web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Dårlig TV i det godes tjeneste

Etter en kinoforestilling her i byen for noen dager siden kunne man overhøre dommen over filmen fra et par seniorer med blå permanentkrøller. “En sterk opplevelse, men hvorfor måtte det være så mye vold?”
Filmen det var snakk om var Kay Pollaks Oscarnominerte “Så som i himmelen”, forøvrig en film som på tross av godt skuespill og en hel del fine scener fremstår som riktig så ekkel og guffen, og volden det var snakk om var et par tilfeller av litt god gammeldags konebanking. Dessuten får hovedpersonen skikkelig bank etter at han får mye av skylden for at den skamslåtte kona til slutt tar med seg ungene og stikker av fra konebankeren. Dette ble visst for mye for seniorene, men spør du meg så hadde de bare godt av det. Menn har banket konene sine i uminnelige tider uten at noen har brydd seg nevneverdig, forresten så har visst noen kvinner banket mannen sin også, volden som skjer innenfor hjemmets fire vegger blir gjerne holdt akkurat der. Kanskje er det derfor barnevernet ikke er så flinke til å anmelde tilfeller av vold som de måtte komme over? Den gamle forestillingen om at det som skjer på hjemmebane har ingen andre noe med?

Dette er naturligvis ikke noe norskt fenomen, muslimske kvinner har det nok generelt langt verre enn sine norske medsøstre. Ta Tyrkia for eksempel, et land med 70 millioner innbyggere, men bare et snaut dusin krisesentere for mishandlede kvinner. Dette til tross for at en amnestyrapport i fjor hevdet at nær halvparten av alle Tyrkias kvinner har vært utsatt for vold i sitt hjem. Her burde det være et marked for de svenske ekstrem-feministene med andre ord? Vold i hjemmet har kanskje vært enda mer tabu, enda mer av en privatsak enn her i landet, men nå kan det se ut som om ting har begynt å skje. Paradoksalt nok så er det søppel-TV som har kommmet til unnsetning.

Talkshows på dagtid har etterlignet sine amerikanske forbilder. “Kvinners stemme” og “Du er ikke alene” har sluppet til kvinner og latt dem snakke ut om sin situasjon. I tillegg til at man har hatt innslag av “Reisesjekken” typen. Heldigvis for tyrkerne uten Helge Hammelow Berg (voff voff) . Dette har blitt umåtelig populært, det ene av programmene fikk noe sånt som 300 henvendelser daglig fra kvinner som ville snakke, mange har sett på, og dette har bidratt til at vold i hjemmet nå er noe man snakker om.
Det er ikke fullt så tabu lenger.

Programmene har også fått en god dose kritikk for at de er for sensasjonshungrige, at de ikke tilbyr noen løsninger på problemene de snakker om, og for at de ikke tar tilstrekkelig ansvar for de kvinnene som slipper til på skjermen. Kritikken er ikke helt på jordet heller, for i det siste har det vært enkelte episoder som har medført at programmene nå er tatt av lufta. Isik Birgul deltok på et av de siste showene, hun fortalte om hvordan hun hadde rømt fra sin voldelige ektemann for femte gang for å komme på showet å fortelle om sin situasjon. Hun hadde blitt tvunget til å gifte seg med mannen som hadde hatt to koner tidligere, også dem hadde blitt slått, for tyve år siden. Etter at hun hadde snakket ferdig returnerte Birgul til sin hjemby i den tro at hun og hennes fem barn ville få politibeskyttelse, men når hun gikk av bussen ble hun møtt av sin fjorten år gamle sønn som beskyldte henne for å ha vanæret familien. Deretter skjøt han henne fem ganger i hode og bryst. Isik Birgul befinner seg nå i koma. Sønnen og hans far er arrestert, man mistenker at det var far som fikk sønnen til å skyte.

En tragisk historie, men forhåpentligvis har disse programmene satt i gang noe som ikke så lett lar seg stoppe. Tyrkia er inne i en moderniseringsprosess, vi gjør gjerne det vi kan for dette prosjektet. Send Oddvar Stenstrøm til Istanbul, og la ham starte talkshow sammen med Ricki Lake og Jerry Springer. Det er på tide at de begynner å gjøre litt nytte for lønna!

Leave a Reply

%d bloggers like this: