web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hele Norges mormor?

Nyheten om at Anne Cath Vestly var død slo vel ikke akkurat ned som en bombe i stua. Hun hadde jo nådd en anseelig alder, og at hun etterhvert var noe redusert visste vi. Men trist og vemodig var det allikevel. Man har da vokst opp med stemmen hennes på radio, og kroppen hennes både på kino og på TV. For ikke å snakke om bøkene hennes, der jeg leste mange av dem opp til flere ganger som liten tass på syttitallet. Bøkene om Aurora, og bøkene om Knerten, var nok dem som gjorde størst inntrykk, men jeg leste også om Ole Aleksander Filibombombom, og de åtte små, to store, og lastebilen.

Og det er vel fra den siste der, den med de åtte små der alle het noe på M, at denne forestillingen om Anne Cath Vestly som hele Norges mormor kommer fra? I de to filmatiseringene om denne gjengen har hun nemlig lagt beslag på rollen som mormor selv.

Men jeg irriterer meg litt over denne merkelappen kjenner jeg. Ikke at det er noe galt i å være mormor, for all del, men hun var da så mye mer enn det?

Åsleik Engmark sier til VG at hun skrev ting som ikke alle voksne ville innrømme. (Men sier visst ikke noe om hva det var vi ikke ville innrømme?) Hun utfordret kjønnsrollene gjennom å skrive om Aurora, der far var hjemmeværende, og mor i arbeid. Hun skrev om oppvekst i drabantbyer. I Guro-bøkene var vel moren til Guro alenemamma? Jon Eikmo sier, fortsatt til VG, at hun hadde mye av kvinnesaken i seg:

– Alf Prøysen var sosialist uten å bruke pekefinger, og hun hadde noe av det samme, mener jeg.

Han har nok et poeng der, og det var jo smart å snikinnføre feminismen sin inn via barna. Uansett så var ikke Anne Cath Vestly bare en koselig mormor som skrev snille bøker, og hadde en fin og vennlig radiostemme. Ja, i og med at hun ikke hadde noen døtre selv, så var hun vel egentlig hele norges farmor, hvis vi skal være pirkete?

(Og jada, jeg innser at jeg er pirkete når jeg henger meg opp i dette)

VG gir oss en bildeserie fra forfatterens liv også. Jeg blir litt irritert på den også. På ett unntak nær så er alle bildene av henne i den serien fra siste halvdelen av hennes liv. Det eldste fra 1973, der hun allerede hadde rukket å bli 53. Jeg er nysgjerrig, og vil se bilder av henne fra barndommen. Jeg vil se bilder av henne som ung kvinne. Jeg vil se personen bak hele landets mormor. Mennesket.

Her er en skjermdump av det eldste bildet VG hadde fått tak i:

Skjermdump fra VGNett
Skjermdump fra VGNett

Det går vel ikke an å skrive, men jeg spøker litt med Flopsy. Lurer på hvordan Anne Cath Vestly var hjemme mellom husets fire vegger, når hun var ferdig med forfatterjobben for i dag. Vi må jo anta at hun var et seskuelt vesen, og etter bøkene å dømme, også et ganske frigjort sådan. Feminister er best i senga er det forlengst fastslått. Hadde kanskje mannen hennes et klengenavn på henne når det passet seg slik? Anne Kåt f.eks?

Hvilket fører til at Flopsy umiddelbart tildeler meg det utrolig ufine klengenavnet Arne Kåt i stedet. Jeg burde vel hatt vett på å holde de grisete tankene mine for meg selv.

Men det er selvfølgelig greit at vi ikke får vite alle detaljer om Anne Cath Vestlys private liv, og jeg mente absolutt ikke å være respektløs her altså. Men kan hun ikke være hele Norges Anne Kanutt da, så kan hun være farmoren til barnebarna, så er ihverfall jeg fornøyd?

Anne Cath Vestly hadde forresten sin egen MySpace-side også. Sist oppdatert i 2006 en gang. Der skriver hun litt om livet sitt:

Det med teater tror jeg at jeg skal si litt mer om. På grunn av all flyttingen var jeg blitt en veldig sjenert og usikker unge, redd for mennesker. Jeg tror jeg var ni år første gangen jeg fikk spille teater, og da skjedde det noe som var fantastisk både for meg selv og andre. Redselen forsvant, sjenertheten også. Jeg var nok spent og nervøs for det jeg skulle gjøre, men samtidig var jeg på en måte ikke redd for menneskene i salen. Det var en sånn rar opplevelse at jeg hele skoletiden var opptatt av én ting – om jeg skulle få spille teater det skoleåret. Det var to sjanser, den ene var speidertroppen (blåspeider) og den andre var teater på skolen. Det var vel en måte å få litt ferie fra meg selv. Jeg kunne late som jeg var helt andre mennesker og samtidig bruke det av meg selv som var beslektet med disse menneskene.

Siden er hun skuespiller noen år, og opptrer med små kabaretnummer på Tivoli, men når teateret til slutt legger ned, så får hun jobb i Barnetimen, og føler seg endelig helt hjemme:

Da var jeg blitt over tredve år, så jeg skjønner godt at en må rote litt og prøve forskjellige ting før en er blitt kjent med seg selv.

Det er så sant som det er sagt.

Noen roter kanskje enda lenger også, og tenk om man aldri egentlig blir helt kjent med seg selv? Tenk på dem som aldri finner et sted der de egentlig hører hjemme?

Ja, jeg er sikker på at Anne Cath Vestly tenkte litt på dem også innimellom.

9 Comments

  • 18 December, 2008 - 1:27 pm | Permalink

    Tidligere når jeg har sett forfatterskapet hennes oppsummert har det blitt lagt stor vekt på de feministiske og frigjorte trekkene ved bøkene hennes, og den innsatsen hun gjorde for et åpnere og mer tolerant samfunn er blitt anerkjent.

    Men det er akkurat som de som skriver denne gangen sier til seg selv at “nå er hun død, nå må vi bli så sentimentale som overhodet mulig”. Selv om vår generasjon (og sikkert også de etter oss) har mange barndomsminner knyttet til henne og bøkene hennes, så er det nesten litt fornærmende at hun skal reduseres på den måten.

    Og nå har jeg vel egentlig bare gjentatt det du sier.

  • Hjorthen
    18 December, 2008 - 1:41 pm | Permalink

    Ja det er jo for all del ikke sånn at hun ikke har fått den anerkjennelsen hun fortjener. (Kanskje har hun til og med fått litt mer enn hun fortjener? Når jeg har lest noen av bøkene igjen for egne barn forekommer det meg at tiden har gått fra dem, at de er fine tidsdokument, og viktige i sin samtid, men at de ikke har tålt tidens tann i samme grad som våre andre nordiske stjerne på den delen av himmelen? (Lindgren og Jansson så klart) )

    Men dekningen etter hennes død ble vel litt i overkant sentimental?

    Jeg synes flere burde gjenta det jeg sier egentlig.

  • tb
    18 December, 2008 - 2:57 pm | Permalink

    Litt pussig det der, ja. Leste bøkene for ungene mine, og jeg syntes det var gøy, men de skjønner dem ikke. Forstår ikke settingen. De kjøper og forstår Ringenes herre og Harry Potter og div. annen fantasy uten problemer, til min store glede, men klarer ikke å identifisere seg med den totalt fremmede verden som beskrives i de bøkene der… 😕 De framstår i dag som historiske romaner.

  • Hjorthen
    18 December, 2008 - 3:18 pm | Permalink

    Ja, det er rart med det. Norge har jammen forandret seg en god del siden Aurora flyttet inn i blokk z. Barns hverdag ikke minst?

  • 18 December, 2008 - 9:16 pm | Permalink

    Jeg har ikke lest bøkene på nytt for ungen, men det er klart: De står på lista! Det er Aurora-bøkene som er min greie, forresten. Men jeg fikk klump i halsen da ungen fikk The Complete and Unabridged Knerten i praktutgave – med personlig hilsen.

    Er ikke stemmen hennes med på å gjøre henne koselig og ufarlig, forresten? Alvorlige temaer pakket inn i barnetime med en myk stemme oppå? Har dere lest Barnetime for voksne? Den er helt hysterisk morsom! Og jeg fatter ikke at folk kunne skrive hat-brev etter å ha hørt den. (Spesielt ikke lest av den Stemmen)

  • Hjorthen
    19 December, 2008 - 12:51 am | Permalink

    Har dessverre ikke lest noe av det hun skrev for voksne. Det kunne jeg godt tenkt meg å gjøre forresten. Får sjekke om biblioteket har noe på lur kanskje?

  • 19 December, 2008 - 4:30 pm | Permalink

    Så pen hun var som ung! 😯 Tror aldri jeg har sett bilder av henne fra ungdom/ung voksen. Jeg vil også se flere bilder av henne som ung.

    Jeg har ikke tenkt så mye over dette med “hele Norges mormor”-tilnavnet, men synes også hun var mye mer enn det. Men jeg kjenner at jeg fikk litt blasfemifølelse av å tenke på henne som kåt. Propagandaen har visst tatt meg. 😕

    • Hjorthen
      19 December, 2008 - 10:16 pm | Permalink

      Hehe, det var jo derfor jeg skrev det, for å utfordre blasfemiparagrafen!

      Pen var hun ja, litt sånn Flopsy-aktig faktisk!

  • 21 December, 2008 - 11:49 pm | Permalink

    Fant link til barnetimen for voksne hos Tversover.
    Les, bli vis, kos dere!

    Lenke

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: