web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Glemt klassiker, eller bare møkk?

De Tiltalte er ingen glemt klassiker. Bare glemt, og det er helt greit.

Jodie Foster vant sin første Oscar for rollen som den voldtatte white trash-kvinnen Sarah Tobias i filmen De Tiltalte. Filmen hadde premiere i 1988, fikk mye skryt, mye  oppmerksomhet, men så har den liksom gått litt i glemmeboken har jeg inntrykk av. Den blir sjelden nevnt når man i forskjellige sammenhenger snakker om klassisk godfilm. Er det fordi den med sitt “kvinnetema” har lett for å bli oversett av de mange mannlige filmnerder, eller er det rett og slett slik at den egentlig ikke er verdt å gå rundt og huske på?

Siden den dukket opp på TV2s filmkanal en natt jeg ikke fikk sove så tenkte jeg at jeg skulle gi den en sjanse, se hvor landet lå rett og slett, og det er jo alltid kjekt å ha vinklingen klar på forhånd når man skal skrive om film.

Filmen starter med at kameraet står på god avstand fra baren The Mill mens vi får introen med info om hvem som er med, og hvem som produserer og regisserer. Musikken er litt sånn dramatisk slik at vi skal forstå at dette er en slags skrekkens bar, og mens vi venter på at siste navnet i navnerekke skal dukke opp så blir det mørkere, og altså lengre på kveld. Dette tar såpass med tid at man et øyeblikk lurer på om det er filmet i realtime, men siden jeg ikke hadde klokke tilgjengelig kan jeg ikke bekrefte at dette var tilfelle.

Men til slutt er vi klare for at filmen egentllig skal begynne, og det starter med at en jypling kommer løpende ut av døra, mot kameraet, og inn i en telefonkiosk der han ringer politiet, men har store problemer med å gjøre seg forstått. Så flyr døra på baren opp en gang til, og ut kommer Jodie Foster styrtende, halvnaken, med klærne i hånden, hun hyler og hikster og vi skjønner at hun har blitt voldtatt. Hun løper opp på veien, får flagget ned en bil, som heldigvis for henne ikke er kjørt av enda en voldtektsmann, men derimot en eller annen hvermansen som vi aldri får se, men han kjører henne i det minste til sykehuset.

Og dermed er vi i gang.

Jeg tar meg selv i å lure på om det å løpe rett fra voldtekten og ut på veien og begynne å vifte etter biler er naturlig oppførsel. Ville det kanskje ikke vært mer naturlig om hun først forsøkte å gjemme seg bort? Få på seg klærne? Kanskje til og med krabbe inn i sin egen bil som står på parkeringsplassen der, og kjøre til sykehuset selv, men så er hun jo rimelig stein da, så så det er nok kanskje best med skyss tross alt. Vi stapper innvendingene under sofaen og prøver å se på filmen med et åpent sinn. Jeg syntes jo den var bra første gangen jeg så den. Ingen innvendinger den gangen.

Men jeg har noen innvendinger denne gangen.

For det første så er da Kelly McGillis temmelig blodfattig i den andre hovedrollen, som statsadvokaten som får saken til Jodie Foster i fanget, og siden vi snakker om statsadvokaten: Er det sannsynlig at statsadvokaten er på plass på sykehuset for å snakke med den voldtatte, før politiet? Det er vel sånn at politiet samler bevisene, før saken blir oversendt statsadvokaten for en eventuell tiltale?

McGillis innser at det kan bli vanskelig å få dømt voldtektsforbryterene, så hun gjør en deal med deres advokater hvor de alle erklærer seg skyldige i mindre tiltaler. De må riktignok i fengsel, men de slipper å ha voldtekt på rullebladet. McGillis informerer  imidlertid ikke Foster om avtalen, hun får vite det via media, og hun er ikke blid.

McGillis får en overhaling, må gå i seg selv, og kommer opp med den briljante ideen om at de kan trekke tilskuerene for retten også, fordi de sto og heiet voldtekten frem i stedet for å hjelpe. For hvis man vinner den saken så vil på magisk vis de som faktisk utførte voldtekten få det på rullebladet sitt allikevel, og dessuten måtte sone straffen sin fullt ut.

Selv om det er prisverdig nok at man vil sette fokus på tilskuerenes rolle, og kanskje også mannskulturen i forhold til voldtekt, så føles allikevel plottet litt søkt. Og det hjelper ikke at man dermed gjør en av tilskuerene til en sånn skikkelig ufyselig ekkel type, mye verre enn voldtektsforbryterene. Jeg liker ikke denne vrien på historien, synes ikke den fungerer all verden.

I det hele tatt så har filmen i dag, 20 år etter premieren, en sterk følelse av midt på treet TV-drama over seg. Det er helt i orden at denne filmen har gått i glemmeboken og sjelden eller aldri trekkes frem som noe som bør ha klassikerstatus. Jodie Foster fikk altså sin Oscar for denne rollen, og hun gjør en ålreit prestasjon, selv om noen av replikkene blir litt ufrivillig cheesy.  Ufrivillig irriterer jeg meg også over at hun til stadighet maser om å få lage et horoskop til McGillis. Dette er selvfølgelig lagt inn for å gjøre henne til en litt enkel og uutdannet sjel, som om ikke klesstilen og husvogna hun bor i klarer dette fint alene.

Jodie Foster er atskillig bedre i Nattsvermeren, som hun fikk sin andre Oscar for, men så er det da også en vesentlig bedre film. Men uansett skal vi antagelig bare være glade for at Oscaren ikke gikk til den enormt irriterende Melanie Griffith dette året, da hun var nominert for første og eneste gang for Working Girl.

Litt på siden: Dette var det året hvor jeg irriterte meg grenseløst over at Dustin Hoffman fikk Oscar for sin rolle i Rain Man. Jeg syntes Tom Hanks burde fått den for sin rolle i Big. Jeg mente det måtte være atskillig mer krevende å fremstille en 12 åring i en 30 årings kropp, enn å fremstille en autist på roadtrip sammen med Tom Cruise.

Konklusjon: Ikke bare møkk, men datert, og slettes ingen glemt klassiker. Bare glemt, og det er greit for meg.

6 Comments

  • 4 August, 2008 - 8:27 am | Permalink

    Enig i alt, bortsett fra den hårreisende påstanden om at unge Hanks burde fått Oscar for drittfilmen Big. Dette kunne selvsagt vært et utslag av min totalt irrasjonelle forakt for akkurat den filmen og han rollefigur, men det skortet jo ikke akkurat på ok kandidater det året heller da. Hackman og Sydow er jo flotte i Mississippi burning og Pelle.

    • Hjorthen
      4 August, 2008 - 5:58 pm | Permalink

      Jeg ser jo i ettertid at både Hackman og von Sydow ville vært bedre valg. Men jeg står på at Hanks burde fått den før Hoffman uansett. Jeg hatet Rain Man ganske intenst!

  • 4 August, 2008 - 10:41 am | Permalink

    Joan Cusack burde fått Oscar for Working Girl. Ene og alene for replikken (til Harrison Ford): “Can I get you anything? Coffee? Tea? Me?”

    Da jeg så De tiltalte på kino den gang da, var det en eldre mann med frakk (OK, hvordan ser klisjeen av en blotter ut?) som plutselig reiste seg og gikk mens han sa ett eller annet. Mulig han tenkte seg noe litt … annerledes…

    Og etter din lille recap så tror jeg ikke skal se denne filmen en gang til. Av respekt for de involverte.

    • Hjorthen
      4 August, 2008 - 6:02 pm | Permalink

      Ahh, hvorfor er det ingen som kommer med den slags replikker til meg? Jeg har ventet i snart 41 år på en oppfordring om “wine, dine and sixtynine me”, og nå må jeg vel snart bare innse at det toget har gått 🙁

      Frakkemannen hadde kanskje ventet å få se voldtekten komplett med glimt av pupper tidlig i filmen, men ble skuffet når den ikke kom? Han klarte ikke å tro på at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

      Og du kan godt la være å se denne på nytt ja. Av respekt for at livet er kort, og at det finnes bedre film der ute som man kan kaste bort tiden på.

  • 5 August, 2008 - 11:20 pm | Permalink

    “De Tiltalte” var en av de første voksenfilmene jeg fikk se. Her skulle jeg sannsynligvis lære litt om “the real wold” Evn at jeg på helt eget intiativ plukket ut coveret med to søte damer. Og pappa sa okey fordi han syntes det samme 😆 Jeg husker den svært så pinlige scenen på flipperspillet og det tok meg mange år å komme over den hvite rompa i totalt ukjente bevegelser 😯 Også gråt jeg en skvett fordi det var så synd på den blonde dama 😥 Vel, uansett…-filmen er for min del IKKE glemt og jeg har selv lurt på om den er verdt å se igjen. Men nei, jeg tror jeg dropper det og beholder minnene fra den gang det var en voksenfilm! Takk for at du så den for meg 😉

  • Hjorthen
    6 August, 2008 - 10:03 am | Permalink

    Ingen årsak, gleden var helt og holdent på din side 😈

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: