web analytics

Ikke bare pleie og omsorg

rehabEldreomsorgen har fått mye fokus så langt i valgkampen, på nyhetene tidligere i uka kunne vi se både Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Bjarne Håkon Hanssen og selveste Gro Harlem Brundtland på sykehjem for å fortelle om hvor fortreffelig alt blir hvis vi bare gir stemmen vår til akkurat dem denne gangen. Ikke nødvendigvis så galt det, med eldrebølgen nært forestående trengs det både flere folk, og flere sykehjemsplasser. Ikke minst trengs det et kvalitetsløft, en rapport fra Econ og Norsk Sykepleierforbund peker på at bemanningen og ikke minst mangelen på fagfolk gjør at mange eldre rett og slett ikke får den hjelpen de har krav på i dag.

Så kanskje skulle man begynne der, gjøre det ordentlig for dem som har plass i dag, heller enn å love bort sykehjemsplasser til alle som trenger det, hva nå det løftet egentlig innebærer?

Men selv om det er viktig med gode sykehjem og tilstrekkelige plasser, så er det kanskje enda viktigere å sørge for at de eldre ikke trenger sykehjemsplassen. Dette elementet har så langt vært fullstendig fraværende i valgkampen.

Gang på gang hører man politikere snakke varmt om rehabilitering, men når det kommer til stykket følges det sjelden opp med penger. Dagbladet skriver i dag at Riksrevisjonen i en rapport anklager kommunene for å forsømme eldre og funksjonshemmede gjennom å nedprioritere fysioterapien. Det er færre fysioterapiårsverk pr. innygger i kommunene i dag, enn det var i 2002. Dette til tross for at det er langt billigere å forebygge og rehabilitere, slik at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, enn det er å tilby dem en institusjonsplass.

For det er jo slik at vi alle ønsker å bo hjemme så lenge vi kan. Sykehjem er siste utvei, og alle er tjent med at den utveien utsettes så lenge som mulig.

Hvorfor det er slik handler nok dels om manglende kunnskap, dels om tyngdekraft. Politikere flest har ikke den nødvendige fagkunnskapen, og de har ikke krefter til å stå i mot tyngdekraften fra medienes evige fokus på sykehjemmenes tilstand. Mediene har heller ikke fagkunnskapen, og dessuten er det mye lettere å lage en sak på uverdige forhold på det lokale sykehjemmet, det ser gjerne verre ut der, enn det er å lage noe på en forebygging som er ikke-eksisterende, eller en rehabilitering som ikke er så god som den kunne ha vært. Enda konsekvensene av det siste kan være minst like ille. Opplagstallene og oppmerksomhetens tyngdekraft sørger for at fokuset settes der sensasjonene synes lettest.

Dessuten er det selvfølgelig slik at det jobber så ufattelig mange flere mennesker med pleie og omsorg enn det gjør med rehab og forbygging. Stoltenberg lovte altså nye 12 000 årsverk i pleie og omsorg nylig, i tillegg til de 10 000 han lovte, og ifølge KS også leverte, ved forrige valgkamp. Og det jobbet folk i eldreomsorgen før 2005 også, totalt ifølge SSBs KOSTRA-tall er det i 2008 over 121 000 årsverk innen kommunal pleie og omsorg.

På institusjoner rundt om i Norge i dag er det totalt 357 årsverk knyttet til eldre og funksjonshemmede.

Tallene er ikke sammenlignbare, for all del, men det viser allikevel med stor tydelighet at når vi tenker eldre, så tenker vi pleie og omsorg. Det er dit de store pengene går. Jeg tror vi er nødt til å vri den tankegangen i langt større grad over på forebygging og rehabilitering.

Som forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Eilin Ekeland, sier til Dagbladet: – Jeg har en opplevelse av at andre tjenester i kommunen bare vokser og vokser, og at det er et utømmelig behov, mens andre tjenester blir helt glemt.

Her gjelder det altså å få vridd fokus, men sannelig om jeg vet hvordan. Eller om det i det hele tatt er mulig?

9 Comments

  • 16 August, 2009 - 12:25 pm | Permalink

    Det er jo komplisert og har mange hoder, dette “uhyret” (håpløst begrep i sammenhengen, menmen).
    Det er kanskje ikke mange nok i pleie og omsorg, men det MÅ mer folk inn i rehabilitering og forebygging, og det må skje en dreining folkehelsemessig. Folk må trene mer, spise riktigere, holde seg unna røyking og begrense alkoholinntaket til innenfor det akseptable. Det vil hjelpe, det vil føre til at færre trenger sykehjemsplasser, pleie og omsorg. Så “enkelt” er det, lissom. Men, det gjør seg jo ikke i valgkamp.

    • Hjorthen
      17 August, 2009 - 11:59 pm | Permalink

      Så enkelt, men allikevel så alt for vanskelig. Det er lettere å tilby, og folk vil vel heller ha også, piller enn trening? Og så skal man selvfølgelig også passe seg for en alt for stor grad av helsemoralisme da, men effekten av trening er så god at man nok burde øke satsingen betraktelig på det området. Treningsstudio på blå resept? Skattafradrag for utgifter til trening? Kan godt hende det ville lønne seg ganske kjapt?

  • 16 August, 2009 - 12:26 pm | Permalink

    PS: og så må folket ha tilgang på mangfoldige kulturopplevelser, for da blir folk lykkelige, og det er utrolig sunt å være lykkelig.

    Jeg har talt 😛 !

    • Hjorthen
      18 August, 2009 - 12:01 am | Permalink

      Jepp, og eldre må gjerne få et mer variert kulturtilbud. Det er ikke sånn at man nødvendigvis begynner å like trekkspill selv om man har fyllt 75.

  • Kristine
    18 August, 2009 - 12:31 pm | Permalink

    Er selv fysioterapeut og jobber i kommunehelsetjenesten. Jobber heldigvis i en kommune hvor de høye herrer har forstått at rehabilitering er viktig, og har bl.a. satt igang et hjemmebasert rehabiliteringsteam. Likevel er det mangel på forebygging – og det er her det er penger å spare! Har håp om at den nye samarbeidsreformen til Bjarne Håkon Hansen skal lage vei i vellinga. Må bare til slutt komme med et lite hjertesukk ang sykehjem…de aller fleste eldre vil ikke på sykehjem, så hvorfor skal man kun satse på dette? Jeg mener veien å gå er og bygge flere bofellesskap hvor eldre kan bo alene, men likevel ha tilsyn 24t i døgnet og omgås andre.

    • Hjorthen
      18 August, 2009 - 11:21 pm | Permalink

      Jeg har ikke så mye tro på reformen til BHH, selv om det er noen gode tanker der. La oss håpe at jeg blir overrasket!

      Ellers så er det riktig det du sier, 80 prosent av de eldre vil bo hjemme, og det er vel faktisk bare noe sånt som 25 prosent av de eldre som havner på sykehjem også?

  • 14 October, 2009 - 4:11 am | Permalink

    har selv hatt et langt opphold på sykehjem.erfarte vel at eldre sjelden dør av sine sykdommer,men av sine medisiner kombinert med ernæringsfattig kosthold.litt usakelig kanskje,men det forekom at lårbensbrudd eksempelvis som ikke ble fulgt opp med fysio.,eller at behandlingen kom altfor sent igang,ble pasientens bane etterhvert.helt horribelt sentralkjøkkenmat med bra utseende uten ærnæringsverdi.med få unntak kun mettet fett ihjelkokte grønnsaker,fint brød tilsatt konditorfarge m.m. ikke et stygt ord om kokker eller kjøkkenpersonell,de jobber under harde økonomiske rammebetingelser og får ikke anvendt sin fagkompetanse eller kreativitet. få tilbake institusjonskjøkkenet. skulle bare mangle.hvorfor skal de eldste bli servert dendårligste maten? sign.åsm.

    • Hjorthen
      14 October, 2009 - 11:27 pm | Permalink

      Eldreomsorgen har mange virkeligheter, dette er en av dem, men det er ikke den eneste. Det er nok en del forskjeller ute og går fra kommune til kommune, og hvis jeg nå skal legge de kommunene jeg har hatt et visst innsidekjennskap til grunn, så står det ganske så bra til i tre av fire kommuner. Men det er min virkelighet.

      Dilemmaet med medias dekning av eldreomsorgen er at de er nødt til å gripe fatt i saker som det du beskriver her, men helst gjøre det på en måte som sikrer at inntrykket av at dette er den eneste virkeligheten i eldreomsorgen fester seg i folket.

      Jeg synes ikke de er så veldig flinke til å finne den balansen.

  • 14 October, 2009 - 4:31 am | Permalink

    åsm.igjen. glemte noe vesentlig i inlegget ovenfor….. pleiepersonalet ved hjemmet gjorde så langt jeg kan bedømme en utmerket og hjerteli innsats. de jobber også under vanskelige remmebetingelser.de gjorde at oppholdet ble veldig levelig…..åsm.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: