web analytics

Jus og “dhimmitude”

Tidligere uka hadde vi en artig liten debatt her på bloggen omkring jussen bak denne avgjørelsen i “spark og spytt” saken fra Indre Sogn tingrett. Både Kynikeren og Anonym bidra der med synspunkter som ihvertfall gjorde meg littegrann klokere, og det er mitt håp at noen kanskje kan bidra med litt folkeopplysning i kommentarene til denne posten også.

Saken er jo nemlig den at fra og med 1.1 2006 får vi en ny anti-diskrimineringslov her landet. Til glede for noen, til bestyrtelse for andre. Bruce Bawer er en av dem som er bestyrtet, noe vi ganske snart skal komme tilbake til.

Hensikten med den nye loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Kan nå dette være så mye å være bestyrtet for da? Det er vel ingen som er for diskriminering?

Vel, noen er det sikkert, men Bawer er neppe blant dem. Det som Bawer reagerer på er, for det første, at loven kriminaliserer ytringer:

“Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende”

Det er verdt å merke seg at denne loven er en tilpasning til lovverket i EU, og også et resultat av at man har fått kritikk fra FNs rasediskrimineringskomite for at vi har hatt for dårlig rettslig vern på dette området. Nylig fikk vi kritikk av Europarådet for frikjennelsen i høyesterett av nynazisten Terje Sjølie, etter hans famøse uttalelser på torvet i Askim for noen år siden. Europarådet mente altså at vern mot rasistiske ytringer bør veie tyngre enn ytringsfriheten. Det er det en ærlig sak å være uenig i, kanskje er jeg det også, men at loven er en tilpasning til EU burde vel høre med i en eventuell kritikk av loven.

Det største ankepunktet blant kritikerene synes imidlertid å være det punktet som omhandler bevisbyrden. La meg sitere Bawer:

“…i forsøket på å dempe den åpne debatten om de religiøse og kulturelle tradisjonene som ligger til grunn for problemene var hun (Erna Solberg, Hjorth anm.) ikke tannløs i det hele tatt. Tvert imot fjernet hun til og med det grunnleggende demokratiske konseptet “uskyldig til det motsatte er bevist”: Under rubrikken “bevisbyrde” står det i den nye loven at “Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene….skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd.” Med andre ord ligger bevisbyrden hos den tiltalte: Man er skyldig inntil det motsatte er bevist.” (min uthevning)

Her er det jeg håper noen med bedre peiling på juss enn det jeg har kan komme inn og klare opp litt. For så vidt jeg kan forstå så er det et par feil i resonnementet her.

For det første så tror jeg ikke det er riktig at bevisbyrden her kun ligger hos den tiltalte. Her opererer man heller med det man kaller for delt bevisbyrde. Det betyr at klager først må sannsynliggjøre at diskriminering har funnet sted. Først når det er gjort er det tiltaltes oppgave å bevise at diskriminering ikke har funnet sted. Dette er gjort fordi det ellers vil være svært vanskelig for den diskriminerte å nå frem med sine krav, i møte med arbeidsgiver eller andre organisasjoner. Delt bevisbyrde er innført for å beskytte den lille mann.

Bawer og andre får det dessuten til å virke som om delt bevisbyrde er noe splitter nytt som man har funnet på for å tekkes de sleske muslimene, ett brudd med våre grunnleggende demokratiske konsepter, men det er vel heller ikke riktig. (Håper jeg igjen at noen med kompetanse kan bekrefte) Delt bevisbyrde har da blitt benyttet også i andre av våre lover, f.eks i lovverket omkring seksuell trakassering? Delt bevisbyrde er ikke uproblematisk, men det er bedre enn at bevisbyrden kun ligger hos tiltalte, som Bawer hevder, og det har altså blitt benyttet før.

Bawer er også bestyrtet over at også antidiskrimineringsorganisasjoner som Anti-rasistisk senter, Senter mot etnisk diskriminering samt også diskrimineringsombudet skal ha rett til å fremme klager over brudd på loven. Selv klarer jeg ikke helt å oppvise samme grad av bestyrtelse, men det skyldes sannsynligvis mine varig svekkede sjelsevner. Men Bawer skriver i vei:

“Disse organene står dermed klar til å bistå dem som føler seg krenket i sak mot de nordmennene som hevdes å være krenkende parter. Blir man funnet skyldig i en slik krenkelse, kan man dømmes til å betale erstatning; har man begått forbrytelsen “i fellesskap med minst to andre personer” (f.eks. en skribent som sammensverger seg med en redaktør og en forlegger?) kan det bety straff “med bøter eller fengsel inntil tre år”. ”

Selv synes jeg nok Bawer vrir litt vel mye på saken her. Han får det til å virke som om det er Ola Nordmann som er den svake part som trenger vern her, ikke den som eventuelt ikke får bolig eller jobb fordi han har et tamilsk navn som ingen klarer å uttale, eller er litt mørkere enn en gjennomsnitts, sydenbrun nordmann. Men det er forsåvidt greit nok. Det er lov å være uenige, litt verre er det at Bawer “glemmer” å opplyse om at ordlyden i lovens paragraf 15 er som følger:

“Den som forsettlig i fellesskap med minst to andre personer grovt overtrer eller medvirker til grov overtredelse av §§ 4, 5 eller 6, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Den som tidligere er ilagt straff for overtredelse av denne bestemmelsen, kan straffes selv om overtredelsen ikke er grov.
Ved vurderingen av om en overtredelse er grov skal det særlig legges vekt på graden av utvist skyld, om overtredelsen er rasistisk motivert, om den har karakter av trakassering, om den innebærer en legemskrenkelse eller alvorlig krenkelse av noens psykiske integritet, om den er egnet til å skape frykt og om den er begått mot en person som er under 18 år.
Før tiltale tas ut for forhold som nevnt i første ledd, skal det vurderes om det vil være tilstrekkelig å ilegge en administrativ reaksjon.
Reglene om bevisbyrde i § 10 kommer ikke til anvendelse ved håndhevingen av denne bestemmelse.
Dersom overtredelsen er ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, gjelder straffeloven §§ 162c og 60a.”

Igjen så har ikke jeg peiling på juss, men her ser det da vitterlig ut som om det i de tilfeller som Bawer nevner hvor “man begått forbrytelsen “i fellesskap med minst to andre personer” (f.eks. en skribent som sammensverger seg med en redaktør og en forlegger?) kan det bety straff “med bøter eller fengsel inntil tre år”, ikke er noe krav om delt bevisbyrde. Her er man altså fortsatt uskyldig til det motsatte er bevist, og i så fall kan det da ikek være noe spesielt galt i at man straffer tilfeller av grov diskriminering eller trakassering?

Eller?

Men for all del, det lov å være uenig i loven. Jeg synes nok imidlertid det er en ganske grov feilslutning når Bawer skriver at Stortinget har “rett og slett lovfestet “dhimmitude” – og gitt et nettverk av ikke-folkevalgte organer makt til å straffe uønskete ytringer.”

5 Comments

  • 31 October, 2005 - 11:32 am | Permalink

    Hjorthen: Da bør vi snart ha en debatt om hvor mye av våre juridiske rettigheter vi bør ofre til fordel for uttalelser fra byråkrater fra Zimbabwe, Sudan og Iran i FN. Strengt tatt bør vi ha en debatt om vi i det hele tatt skal være medlemmer av FN, eller om hele organisasjonen, og kanskje EU også, bør legges ned.

  • 31 October, 2005 - 11:37 am | Permalink

    Ja, men det er jo en helt annen debatt.

    Forøvrig sitter vel verken Zimbabwe, Sudan og Iran i Europarådet, og har dermed lite med kritikken av Sjølie-saken å gjøre.

  • 1 November, 2005 - 12:54 pm | Permalink

    Kritikken kom fra FN. Og nei, det er IKKE en annen debatt.

  • 1 November, 2005 - 2:51 pm | Permalink

    Fra Aftenposten:

    “Rapporten om rasisme og diskriminering i Norge er utarbeidet av De europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI). Kommisjonen er Europarådets organ for overvåking av situasjonen i medlemslandene når det gjelder rasisme, diskriminering, fremmedfiendtlighet og antisemittisme.”

    og videre:

    “Kommisjonen nevner Høyesteretts frifinnelse av nynazisten Terje Sjølie i desember 2002 som et tydelig eksempel på at man i Norge ikke har tilstrekkelig vern mot rasistiske uttalelser. Sjølie var tiltalt etter straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen.”

    Så kan det jo meget vel hende at vi har fått kritikk av FN,Zimbabwe, Sudan og Iran også, og den er det sikkert lettere å forholde seg til.

    Er Fjordman for diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn?

  • tb
    1 November, 2005 - 3:21 pm | Permalink

    Jeg skjønner ikke helt hvorfor/hvordan uttalelser som “Hver dag blir vårt folk plyndret og ødelagt av jøder som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker” er en del av “den åpne debatten om de religiøse og kulturelle tradisjonene som ligger til grunn for problemene”…

    … men i den verden der folk som “Fjordmann” lever, har jo jeg varig svekkede sjelsevner. Og er litt stolt av det!

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: