web analytics

Hjorthen lager mat: Scampi og greier

Scampi og greier
Scampi og greier

Bloggen fyllte fem år i går, og jeg skulle gjerne sagt at det ble feiret med en god middag, men det ville være en liten løgn. På menyen sto det en helt vanlig kjedelig torsdagsmiddag bestående av litt rester herfra og derfra. Spisbart, men ikke noe mer.

Så dette er ikke torsdagens middag, den er fra forrige lørdag hvis jeg ikke husker feil, og egentlig skulle jeg vel postet dette i går, men det rakk jeg ikke. Men skit i det, vi later som om det fortsatt er torsdag, at dere er på besøk for å feire bloggens femårsdag, og at jeg har tatt kontroll over kjøkkenet. I dag har jeg nemlig tenkt å servere scampi og greier.

Scampi er flertallsformen av scampo, det italienske navnet for sjøkreps, den er også kjent som Dublin Bay-reke, eller som langoustine på fransk. Kjøper du scampi i USA eller Storbritannia kan det hende du bare får reker, for der er scampi et ord som beskriver en måte å tilberede en rett på, heller enn selve krepsen. Spør du en brite og en amerikaner om scampi så vil de imidlertid tenke på to forskjellige retter, men alt dette trenger du ikke tenke på. Jeg snakker nemlig om Nephrops norvegicus her, selveste sjøkrepsen, og jeg kaller den scampi uansett om det er en eller flere, og uansett hva de gjør med den i resten av verden.

Men for min del må du gjerne kalle den hva du vil altså. Jeg er grei sånn.

Det er en ting som er greit å vite om scampien, og det er at den er en slu og utspekulert faen. Den er manipulativ som få, og den liker ikke å bli spist. For å unngå å havne i magen på en feit nordmann på nesten hundre kilo har scampien klart å plante et rykte om at moderne scampi-produksjon skader miljøet, og at det florerer med slavehandel og uverdige forhold for dem som jobber med scampiproduksjonen.

Dette er det nok best å ta med en klype salt, og kanskje en loffskive med godt smør. For hva skjer om du tar en pose med scampi fra frysedisken på Eurospar, oppsøker butikksjefen, slenger scampiene i bordet og krever svar på om disse scampiene er dyrket på en måte som ikke skader verken miljø eller arbeidere?

Jo ganske riktig: Butikksjefen aner ikke hva du snakker om.

Løgn og bedrag altså. Selvfølgelig ville butikksjefen visst det om scampiene i frysedisken hans var plukket av arbeidere som var låst inne uten mulighet til å komme seg verken inn eller ut, og ble slått med bambusrør om de forsøkte å rømme!

Spis altså scampien med god samvittighet, og når du tenker på hvor billig den var så kan du smile litt ekstra godt i skjegget, og så kan du tenke på at du var for smart til å la deg manipulere av en liten scampifaen som ikke vil bli spist, og nesten begynne å le.

Men la oss komme i gang med oppskriften. Dette trenger du:

Scampi så klart, de jeg kjøpte fant jeg i frysedisken, og de var kokt på forhånd.
1 Rød paprika
Hvitløk, så mye du tør
Hvitvin, et par desiliter i maten, resten i kokken, tyven, hans kone og hennes elsker.
Olivenolje, til steking.
Mel, til å dyppe scampiene i før steking.
2 Tomater
1 Sitron
Smør,
tre spiseskjeer.
Persille, littegrann til pynt på toppen.

Husk på at scampien ikke er til å stole på. Den er full av triks, og vil gjøre alt for å unngå å bli spist. Ofte vil den prøve det gode gamle frossen-trickset. Det vil si at når du har kommet hjem fra butikken, og åpner scampiposen, så vil du ofte kunne oppleve at scampien er kaldere enn kona på en ukedag. Men ikke la deg lure.

Legg heller scampien på et kjøkkenpapir, og vent litt og se hva som skjer. Scampien er tålmodig, den gir seg ikke med det første, så du må være standhaftig. Du må stirre scampien i senk. Være coolere enn den, uansett hvor lang tid det tar. Kom igjen, du klarer det. Smør deg med tålmodighet så vil du se at scampien blir bløtere og bløtere å ta på. Den var ikke frossen allikevel, det var bare et knep!

Her ligger den sleipe scampien og later som den er frossen
Her ligger den sleipe scampien og later som den er frossen

Mens du venter på at scampien skal bryte sammen kan det være lurt å bruke dødtiden på preparering. Finn frem den røde paprikaen og hvitløken.

Hvitløk og paprika. Har du blåbær også kan du synge scampi i rødt hvitt og blått
Hvitløk og paprika. Har du blåbær også kan du synge scampi i rødt hvitt og blått

Kutt paprikaen i biter, ta så mange hvitløksfedd du gidder å kutte opp, og gjør det samme med dem. Når du er ferdig med det kan du finne frem en suppetallerken, og slenge litt mel opp i den.  Ta så et par tomater, og hakk dem i biter.

Faktorenes orden er så langt fullstendig uvesentlig, føler du deg gæren må du gjerne kappe opp hvitløken først, og ta melet i bollen til sist. Jeg bryr meg i hvert fall ikke.

Når du har klart å få scampiene til å bryte sammen og tilstå at de ikke er frosne allikevel kan du sette på plata på middels varme, slenge oppi litt olje, og begynne å steke paprika og hvitløk i en stekepanne.

Sjå kor fin og raud paprikaen er! Ein paprika er alltid rød,alltid rett. Når den ikke er grønn eller gul da. Men da tar den feil.
Sjå kor fin og raud paprikaen er! Ein paprika er alltid rød,alltid rett. Når den ikke er grønn eller gul da. Men da tar den feil.

Mens dette står og surrer på medium til lav varme så tar du scampien bestetemt i halen og dypper den godt i melet. Legg dem på vent til du har dyppet alle sammen. Da skal kjøkkenbenken din se ut som en variant av dette her.

Her er det noe som ikke stemmer?
Her er det noe som ikke stemmer?

Hakket tomat, og melkledd scampi i skjønn forening.

Men den skarpe observatør har allerede lagt merke til at deres gode kokk har gjort en liten tabbe her. Jeg har nemlig glemt å plukke av halen til scampiene. Ingen stor krise, men det er klart best å gjøre dette før man kommer så langt som til å dyppe dem i melet.

Til mitt forsvar kan det sies at jeg spurte Flopsy om det var nødvendig å rense scampiene før middag, og hun sa nei, men i så fall må det også sies at hun ikke visste hva jeg planla å lage, og hadde hun gjort det hadde hun nok svart annerledes.

Jeg må altså ta den feilen på egen kappe, men det er greit, det kan vel være greit for dere lesere å få se at selv jeg altså er menneskelig. Det hender innimellom at også jeg gjør ørsmå tabber.

Men tilbake til oppskriften. Skru opp varmen på plata, og sleng scampien og tomatene opp sammen med paprikaen og hvitløken. La dette surre til scampien blir rosa, det skal ikke ta mer enn 5 minutter, kanskje klarer du det til og med på 3 minutter. Hvor mange 100-metere klarer Usain Bolt å løpe på den tiden tro?

Nå er tiden kommet til å hive på med vin. Sleng på et par desiliter, og ta deg en god støyt selv. Så tar du en sitron, deler den i to, og skviser ut saften fra den ene halvparten over stekepanna.

scampi3

Jeg kjørte på med saften fra begge de halve sitronene, og det ble nok en liten tøtsj for mye. Jeg tipper en halv er perfekt, men er du i tvil så kan du ta den ene halvparten først, smake, og trenger du mer så tar du den andre også.

Men dette er vel elementært for en mesterkokk som deg.

Vinen er forresten en Maubet, den er tørr og fruktig, og ganske god til å være hvitvin. Siden den er husets vin på hotellet regner jeg med at den ikke er avskrekkende dyr heller, men det billigste er selvfølgelig å få den, slik som jeg har gjort.

Sleng forresten også tre spiseskjeer med smør opp i panna, og så kan dette få stå og koke til sausen begynner å tykne. Det tar sånn ca fem minutter. Akkurat nok til å drikke resten av vinen.

Dryss så over litt persille, og server med loff og litt salat.

Den observante leser vil registrere at jeg glemte hele persillekvasten
Den observante leser vil registrere at jeg glemte hele persillekvasten

Og så er det bare å vente på applausen, og sjansen for at den vil oppstå ved første munnfull er ganske stor. Særlig hvis du passer på å smake til retten med litt salt, pepper, og hva du ellers måtte ha av passende krydder i krydderhylla.

Gratulerer med dagen Bloggen!

8 Comments

  • tb
    28 August, 2009 - 8:30 am | Permalink

    Takk for maten og gratulerer med dagen. 🙂
    Scampi er nammenamm.. minimalistisk alternativ: en kilo rå scampi, legges på bakepapir på plate, dryss over finrevet parmesan, sterk chilli/chilliolje og en dæsj lime, inn i varm ovn, ut etter to, tre minutter. Servers med ris og/eller loff, og godt avkjølt champagne/musserende..

    • Hjorthen
      28 August, 2009 - 8:50 am | Permalink

      Den prøver jeg neste gang!

  • 28 August, 2009 - 8:52 am | Permalink

    Her flesker du til med bilder! Veldig bra. Tar du requests?

    • Hjorthen
      28 August, 2009 - 9:00 am | Permalink

      Måtte jo rette opp glippen fra Lice and Cully, og bildene ble jo så fine!

      Requests? Kan jeg aldri tenke meg, men kjør på!

  • 28 August, 2009 - 1:09 pm | Permalink

    Da ønsker jeg meg bildeblogging av hvordan du steiker biff. Jeg tror du er skikkelig dårlig på det.

    • Hjorthen
      29 August, 2009 - 3:37 pm | Permalink

      Haha, det finnes ikke den ting jeg ikke er i stand til å gjøre skikkelig dårlig. Biffsteking er vanligvis Flopsys domene her i gården, men jeg skal legge meg ønsket på minnet og se hva jeg kan få til etterhvert.

  • 29 August, 2009 - 7:01 pm | Permalink

    Hurra!

  • Pingback: Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Hjorthen lager mat: Kylling med forvokste rekejævler

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: