Hjorthen tar valget: Arbeiderpartiet
Jeg har et anstrengt forhold til Arbeiderpartiet. For å si det mildt. Det er noe irrasjonelt over det, egentlig burde Arbeiderpartiet vært et hett alternativ for meg hver gang det var valg, de er et parti i sentrum, solide, med en helhetlig politikk. De har erfaring i å styre landet, og man kan jo ikke si annet enn at det stort sett har gått ganske greit. Allikevel så er bare tanken på å putte en stemmeseddel med Arbeiderpartiet på, nok til å få meg til å føle meg litt som en vampyr på sydenferie uten solbrillene sine. Det klør og svir i hele kroppen.
Men hvorfor er det slik?
La gå at det etterhvert er flere italienere i italiensk salat enn det er arbeidere i Arbeiderpartiet, men det er jo bare sånn det er. Det finnes antagelig kjeivhendte folk i Høyre også, uten at det har hindret meg i å stemme på dem flere ganger.
Nei, jeg tror det først og fremst må være at Arbeiderpartiet er så dørgende kjedelige. Å ha en Ap-regjering er omtrent like spennende som når Rosenborg vinner Tippeligaen tretten år på rad. Jada, det er trygt og godt, bra for norsk fotball var det nok også, men fankern heller da, for alle oss med skjerf i andre farger så ble det kjedelig etterhvert. Særlig frustrerende var det de årene Rosenborg slet litt i starten, bare for å kjøpe de beste spillerene til konkurrentene i sommerferien.
Og sånn er det jo med Arbeiderpartiet også, de er ikke seine om å rappe sakene til konkurrentene. Enten det nå handler om å stjele klærne til Høyre mens de bader, være tøffere mot asylsøkere og skumle islamister enn Frp, eller om å lansere en eldreplan som sin egen, selv om det egentlig handler om et forlik med Krf, Venstre, og regjeringspartnerene SV og Sp, som Krf og Laila Dåvøy tok initiativet til, og Ap måtte slepes inn i.
Passende nok så ville jo Jagland i sin tid ha Nils Arne Eggen med i arbeidslaget som skulle bygge det norske hus.
En annen sak som gjør det vanskelig for meg å stemme på Arbeiderpartiet er alle de fæle Ap-politikerene. Ingen partier har like mange politikere som jeg kunne tenke meg å slippe en ambolt i hodet på enn Arbeiderpartiet. Bjarne Håkon Hanssen er den verste av dem alle, men den veien der orker jeg ikke en gang gå nedover nå. Jeg vil ikke ødelegge Ap-titten.
Men det må da finnes noen grunner til å stemme Arbeiderpartiet? Ja? La oss se hva de skriver på sin egen nettside om akkurat det.
Skal vi se: Arbeiderpartiet vil ha alle ut i jobb, samhandle helsevesenet, innføre verdighetsgaranti i eldreomsorgen, ha mer kunnskap i skolen, og øke satsningen på vei og jernbane. Det er topp fem, dessuten dukker det opp noe greier om klimaendringer, fattigdom og solidaritet. Dette i sterk kontrast til alle de andre partiene som vil ha folk ut av jobb, avhandle helsevesenet, ha en mer uverdig eldreomsorg, mindre kunnskap i skolen, og i hvert fall ikke bygge mer vei eller jernbane.
Aaaaargh, jeg er så lei av dette valget at jeg blir dårlig, tror jeg må ta en telefon til Snåsakaillen.
Den store forskjellen på en Ap-regjering, og en borgerlig regjering, er vel helst synet på privatisering. Ap er ikke helt fremmede for å slippe til private, men bare som et supplement. Konkurrentene på høyresiden snakker fortsatt om valgfrihet, og vil åpne opp for private i helse, omsorg, skole, i en helt annen grad enn det Ap ønsker. Den gamle Ap-kjempen Reiulf Steen uttalte nylig at dette valget blir en folkeavstemming om hvorvidt vi skal ha en velferdsstat eller ikke. I så fall stemmer jeg nok på velferdsstaten, men om jeg stemmer på Ap?
Nei det tviler jeg på.
Related posts:
Arbeiderpartiet truer med velferd. De har liksom tatt monopolet på det, de.
Er du ikke for AP er du mot velferd.
Du snakker om Reiulf. Bjarne Håkon gikk ut å sa nylig at eldreomsorg er så komplisert at private ikke kan klare det.
Dette til tross for at private klarer dette fint i andre land.
Hva er det egentlig Bjarne Håkon da sier ? At norkse private er inkompetente ? Dumme ?
Eller kan det være at AP lovte å ordne eldreomsorgen i valgkampen 1985 (!!) og fremdeles dukker det opp skandaleoppslag.
Tipunktsprogrammet til AP nå innheolder punkter som “Variert kosthold”.
At det må være et punkt i år betyr egentlig hvor kort de har kommet på disse nesten 25 år.
Ok – de har ikke styrt hele tiden, men det er lov å bruke hue.
AP syns det var fint med hjelp fra de private når de skulle ha full barnehagedekning.
Når det nå er nådd diskuteres det om det skal kuttes i støtten til de private. De må jo vekk før det skjæres i de offentlige mener de.
Altså : De vil ha hjelp fra private når de trenger det og ta liv av dem når jobben er gjort.
Om du eller jeg skulle bruke penger på å starte en bedrift som skulle være med på et slikt løft, kan vi da regne med AP når målet er nådd ?
Eller vet vi da at de kommer til å slå oss konkurs og vi taper investeringen vår ?
AP passer på sine egne, de.
Fokus på å gjøre folk friske er ikke der. Fokuset er på HVEM er det som skal gjøre folk friske.
Noe jeg personlig hadde driti i om jeg var syk. Da ville jeg hatt hjelp fort, uansett hva arbeidsgiveren til legen heter.
“Flere mennesker inn i omsorg”. Det kan vi få på dagen. Det er så mange sykepleiere som jobber stillingsbrøker og som vil jobbe mer.
La dem det og vi kan få 15-20% flere sykepleiertimer med en gang! Ikke nye hender, men bruke de som er der. Dette gjøres ikke!
AP passer på sine egne, de har feil fokus og dette løser ikke oppgaver.
Se bare på andre land.
[Reply]