web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Ødelegger nettet debattklimaet?

Det er ingen tvil om at internett er i ferd med å forandre måten vi lever på. På godt og vondt. Tidligere denne måneden lagde Telegraph en liste over 50 ting som er i ferd med å bli ødelagt av internett. Som f.eks konsentrasjonen, den står det ikke så bra til med. Etter at vi lærte oss å bruke faner i webleseren switcher vi så hurtig fra den ene siden til den andre at vi ikke lenger er i stand til å konsentrere oss om noe som helst i mer enn tredve sekunder av gangen. Det kan være noe i det, jeg orket i hvert fall ikke å lese alle de femti punktene før jeg var på vei videre på veven. Men jeg festet meg ved Telegraphs første punkt på lista.

Telegraph mener nemlig at internett er i ferd med å frarøve oss kunsten å være uenig på en høflig måte. Avisen skriver at internett med sikkerhet har gjort tonen i debatter skarpere, og at man i deler av bloggsfæren ikke er i stand til å møte meningsmotstandere på en ordentlig måte, alle som er uenige må ha en agenda.

I SvD følger Johan Wennstrøm opp dette poenget. Han ser til USA og stemningen rundt Obamas forsøk på å få igjennom en helsereform, og gir nettet skylda for den hatske tonen. Han skriver at dette er en utvikling vi må se opp for. At den gode politiske samtalen synes å bli sjeldnere. At mangelen på høflighet, respekt, vilje til forståelse og meningsutveksling fører til at debatten låser seg, og at den reflekterte samfunnsdebatten undermineres. Lignende utspill har vi også hatt her i landet med jevne mellomrom. Debatten på internett er en kloakk, det er den seriøse debattens endestasjon. Noen ønsker seg forhåndsredigering av nettavisenes kommentarfelt og debattfora for å sikre en saklig tone, og et visst nivå på debatten.

Det kan være en riktig observasjon at tonen har blitt skarpere de siste årene. I USA er det åpenbart, her hjemme er det tydeligst når vi snakker om innvandring, asylsøkere og kriminalitet, og internett har kanskje litt av æren, men jeg er ikke sikker på om nettet skal få det hele og fulle ansvaret.

Allerede på 60-tallet oppdaget man at kontroverser og konfrontasjoner selger. Joe Pyne hadde sitt eget program både på radio og på TV der han inviterte f.eks Ku Klux Klan, American Nazi Party, og følgere av Charles Manson på besøk. Han fornærmet gjester og innringere, og kvidde seg ikke for å gjøre narr av utseende eller handicap. Standardlinjen var ”gå og gurgle med barberblader”, mens han en annen gang skal ha bedt en gjest om å ta ut gebisset, sette det inn baklengs, og bite seg selv i strupen. Han gjorde narr av hippier, homoer og feminister, støttet Vietnam-krigen, og var mislikt av kritikere og Anti-Defamation League for sin konfronterende stil, og sine tirader som ikke akkurat var politisk korrekte. Og folk flokket seg rundt radioapparater eller foran TV-skjermen, eller ringte inn for å skjelle ut og bli utskjelt selv. Siden har det dukket opp en lang rekke med mediepersonligheter som fører arven fra Pyne videre. Som f.eks Jerry Springer, som har holdt sitt show gående siden 1991. På sitt største var Springer større enn Oprah Winfrey en liten periode rundt 1997, omtrent samtidig med at internett virkelig begynte å ta av.

Opphetede diskusjoner oppsto ikke med internett. Vi mennesker liker å diskutere, og noen ganger går det hett for seg. Under valgvaken tidligere denne måneden var jeg flue på veggen i en hotellobby der noen middelaldrende menn hadde samlet seg for å se om det ble regjeringsskifte eller ei. Etter hvert som det ble klarere og klarere at de rød-grønne ville beholde kontorene sine ble diskusjonen mer og mer høyrøstet. Særlig en av karene ble stadig hissigere. Han ga uttrykk for et voldsomt sinne mot ”Oslo-folka”, helsevesenet, og etter hvert også de som satt rundt ham som ikke hadde stemt på Fremskrittspartiet. Ved et par anledninger trodde jeg det skulle utarte til håndgemeng, men han holdt seg heldigvis til ukvemsord og bannskap.

Slike diskusjoner er ikke noe nytt, de har vært her hele tiden men da utenfor offentligheten. Nå finner vi dem overalt, på blogger, i nettavisenes kommentarfelt, aldri mer enn et tastetrykk unna. Det er ikke alltid like pent, argumentene ikke like solide eller velfunderte, men jeg tror det kan være nyttig allikevel jeg. Politikere, akademikere og journalister trenger kanskje av og til å minnes på at ikke alle er like dannede og velformulerte som Jonas Gahr Støre?

Og på nett kan man i det minste ta til motmæle uten å risikere juling.

18 Comments

  • 18 September, 2009 - 8:26 am | Permalink

    Flott artikkel, jeg tvang meg selv gjennom den like etter å ha lest om 30-sekunder-konsentrasjonen. Jeg kan flott plasseres i den gruppen.

    Debatter er underholdende, men jeg syns det er trist når det kommer usaklige og uresonnerte argumenter fra – gjerne anonyme – folk.

    Jeg er forsiktig med å si min mening på nettet da jeg går ut med navn, og for meg er det noe alle burde gjøre. Da holder man gjerne igjen, eller så brenner man virkelig for en uenighet, og da er det gjerne greit, sålenge det ligger en tanke bak det.

    Som et sidespor kom jeg til å tenke på Tellarites fra Star Trek-universet. Tenk deg tiden da de oppdaget noe tilsvarende internett 🙂

    The Tellarites were described by Sarek in “Journey to Babel”, as being argumentative, not to make a point, but simply to argue. Hailing from Tellar Prime, they built a trade empire for dozens of light-years around their homeworld, by both hard negotiation and combat.

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:33 am | Permalink

      Ja, problemet med de anonyme er jo at de ofte hopper fra sted til sted, lirer av seg en lekse, og kommer aldri tilbake for å svare på eventuelle motforestillinger. De gidder man ikke bruke tid på. Om de bare hadde valgt seg et nick, og faktisk vært interessert i å snakke om sakene så hadde det vært en helt annen sak.

  • 18 September, 2009 - 8:44 am | Permalink

    Fin refleksjon på en morsom artikkel (det var ikke alle de 50 punktene i Telegraph som var like dype ;)).

    Jeg vet ikke om debattklimaet har blitt hardere – vi husker jo den infame debattutvekslingen mellom Gro og Kåre, når var det da – tidlig åttitall? Og sammenlignet med leserinnleggene i avisene, vel.. Men noe har skjedd. Det har f.eks blitt legitimt å ha en sms-spalte i lokalavisa der alle og enhver kan kaste ut de merkeligste beskyldninger anonymt. De sure kommentarene på internett kommer ofte også anynomt. Enkelte aviser har gått over til at de ikke godtar leserinnlegg som sendes inn anonymt i papirutgavene. Kanskje trenger vi noe lignende på internett?

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:29 am | Permalink

      Det nye er vel at media har funnet ut at “vanlige folks” meninger er godt stoff, dermed får vi sms-spalter, muligheten for å sende inn tektmeldinger og ringe inn budskap til Tabloid, og muligheten for å kommentere på avisartikler. Om det har noen effekt på det generelle debattklimaet vet jeg ikke, men jeg tror det har vært en faktor i den debatten som omhandler innvandring og integrering. Meningene har alltid vært der, Børretzen snakkesang vel om å dumpe pakistanerene ved Færder allerede på syttitallet? Men nå er disse meningene overalt, og nettet skal nok ha litt skyld for det? Men også mediene som slipper dem til.

  • tb
    18 September, 2009 - 11:09 am | Permalink

    Nettet har sjølsagt ikke gjort debatten til en kloakk. Men nettet er veldig godt egnet for kloakk også, sørger for å spre dritten til mange, mange flere, og tiltrekker seg dermed også enda flere kloakk-produsenter? Og det gjør vel også at spiralen gjør noen flere omdreininger, det blir stadig mer legitimt å bruke sterke, “folkelige” “argumenter” også¨i edru tilstand, utenfor stambordet på puben? Det blir ikke lenger nødvendig en gang å prøve å holde en debatt på et sivilisert plan, fordi det er legitimt å gjøre det på den usiviserte måtenm og kalle meningsm, for Lommemannen også i andre og mer offentlige sammenhenger enn f.eks en gjeng i en hotell-lobby…

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:16 am | Permalink

      Jeg er litt splittet her, for jeg mener jo at det er rikitg at kloakken på nettet har bidratt til å gjøre usiviliserte ytringer mer stuerene også i andre sammnhenger, og på den ene siden så synes jeg jo det er dumt. Men på den andre siden så tror jeg også det kan være nyttig at det tydeliggjøres for politikere, journalister, akademikere og hyperaktive bloggere hvordan en ganske stor del av befolkningen tenker. Eller evt. ikke tenker da.

  • nessie
    18 September, 2009 - 11:46 am | Permalink

    Konsentrasjonen min holdt faktisk gjennom hele denne posten. Dæven! :mrgreen:

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:12 am | Permalink

      Du har brukt for lite internett Nessie, du er ikke helt ødelagt ennå.

  • 18 September, 2009 - 12:38 pm | Permalink

    Nettdebattene fungerer kanskje som en sikkerhetsventil der “folk flest” (og da har jeg ikke en gang hintet om parti 😆 ) får slippe uten litt overtrykk uten å stå til ansvar. Slik sett er nettdebattene (og blogger kanskje) en slags kloakk som samler opp slags dritt. Nettdebattene fører kanskje til unødig polarisering om betente tema, all deltakerne får bekreftet sine verste fordommer om “de andre”. Verre er det kanskje at ekstremister som er enige hisser hverandre opp og “kjæler med” felles fordommer.

    Men kanskje er disse verste utslagene noe som bare blir tatt alvorlig av en håndfull ekstremister? Nettdebattanter som blir tatt på alvor er jo nettopp de som er høflige og saklige, som er milde i form men sterke i innhold. Her kan vi nevne Hjorthen, men også andre som Bjørn Stærk, Virrvarr, Vox, og flere.

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:12 am | Permalink

      Mild i form, sterk i innhold, der har du meg vet du!

      Nettdebattene har vel først og fremst en tendens til å samle folk som er enige med hverandre tror jeg, det er ikke så ofte man ser ordentlige debatter mellom folk med diametralt forskjellig syn på ting? Det er litt synd forsåvidt, men jeg skjønner jo hvorfor det blir slik. Nettdebatter har det med å bli så jævla altoppslukende at i hvert fall jeg for min del har begynt å styre unna diskusjoner. Jeg tar dem forsåvidt gjerne hvis de kommer på egen blogg, men jeg oppsøker dem ikke lenger andre steder.

  • 18 September, 2009 - 9:37 pm | Permalink

    Bra observert, bra skrevet, og godt analysert. Rart du plasserte dette under “humor” for dette var både alvorlig, ettertenksom og bra.

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:07 am | Permalink

      Takk takk, men det er da ikke under “humor”, jeg har lagt det i samlekategorien “hummer og kanari”, som jeg nå innser var et tullete navn.

  • 18 September, 2009 - 11:19 pm | Permalink

    Bra tenkt. Mi utfordring er at eg lett hoppar vidare når eg ser konfliktene, dei tenner meg ikkje. Eg ignorerer saklege innlegg, utan å ta til motmæle slik eg ville ha gjort då eg var på det hissigaste tidleg i tjueåra. Kanskje det er alderen? 😉

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:06 am | Permalink

      Jeg også har blitt sånn, jeg diskuterte mye mer i nettets tidligere tider, nå gidder jeg ikke. Det er flere årsaker til det, men jeg tror ikke alderen er en av dem?

  • 19 September, 2009 - 2:13 am | Permalink

    Tja… det ligger vel kanskje noe i det at debatten er mer tilgjengelig på Internet – det å skulle stille opp på TV for å delta i de mest ekstreme “debattprogrammene” (mer konfrontasjonsprogrammene) krever en spesiell natur – og det er vel for det meste amerikanere som har denne typen show – de har jo gjerne fått innprentet siden barndommen at alle skal ha sine 15 minutter, uansett hvordan.

    På Internet kan man, dersom man vil, debattere anonymt. Personlig mener jeg at man bør våge å stille opp med navn, eller i det minste et gjenkjennelig nick, som kan spores om man vil vite hvem man snakker/debatterer med.

    Selv er jeg en av dem som kommenterer og debatterer med begge deler – der det går an bruker jeg nicket mitt, og der det er påkrevd med navn, så bruker jeg det.

    Jeg er ikke redd for å bruke fullt navn når jeg skriver mine meninger – det er bare det at mange kjenner meg under nicket mitt, og jeg har brukt det i over 10 år – det er vanskelig å endre så inngrodde vaner.

    Dessuten er det ikke spesielt vanskelig å finne ut hvem jeg er om man har lyst 🙂

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:05 am | Permalink

      Når det gjelder anonymitet tenker jeg at det er helt fint om folk vil bruke fullt navn. Gjerne det, oppfordrer til det. Men derfra til å forby anonymitet? Det er jeg helt i mot.

  • 19 September, 2009 - 2:50 pm | Permalink

    Debatten om debatten har pågått lenge, og er fortsatt ikkje i nærheita av å finne ei einheitleg løysning. ABC Nyheter og Vårt Land/verdidebatt.no kjører fullt namn og moderering, Aftenposten.no , Dagbladet.no og NRK.no har ikkje fullt namn og sporadisk moderering. VG Netts debattområde held eg meg unna.

    Seinast i går hadde Antirasistisk senter eit innlegg i Aftenposten som tok til orde for å handheve rasismeparagrafen i Straffelova strengare i nettdebattar.

    Det tykkjer eg ikkje er nokon vits i. Å halde redaktørar – eller enda verre, ISPar – ansvarlege for ting og meiningar andre folk legg ut på nettet fører oss ikkje berre ut på tynn is ytringsfridomsmessig, men i ei juridisk og teknisk sørpe, der fullovervakningsstaten lurar nedi djupet.

    Å fjerne anonymitets/pseudonym/nick-mulegheiter er òg håplaust. For det første stoppar det ikkje hatefulle ytringar i det heile. Er du en frustrert og uføretrygda mann i femtiåra, gir du jamnt faen i om naboar, arbeidsgivarar og resten av nettet veit om du har kontroversielle oppfatningar. Moderatorane på nettforumet til ABC Nyheter kan stadfeste denne påstanden.

    For det andre er det fortsatt viktig å kunne blåse fløyter utan å frykte represaliar. Og for å kunne dele visse erfaringar utan samtidig å måtta dele sensitive opplysningar. Anonymitet er utskjelt, men eg tykkjer han er underkjent.

    Eg er tilhengar av lett moderering etter prinsippet “din ytringsfridom er ikkje min publiseringsplikt”. Dersom eg har lyst til at konspiranoide wingnuts skal henge på nettstaden min, så let eg dei poste innlegg med slikt innhald der. I motsett fall fjernar eg det innhaldet, så dei får laga sine eigne forum, er det så. Put up or shut up. Tilsvarsrett og samtidig imøtegåing er etter mitt syn edle og beundringsverdige punkt på plakatane, men på lik line med prinsippet om journalistisk “objektivitet” trengst dei faktisk ikkje lenger på nett.

    • Hjorthen
      20 September, 2009 - 1:03 am | Permalink

      Bra kommentar, tror ikke jeg har annet å legge til enn “Helt enig”?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: