv skal lage mat med dem.

Og neste gang skal vi snakke om breiflabb!

10 Comments

  • 24 June, 2008 - 11:10 am | Permalink

    Breiflabb? Trodde det var han som skrev, jeg…? 😆 Neida, tulla bare. Men morsomt aa lese matblogging her! Hva sa bryllupsfolka om suppa da de fikk den?

  • 24 June, 2008 - 9:01 pm | Permalink

    Lyren er en undervurdert matfisk. En av sommerens faste poster er doven dorging rundt på grunnene i Høljebyens vakre arkipelag. Da vansker det alltid en lyr eller 5. Som blir til en høyt skattet ingrediens i faderens fiskekaker. Et måltid i den absolutte gourmetiske eliteserie. Jeg kan nesten ikke vente.

  • Hjorthen
    25 June, 2008 - 1:15 am | Permalink

    Alter Ego: Breiflabben har fast spalte på rim i lokalavisa Firda. Det er ikke noen kulinarisk nytelse. Suppa derimot tror jeg falt godt i smak!

    Vox Populi: Hva er dette for noe tull? Du må da ikke undergrave det lokale næringslivet på den måten, fiskekakene kjøper du vel hos Bebbien?

  • tb
    25 June, 2008 - 8:57 am | Permalink

    Innlandsnisse som jeg er trodde jeg egentlig at lyr var et slags skjellsord, ett av genitial art? Også er det en helt vanlig fisk?! 😯

  • Hjorthen
    25 June, 2008 - 9:01 am | Permalink

    Helt vanlig, men god! Men lyr som et skjellsord av genitial art?

    Trønderne er klin gærne, som Obelix ville sagt det.

  • 25 June, 2008 - 10:15 am | Permalink

    Jeg har spist mange av Bebbiens fiskekaker. Og de er gode, men de hjemmelagede er faktisk hakket bedre. Ellers kan det kanskje passe med en lett omskriving av salig Bismarck: “Den som har sett hvordan politikk og Bebbiens fiskekaker lages, vil aldri mer få en rolig natts søvn” 😈

    Men som nyhetsformidling og mulighet til å rive kjeft, er bua hans i særklasse.

  • tb
    25 June, 2008 - 10:46 am | Permalink

    trodde det var et utnavn på tissefanten eller noe, som dere der nede i de mørke skogene kalte hverandre når dere var bakfulle og iltre, eller noe sånt… Litt som nordlenningenes hæstkuk…

    Bebbien? Kan det være han i den vesle hvite bua nede på kaia i Florø som jeg kjøpte tørka sild av for noen år siden? heftig sild fra heftig butikk. uberørt av mattilsynet?

  • 25 June, 2008 - 4:26 pm | Permalink

    tb: Right you are. Jeg tror Bebbien og Mattilsynet har en stilltiende overenskomst om ikke å plage hverandre i utide. Og nubbesilda hans er meget god!!!

  • 25 June, 2008 - 4:33 pm | Permalink

    tb: Når jeg først har ødelagt kommentarfeltet til Hjorthen, så kan jeg jo fortsette. Jeg visste det var en god grunn til overenskomsten, så jeg gravde litt i arkivet og her er den:

    http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article499129.ece

  • Hjorthen
    25 June, 2008 - 9:15 pm | Permalink

    Som innflytter og tradisjonell fiskeskeptiker har jeg aldri våget meg inn til Bebbien, dessuten forekommer det meg at Bebbien minner litt for mye om et klengenavn på Belzebub til at jeg vurderer det som trygt for min sarte sjel.

    Jeg sverger nok heller til fiskedisken på Coop Extra 🙄

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: