Best integrert? Mindre vold?
Somaliere er den gruppen som regnes som vanskeligst å integrere, og bare rundt tre av ti har jobb. I USA er det motsatt. Der er somaliere den best integrerte og mest vellykkede gruppen av innvandrere til USA.
Den gylne strømmen – Kultur – Dagbladet.no
Jeg er enig med veldig mye av det VamPus aka Heidi Nordby Lunde skriver i denne kronikken. Men at somalierene er den best integrerte og mest vellykkede innvandrerene til USA har jeg svært vanskelig for å tro. Ja, at det går bedre enn i Norge er vel udiskutabelt, men det har ikke vært så problemfritt som noen har villet hatt oss til å tro heller. Ihvertfall var det nok av eksempler på det motsatte sist jeg forsøkte å gå dette litt etter i sømmene.
Stusser nok også litt på denne:
På tross av at hele 13 prosent, eller rundt 38 millioner, av den amerikanske befolkningen er født utenfor landets grenser, opplever USA mindre vold og innvandrerskepsis enn vi gjør i Europa.
Mindre vold i USA enn i Europa, kan det være riktig da?
Related posts:
Jeg tror du har et poeng når du stiller spørsmålstegn ved hvor vellykket integreringen er for somaliere i USA. Jeg har sett på en rapport som kanskje viser det motsatte.
Manhattan Institute for policy research har gjort en undersøkelse “Measuring Immigrant Assimilation in the United States” og der kommer somaliere ganske dårlig ut. Ser du på på tabellen her scorer somaliere 18 poeng som er blant de aller laveste.
Rapporter fra Minnesota og Tennessee som har de største populasjonene med somaliere tyder på at det er tildels store problemer med integrering. Så kanskje kildegrunnlaget til Vampus er for dårlig? Eller kanskje det er mine kilder? Ikke lett å være skråsikker!
[Reply]
Jeg tenkte jeg skulle si noen politisk korrekte ting her. Så kan jeg bli hoggestabbe…
For å ta det siste poenget først, så er det vel først relevant hvis det sikter til innvandrerrelatert vold? At det er mindre av dette i USA enn i Europa, er vel ikke helt utrolig? “African-Americans” er jo ikke innvandrere.
Når det gjelder det første poenget, så er det vel egentlig ikke så viktig for argumentasjonen om de er best, eller bare mye bedre enn i Norge? Det som slår meg fra argumentasjonen, er at “somalisk kultur” sannsynligvis ikke er en veldig god forklaring på Norsk-Somalisk vold.
Ikke at jeg har satt meg veldig godt inn i dette, men en variabel som ofte forklarer hvor godt en innvandrergruppe klarer seg i et nytt land, er botid. Har en gruppe vært i et land i et par tiår, så klarer de seg bedre. Jeg leste en tilsvarende sammenligning med somaliere i Canada, og der var hovedpoenget at det allerede eksisterte et somalisk miljø der når krigen brøt ut i Somalia.
I tillegg så er det relativt: Den sist ankomne gruppen er den minst populære til enhver tid. Det beste som kan skje somaliere i Norge er at det dukker opp en ny gruppe innvandrere som kan uglesees. Hvis vi skal se litt på nyhetene i verden nå, så er kanskje Kongo en god kandidat?
Ellers så ER det vel en utfordring for Europas selvbilde at USAs “egen lykkes smed”-strategi ser ut til å være mer fargeblind enn vår velferdsstrategi. Kanskje verdighet er mer effektivt enn omsorg?
Jada. Jeg vet om underbetalte, ja nettopp uverdige, drittjobber i USA. Jeg vet også om USAs gamle minoriteter. Men hvis jeg hadde bestemt meg for å flytte fra mitt fattige hjemland, så hadde jeg satset på Nord-Amerika fremfor Norge.
[Reply]
Hjorthen Reply:
November 20th, 2008 at 7:36 pm
Nei, jeg regner vel med at hun mener innvandrerrelatert vold egentlig, jeg lurer litt på kildene her, og hvordan forholdet er, for jeg tror vel at det ikke er de nyankomne innvandrerene som står for volden verken i Norge eller Europa heller? Ihvertfall ikke i særlig grad?
Ellers så er det ikke så viktig om de er best eller ikke nei, jeg er enig i det, men hun har nå skrevet det, og det har etterhvert vært sp mye snakk om somaliere i USA kontra somaliere i Norge, hvor det tegnes et bilde av at USA gjør alt rett mens Norge gjør alt feil. Det tror jeg ikke er riktig. Og det er litt interessant at dette gjerne kommer fra folk som ønsker en vesentlig reduksjon av velferdsstaten.
Jeg mener at vi kan lære en god del av USA i hvordan vi møter innvandrere, men som erfaringene fra Vinje viser så er det mulig å gjøre en bedre jobb også innenfor vårt nåværende system.
[Reply]
Ei venninne, født i Midt-Østen og delvis oppvokst i Norge, studerte en tid i USA og stortrivdes fordi ingen spurte om hvor hun var fra. Hun var bare en student, akkurat som andre studenter i alle farger og valører. I Norge er dét det første spørsmålet hun får. Til vårt forsvar vil jeg si at vi er fryktelig opptatt av hvor nordmenn er fra også.
Men jeg tror at de fleste amerikanske arbeidsgivere er mer opptatt av om folk kan jobbe enn av hvor på kloden de måtte komme fra. Med alle modifikasjoner på osv, selvfølgelig er det rasisme der, men sånn generelt tror jeg norske arbeidsgivere skjeler mer til hudfarge, (kamuflert som kultur og beherskelse av norsk språk), enn det de amerikanske gjør. Samtidig er det flere manuelle, blue collar, jobber i USA enn i Norge, da er ikke språk og grad av integrering alltid så viktig. Og med jobb følger både språk og integrering…
[Reply]
Hjorthen Reply:
November 20th, 2008 at 7:41 pm
Hehe, jeg får det spørsmålet omtrent ukentlig jeg også, som østlending på vestlandet er det stadig folk som påpeker at jeg ikke er fra Høljebyen, og lurer på hvordan jeg har havnet her. Men jeg tror nok du har rett u at amerikanske arbeidsgivere er mindre opptatt av hudfarge enn norske, og så er det selvfølgelig et poeng at det finnes mange flere manuelle og dårlig betalte jobber i USA enn i Norge, som gir en lettere vei inn enn i Norge, med positive følger for språk og integereing så klart.
[Reply]
Bulle Reply:
November 20th, 2008 at 10:47 pm
He,he
I USA så spør man ikke hvor man kommer fra – der
borte sier man alltid hvor man kommer fra , så
spørsmålet blir dermed overflødig.
Alle vet at der borte så er det vanlig at man henger
man på den staten man kommer fra når man presanterer
seg : John from Minesota , Oleh fra Texas osv.
Som turist i Florida så var jeg med på en båtutflukt
med bare amerikanske turister og der startet det med
at vi presenterte oss ved å si navnet vårt.
Det var Juan fra California , Maria fra Utah osv.
og meg da som selvsagt måtte si Ola fra Norway -
og ikke Floria selv om jeg var på ferie der.
Dette med å klage på folks interresse for ens bakgrunn
er unødvendig syting – og det at denne interressen er et
særnorskt fenomen er bare ikke tilfelle.
[Reply]
Hmm, ja denne påstanden har jeg hørt noen ganger uten at jeg kjenner originalkilden:
http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/norden-som-sovepille
Poenget ser ut til å være at somaliere (særlig flyktninger) klarer seg relativt bra i USA (starter egne bedrifter osv), men ender ofte som arbeidsledige etc i NO og SE.
Jeg tror ikke det er mindre vold i USA.
[Reply]
Dette blir bare synsing, men la gå:
Er det ikke slik at også flyktninger kommer inn i USA på bakgrunn av kvalifikasjoner – ikke hvor nødlidende de er? Altså at det foregår en utstrakt siling også av somaliere som kommer til USA?
[Reply]
Store deler av innvandringen til USA er illegal. Landet har millioner med illegale innvandrere. Det er ikke bare over grensa til Mexico. Folk lander på visum som ikke gir rett til å arbeide, og bryter visumvilkårene.
Somaliere i USA vet jeg ikke mye om, men jeg kjenner jo andre (latinoer) som har reist til USA for å finne bedre muligheter. De venter ikke å få noe tilbud om velferd. De er for så vidt ikke vant til å noe særlig fra landet de kommer fra uansett. Så de drar til mulighetenes land, de vet at de er der ulovlig, men de vet også at etter kyllingen, risen, klærne og den beskjedne husleia er betalt, er det litt igjen som kan sendes til gamle mor i hjemlandet. En liten slant som kan hjelpe lillesøster til en utdannelse.
Noen kommer med utdannelser på masternivå. Hjemlandet hadde ikke noen muligheter til dem, så de ser et håp i USA. Hjemme ville stoltheten hindret dem i å ta en møkkajobb. Har du en master, går du ikke og plukker søppel i parken eller vasker biler, dersom folk du kjenner ser deg. Men hvis du nå er i USA, hvor ingen kjenner deg? Da spiller det liten rolle. De tar gjerne både to og tre møkkajobber, slik at de stort sett bare jobber, spiser og sover.
Og litt etter litt faller de til i sitt nye land. Noen finner seg sitt miljø i tilknytning til en kirke. Etter hvert som årene går, blir livet lettere.
Mange drømmer kanskje om å reise hjem, men ikke før de har spart opp nok til at de kan kjøpe seg et hus når de kommer tilbake. Mange får også barn i USA. Da har de kanskje ikke lyst til å reise hjem før ungene har fått en utdannelse. Noen er unge, og drar nordover for å verve seg. En jeg vet om bruker forsvaret som en mulighet til å få seg en solid ingeniørutdannelse.
Tenker jeg på Norge, kjenner jeg flere nordmenn som har reist til Svalbard for å tjene seg en ekstra slant. Er det egentlig så forskjellig. Og jeg hadde opptil flere slektninger som i tredveårene tok befalsskole som en vei videre for å kunne få seg en utdannelse. Den eneste sjansen de hadde til å bli lærere eller leger eller hva de ellers ville bli.
Når jeg diskuterer norsk asylpolitikk og håndtering av innvandrere med venner her i Panama, så har jeg enda til gode å finne noen som beundrer den norske veien. Jeg har ikke møtt folk som har ment at man skulle ha ekstra toleranse for innvandrere – snarere tvert i mot. Det er umulig å formidle logikken i at Mullah Krekar får bli. Det er umulig å få folk til å forstå at man ikke sender lovbrytere rakt tilbake til landet de kom fra, dersom de ikke kan overholde norsk lov. At man ikke kan sende en lovbryter tilbake fordi det venter forfølgelse i hjemlandet, er det få som forstår. Det de sier, er at hvis du virkelig er forfulgt, så skikker du deg desto bedre i ditt nye land for å unngå utvisning.
Jeg har til gode å møte en fattig mann som beundrer prinsippene i norsk asylpolitikk.
[Reply]
Ja i USA er de jo kjempeintergrert!
Har noen vært i USA noen gang?
Chinatown?
Little Italy?
Odessa?
Little Norway
Jewish Quartes
Jamaica?
Harlem?
Fifth?
Og der er bare innenfor Manhattan. Grunnen til at det fungere i USA er fordi det IKKE intregreres.
[Reply]
hvis du virkelig er forfulgt, så skikker du deg desto bedre i ditt nye land for å unngå utvisning
Meget godt poeng. Uansett så er det IMO en litt meningsløs problemstilling. Hvis person X fra land Y ikke kan tilbakesendes etter å ha blitt dømt for et eller annet fordi han i Y kommer til å bli henrettet pga noe han har gjort der … synd for ham, men hvordan er det egentlig Norges problem? Ja, jeg vet at vi har prinsipper og avtaler, vi skal ikke sende folk tilbake til land med dødsstraff, etc. Men hvorfor ikke det? Hvis ikke X ønsket å bli henrettet for drap – noe han visste han kom til å risikere, siden lovverket i Y setter slik straff for den forbrytelsen – da var vel løsningen egentlig å ikke drepe noen? Ikke å begå forbrytelsen og deretter flykte fra Y for å unndra seg straffen?
Asylretten handler så vidt jeg vet om beskyttelse fra forfølgelse på grunnlag av politiske aktiviteter og den type ting. Ikke beskyttelse fra en straff som hjemlandets rettsapparat har ilagt i henhold til landets lover for en reell forbrytelse som man faktisk har begått? Jeg forstår virkelig ikke på noen måte hvordan det kan være den norske stats ansvar å beskytte slike personer fra konsekvensene av deres egne handlinger.
Vil du ikke bli dømt for drap, så la være å drepe folk … så var det problemet løst. (Bytt ut med andre straffbare handlinger etter eget ønske.)
[Reply]
Leisha: Sånn i teorien høyrest det jo frykteleg lett ut, men kvar går grensa mellom politiisk aktivisme og lovbrot? I mange land er det til dømes ulovleg å printe aviser som ikkje er godkjende av staten eller å gå utan heildekkande, svarte klede om ein er kvinne. Er det slik at om folk har brote desse lovene og blir forfulgt og kan bli drept av den grunn burde me senda dei tilbake? For dei visste jo veldig godt at dei braut lova….
Og kva med sabotasje? Å øydelegga millitært utstyr eller utstyret tilo multinasjonele bedrifter avdi dei øydelegg grunnvatnet for landsbyen din? Burde sverige ha nekta å gi norske motstandsfolk asylt under andre verdskrigen? Deo visste jo godt at det dei gjorde ikkje var lov..
[Reply]