web analytics

Purk purk sur agurk


Creative Commons License photo credit: C.Bry@nt

Jeg har jobbet som nattevakt på Byens Beste Hotell i seks og et halvt år nå, og selv om det stort sett er stille og rolig, så er det uungåelig at det blir noen episoder innimellom. Vanligvis så håndterer man dem også greit på egen hånd, men så skjer det også en gang i blant at man trenger assistanse. Da er det betryggende å vite at politistasjonen ligger rett oppe i gata.

Men ting har forandret seg de siste årene.

I de første par årene så hendte det et par-tre ganger at jeg på en av rundene fant en gjest liggende i en korridor, sovende, nærmest bevisstløs. Ja, det hendte vel oftere enn et par-tre ganger også, men et par tre ganger var jeg ikke i stand til å få kontakt med personen, og da var det ikke noe annet å gjøre enn å ringe politiet. Vi kan jo ikke ha folk sovende i korridorene, særlig ikke om de ligger og velter seg i sitt eget spy.

Som regel har det i disse tilfellene vært nok at jeg har sagt at jeg nå går ned i resepsjonen for å ringe politiet. Når jeg har gått ned, snakket med politiet, og kommet opp igjen så har gjesten da  plutselig klart å komme seg inn på rommet på magisk vis, til tross for at han for bare fem minutter siden ikke var i stand til å si navnet sitt, eller hvilket rom han bodde på. Magisk!

Men når magien ikke virket så kom faktisk politiet.

En sommer for noen år siden var det to krakilske gjester som lagde krøll i lobbyen. Det ble litt knuffing ut av det, og siden de var to og jeg var en så følte jeg ikke at jeg hadde kontroll på situasjonen. Jeg ringte politiet, men de ville ikke komme. De hadde nemlig ingen patrulje ute, og han som tok telefonen var ikke særlig interessert i å kalle inn bakvakt. Etter at jeg så hadde slitt med dem i enda et par timer så ringte jeg igjen, og da kom de til slutt og hentet dem.

Dette har gjentatt seg flere ganger nå i sommer. En røslig kar truer min tøffe, men ganske spinkle, kollega med å rasere resepsjonen om han ikke får rom, men politiet synes ikke det er grunn god nok til å kalle ut en patrulje. En fyr truer meg med både det ene og det andre, tre netter på rad, om han ikke får rom, mat og røyk. Politiet bryr seg ikke. Til slutt så gidder man ikke en gang ringe, man vet jo hva reaksjonen blir.

Jeg hadde tenkt å skrive denne posten for flere uker siden, men så eksploderte det med lignende saker i media, politiet ble rammet av politi-virus, forbundet deres ble beskyldt for å drive ulovlig og/eller ufin lønnskamp, og det ene med det andre. Så da ble den satt på vent.

For jeg aner ikke om grunnen til at man ikke har annet enn telefonvakt på politistasjonen om nettene i Sunnfjord er at man ikke har råd til å ha en patrulje ute, om man prioriterer pengene feil, eller om man driver en eller annen form for markering.

Sant og si så blåser jeg i det. Alt jeg trenger å vite er at politiet er der når jeg trenger dem, men det kan jeg ikke stole på lenger. Jobben har plutselig blitt langt mer utrygg.

Og nå er julebordssesongen i full gang allerede.

5 Comments

  • nessie
    23 November, 2008 - 12:32 am | Permalink

    Kinkig situasjon. Har ingen universalløsninger men her er noen forslag som kanskje kan være en ide når det gjelder å bedre sikkerheten.

    – Båndopptaker (datamaskin med mikrofon, en litt avansert mobiltelefon, etc). Vi har jo slått fast at det er lov å ta opp så lenge en selv deltar i samtalen. Går jo f.eks an å slå på en slik innretning dersom du føler at situasjonen er i ferd med å bli utrygg?

    – Videopptak. Er ikke helt sikker på det juridiske her. Web-kamera som har en hurtigknapp tilkoblet, slik at det raskt kan slåes på? En lapp foran skranken “trusler mot personalet vil bli videofilmet” kan kanskje være effektivt? 😀

    – Brev til konsernledelsen, dersom du ikke allerede har informert dem. Å føle seg utrygg på jobben er fullstendig uakseptabelt.

    • Hjorthen
      23 November, 2008 - 4:11 pm | Permalink

      Direktøren vår var tilstede sist jeg ble truet med konsekvenser om jeg ikke hostet opp mat, rom og røyk, og han ringte politiet han også, uten at det hjalp det minste.

      Men jeg skal passe meg for å svartmale altså, stort sett er det stille og rolig, og det lille som skjer klarer jeg som regel å håndtere, men det har sneket seg inn en liten utrygghetsfølelse, ikke bare på jobb, men hjemme også, at OM det skulle skje noe så er det ikke sikkert man får tak i politiet.

      Det skulle ikke være nødvendig å måtte argumentere med noen for å få tak i en politipattrulje?

  • 23 November, 2008 - 8:27 am | Permalink

    Nå lurer jeg plutselig på om politiet har julebord?

    • Hjorthen
      23 November, 2008 - 4:05 pm | Permalink

      Hehe, joda, de har det. De har hatt det på vårt hotell noen ganger faktisk.

  • 24 November, 2008 - 3:07 pm | Permalink

    Politiets ressursdisponering har aldri imponert meg. De siste tallene jeg hørte var at 10 % (ti prosent) av politiets tid gikk med til eskorte av fanger.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: