Everything dies baby, thats a fact
Firdaposten har sin faste plateanmelder som stadig boltrer seg i spaltene med terningkast og mer eller mindre velformulerte produktomtaler. Fint det selvfølgelig, men sist lørdag ga han Bruce Springsteen seks øyne på terningen, og provoserer meg dermed til å måtte skrive en liten post.
Dere som har fulgt denne bloggen lenge vet at The Boss og jeg går langt tilbake i tid. Helt fra jeg litt sånn tilfeldig havnet i Drammenshallen samtidig med at mannen og hans E-Street-Band spilte der har jeg hatt ham med meg. Han leverte soundtracket til ungdomsårene mine, og jeg tror det er trygt å si at han har vært med og forme meg. At jeg ville vært en litt annen person uten ham. Så det sitter langt inne når jeg sier dette, men jeg tror det må sies nå:
Folk må faen meg skjerpe seg.
Seks øyne på terningen til Working on a Dream må bety at denne plata er på høyde med det beste han har gjort. Helt der oppe med Born to Run. Vel så god som Nebraska. Antagelig bedre enn både Darkness on the Edge of Town og The River.
Ja, i teorien er det vel mulig. Det er bare det at Working on a Dream ikke er i nærheten. Den er ikke en gang i nærheten av utspilte Born in the USA. Muligens er den omtrent på linje med de tafatte Human Touch og Lucky Day som ble dobbeltutgitt en gang på tidlig nittitall, men jeg er sannelig ikke sikker på det heller. Working on a Dream er…ja…det er synd å si det, men den er traurig som bare fy. Om ikke den er direkte dårlig, så er den ihvertfall likegyldig.
Vår lokale musikkguru er ikke alene heller. I Lyd og Bilde skriver Tor Aavatsmark om åpningssporet Outlaw Pete:
Det hele starter med den episke balladen om den lovløse Pete. Vi følger Pete gjennom hele livet, der han konstant er på flukt fra fortiden, er fortid han ikke kan flykte fra. Den mest politiske sangen på albumet, og inspirert av We Shall Overcome-perioden. Minner på mange måter om både Jungleland og Lost in the Flood, men musikalsk mer spennende enn sine to berømte forgjengere. Her slipper The Boss seg helt fri, med stadige temposkifter, et vell av instrumenter og over åtte minutter varighet. En av albumets definitivt beste låter!
Musikalsk mer spennende? Han har jo rappa verset fra I Was Made For Loving You, og selv om jeg kan være med på at dette er det beste sporet på Working on a Dream, men man kan da ikke seriøst mene at dette er musikalsk mer spennende enn Jungleland?!?
Resten av anmeldelsen er også full av panegyriske vendinger, og jeg er uenig i det aller meste av dem. Når Springsteen i tittelsporet synger ”The cards I’ve drawn’s a rough hand darlin’, I straighten my back and I’m working on a dream, I’m working on a dream…And our love will make it real some day” så er det mer Åge Aleksandersen enn Woody Guthrie over det. Så lenge vi holder om hverandre så går nok alt bra til slutt skal du se. Dette holder rett og slett ikke fra en artist, kunstner, poet, som presumptivt skal være blant de aller største. Kanskje den aller største i noen år på syttitallet.
Men det er lenge siden, og mannen som frem til og med Tunnel of Love ikke hadde gjort en eneste dårlig plate, har i de tyve årene som har gått siden da hatt store problemer med å lage en eneste plate som er skikkelig bra.
Greit nok, The Seeger Sessions er kanon den, mannen er jo fortsatt en formidler av format, men det er altså coverlåter. Når han prøver å lage noe selv går det i ball for ham. Jeg har forsvart The Rising som et absolutt hederlig forsøk på en reaksjon på 9/11, men jeg spiller den jo aldri. Jeg kan anerkjenne Devils and Dust som et godt forsøk på å lage noe med substans, men den griper meg ikke. Magic fikk jeg aldri noe tak på, selv om jeg nynnet på Radio Nowhere en uke eller to. Faktum er at på få unntak nær så har Springsteen vært middelmådig i 20 år nå.
Allikevel fortsetter pressen å hylle mannen. Hvilken annen artist får en plateanmeldelse over to sider i Dagbladet? Heldigvis blir plata på det nærmeste slaktet, men allikevel. Har Tom Waits noen gang fått en plateanmeldelse over to sider i Dagbladet? Patti Smith? Bob Dylan? Har Halvdan Sivertsen?
Ikke at jeg har noe i mot lange plateanmeldelser. Tvert i mot, men 997 av 1000 plateanmeldelser i Dagbladet er så korte at man likegjerne kunne klart seg med å droppe teksten og heller forstørre terningen bittelitt.
Det holder nå folkens. Springsteen er rett og slett ikke relevant lenger. Han har blitt en P4-artist. En som alle liker. Til tross for at han ikke lenger har noe særlig på hjertet. Han er ikke lenger noen talsmann for arbeiderklassen, den vanlige mannen i gata. Han er sikkert en bra fyr, lykke til på reisen og alt det der, men han bor ikke her omkring lenger.
Related posts:
Takk for at du setter ord på det mange av oss føler i disse tunge tider Hjorthen! Det er trist men det er sant. Jeg hører aldri på de siste platene hans. De er bare luft.
[Reply]
Hjorthen Reply:
February 4th, 2009 at 12:32 pm
Det måtte ut, og det er leit. Det eneste håpet er vel at alt som dør virkelig kommer tilbake?
Jeg lurer på om Springsteen hadde hatt godt av å degradere seg selv i studio, og hente inn Daniel Lanois, eller kanskje Rick Rubin? Noen som kan dra ham ut av trygghetssonen? Funka vel bra for Dylan som vel var enda lenger nede en stund?
Men det spørs…jeg er ikke sikker på om han har det i seg lenger. Formidlingen har han så klart, men kanskje ikke den kreative åren?
[Reply]
Jeg har satt på Working on a dream-plata på Spotify noen ganger nå og jeg griner nesten når jeg leser sitatene du har hentet fra diverse anmeldelser. Outlaw Pete skal være bedre enn Jungleland og Lost in the flood?! Ikke f…! De er ikke i nærheten en gang. Ingenting han har laget de siste par tiårene når Lost in the flood til knærne en gang.
Jeg føyer meg til det du sier, Bruce har blitt en ytterst kjedelig artist som ikke har laget noe materiale jeg gidder høre på på veldig mange år. Heldigvis laget han vanvittig mye bra før den tida – udødelige plater jeg gjerne hører om og om igjen. Jeg vil ha tilbake Bruce som ga meg gode grøss fordi tekstene traff rett i sjela mi, men den mannen tror jeg har forsvunnet inn i lykkeland.
[Reply]
Har ikke hørt plata en gang jeg. Men på generelt grunnlag har jeg sympati for plateanmeldere som gir etablerte artister sjansen hver gang framfor de som avfeier tjue år med f.eks Springsteenskiver med at de ikke er slik som de på søttitallet. David Bowies beste plate er for eksempel 1.Outside. Så det så
[Reply]
Så de skal få 6 på terningen fordi de fortsatt holder på?
[Reply]
Bowies eneste bra plate var Diamond Dogs. (ja, også Heroes da. Og Low , selvfølgelig..) Og Beatles var best i Hamburg. Dette er noe alle vet!
Springsteen kan godt få 6 på terningen han, en hederskar, men de siste platene hans er slappe greier likevel! Så de fortjener ikke 6′ere.
[Reply]
Vi er nok på linje der, Hjorten. Jeg har ikke Lucky Town en gang. Jeg slutta der, liksom.
Kunne godt tenkt meg en konsert eller to igjen, men når jeg nå først skal være nostalgisk så er det ikke noe som slår Nya Ullevi i 1985. (Oops, så gammel jeg er, da)
Dagbladet ga U2 Zooropa, (tror jeg det var) to øyne på terningen og en bekjent gikk bananas. Det gikk ikke an å gi U2 så dårlig! Det var jo U2! Men jo, det gjør det, alle kan ikke være geniale hele tida. De færeste faktisk.
[Reply]
Trygve Lundemo (gammel hederskar han også!) i Adressa er kanskje mer på sporet? Litt for mye fan til å si at den er direkte dårlig, men også avmålt kritisk. http://www.adressa.no/kultur/musikk/anmeldelser/article1234859.ece
[Reply]
jeg mente ikke at man automatisk skal gi folk gode anmeldelser (terningkast er uansett for sjimpanser), men at man må anmelde den den nye plata og ikke den forrige eller den for ti plater siden. Personlig synes jeg slaktingen av f.eks. Zooropa er et eksempel på det. Det finnes nok av dem som aldri vil finne samme glede i en ny Springsteenskive igjen som da de fant sin favoritt, da bør de rett og slett la noen andre anmelde den neste.
Når det er sagt er det ganske slitsomt med anmeldere som erklærer hver U2-skive som den beste noensinne også, så jeg blir nok aldri fornøyd.
[Reply]
Men jeg tror vel problemet er motsatt i Springsteens tilfelle, han får heller for mye kred basert på gamle meritter og gode konserter, heller enn for lite fordi han aldri blir den han var? Jeg tror ikke det er en sjel i verden som ville gitt seks øyne på terningen til Working on a Dream om den hadde blitt gitt ut av en artist man ikke hadde hørt om før.
[Reply]
Alt godt Reply:
February 5th, 2009 at 1:28 am
Akkurat! -Og det er lakmustesten ein må bruke på nye skiver våre gamle heltar kjem med. Eg har opplevd akkurat det same med Stevie Wonder, dei siste platene hans er dessverre ikkje mykje å samle på.
[Reply]
Så jeg er ikke den eneste som begynner å nynne på I was made for loving you… når jeg hører åpningssporet?
[Reply]
Denne posten gjorde i hvert fall at jeg bladde fram gammel Springsteen på Spotify og mimret litt til oppvask og middagslaging. Hurra!
[Reply]
[...] leste jeg bloggpost hos Hjorthen som muligens kun er interessant for Springsteen-fans, men les den gjerne uansett. Da jeg var circa [...]
Jøss. La gå at det kanskje går an å bli enige om visse kvalitetskriterier, men hvis person A mener at plate 1 er like bra som 2, og person B mener at 1 er mye bedre, kan da person B bare hevde å vite bedre? Er ikke dette smak, da? Samt nostalgi og hva som ble spilt da man var ung og musikk var magisk?
For øvrig er jeg enig med Fred Ut at Outside er en av Bowies beste plater, sammen med bl.a. Low og Heroes som tb nevner. Bruce Springsteen er for meg gudsjammerlig kjedelig musikk – nytt eller gammelt. Og da må det være sant!
[Reply]
Hjorthen Reply:
February 5th, 2009 at 11:46 am
I dette tilfellet: Nei
[Reply]
Apropos å rappe vers:
Jeg synes det var ganske morsomt at Bob Dylan fikk en hit (“Beyond the Horizon”) ved å plagiere hele “Red Sails in the Sunset”.
[Reply]
Dæven.
Musikk er subjektiv.
Den siste plata til Springsteen er faktisk ikke så enkel å sette seg inn i som man skulle tro.
Det ligger langt mer i den platen, enn det som møter deg etter et par kjapp lyttinger.
Akkurat som om Darkness On The Edge Of Town var en enkel plate å høre for første gang?
Nå sier ikke jeg at WOAD er bedre enn klassikerene, eller dårligere.
Springsteen plater tar lang tid å sette seg inn i. Mye lengere enn den har vært tilgjenglig.
Til dere som tror at Springsteen var best frem til Tunnel Of Love, sorry, dere har ikke filla peiling.
Takk gud for at Springsteen ikke har den samme håpløse innstillingen til livet som dere.
La WOAD spinne litt nå, Springsteen fortjener det.
Og til slutt, hvem er Bruce Springsteen? Seriøst hvem er denne mannen?
Nettopp, du forventet vel at ditt bildet av han skulle gjengies tvers igjenom WOAD, men så gjorde det ikke det. Fordi at ditt bildet av hvem Springsteen er, er feil. På tide å oppdatere seg, og høre på plate for det den er.
[Reply]
“Allikevel fortsetter pressen å hylle mannen. Hvilken annen artist får en plateanmeldelse over to sider i Dagbladet? Heldigvis blir plata på det nærmeste slaktet, men allikevel. Har Tom Waits noen gang fått en plateanmeldelse over to sider i Dagbladet? Patti Smith? Bob Dylan? Har Halvdan Sivertsen? ”
Herregud, hvor kørka er du? Har Halvdan Sivertsen solgt ut Valle Hovin 2X??? Er det 600 mesker i kø når Bob Dylan skal ha konsert? Bob Dylan solgte ikke ut Stavanger Stadion engang.
Patti Smith???? wtf? Spilte noen av disse artistene på innsettelsen av Obama? Har noen av de blitt engang spurt om å gjøre SuperBowl???
Det at ikke klarte å fatte Magic er vel pokker meg ikke annet en dine egne begrensingers feil?? Magic står igjen som en av de absolutt beste platene fra 2007, skjekk Internett.
WOAD, fått slakt stort sett over alt? Nope!!! faktisk ikke, Rolling Stone 5 av 5 stjerner, Mojo, NME.. flere av de tunge musikk magasinene gir plata svært gode skussmål… dog men noen svakere naturlig nok.
Dæven til og med Born To Run ble jo slaktet av enkelte når den kom ut.
Til slutt:
“Det holder nå folkens. Springsteen er rett og slett ikke relevant lenger. Han har blitt en P4-artist. En som alle liker. Til tross for at han ikke lenger har noe særlig på hjertet.”
Det i seg selv at du skriver om han gjør han relevant. P4 artist som nettopp vant Golden Globe for The Wrestler. Igjen gratulerer, med diplom for utskrevt idiot.
Helt ok å ikke like Springsteen, men for all del hold deg til fakta. Fantasi argumentene kan du holde for deg selv og bikja.
[Reply]
Hjorthen Reply:
February 5th, 2009 at 11:42 pm
At man selger ut Valle Hovin en gang eller to betyr ikke nødvendigvis at man fortsatt er relevant som artist. Rolling Stones trekker fortsatt fulle hus, men har ikke vært særlig interessante på plate på ganske lenge, selv om A Bigger Bang er morsom nok. Springsteen holder fortsatt mål live, så gå for all del å se ham, men på plate er han nå bare en ganske kjedelig popartist.
Popularitet er ikke noen god målsestokk på kunstnerisk kvalitet.
Og problemet er jo ikke at WOAD får slakt, problemet er at den blir genierklært litt for mange steder. Det er den faktisk ikke verdt.
[Reply]
Jens Wildman Reply:
February 6th, 2009 at 10:36 am
“At man selger ut Valle Hovin en gang eller to betyr ikke nødvendigvis at man fortsatt er relevant som artist”
Sant nok, men det er nok vanskelig å selge 80.000 billetter om man ikke oppfattes som relevant. Ta Police f. eks et av de gamle store bandene, men ikke relevant på noen som helst måte. De måtte avlyse Valle i fjor pga. for få solgte billetter.
Springsteen har gitt ut 5 plater, med 5 påfølgende turneer siden 2203, alle platene har jevnt over fått gode kritiker og solgt godt med plater. Alle konsertene er utsolgte.
Hvis ikke dette gjør han relevant på en generell skala, hva er relevant da?
Det at han ikke er relevant for deg, er helt ok. Men, ikke skriv at han er ikke er relevant i den store sammenhengen, fordi det er rett og slett feil.
[Reply]
Hjorthen Reply:
February 8th, 2009 at 4:15 am
Han er jo åpenbart relevant sånn rent popularitetsmessig, akkurat som Vassendgutane, Il Divo og Frøya også er relevante, i og med at de selger både plater og konsertbilletter. Men jeg tenker at Springsteen ikke lenger lager musikk som er relevant sånn rent kvalitetsmessig. Den henvender seg ikke lenger til folk på samme måten som han gjorde på sitt beste. Den handler ikke egentlig om noe lenger. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg at noen om fem år, ti år, kommer til å si “Working on a Dream, det er en bra plate dere, den definerer en periode av livet mitt, forandret meg, gjorde meg til en litt annen person enn den jeg ellers ville vært.”
Springsteens beste plater har den kraften, han hadde språket, og da tenker jeg også på det musikalske språket, til å formidle følelsene til vanlige folk. Enten det nå handlet om romantikk, lengselen bort, eller forhold som går i oppløsning. Den kraften har han bare unntaksvis vist glimt av de siste 20 åra, og derfor er han heller ikke relevant. Kunstnerisk. Han er bare en vanlig artist som gir ut popmusikk som vi sikkert kan holde på å diskutere herfra til påske om holder mål eller ikke.
Og jeg mener ihvertfall at Working on a Dream ikke holder mål.
Lurer på hva en utskrevt idiot egentlig er for noe
[Reply]
Hjorthen Reply:
February 6th, 2009 at 1:11 am
Litt usikker, men kan det være en kvinnelig horekunde, tatt med buksene nede?
[Reply]
Jens Wildman Reply:
February 6th, 2009 at 11:41 am
Bingo!
[Reply]
Imponerende med folk som er nødt til å skjelle ut folk fordi de ikke mener nøyaktig det samme som en selv. Men likevel… “utskrevt” idiot bør adopteres.
[Reply]