web analytics

Fæle forlaget!

Undertegnede er jo ikke gamle karen, men han har hørt historier om den gangen man bekymret seg over bøkenes bedervende kraft på de uskyldige barnesinn. Vår alles kjære Astrid Lindgren f.eks. måtte jo tåle kritikk både for Pippi og Brødrene Løvehjerte fra illsinte forståsegpåere. Nå for tiden ser jo barna på Hotell Cæsar og annet drittsekk-TV når de ikke er beskjeftiget med å knerte monstere og muskelmenn på et eller annet TV-spill. Dermed skulle man tro at bøkene var fritatt for forståsegpåernes kritiske lupe, og at man for all tid hadde begravet forestillingen om at barna bare skulle lese pedagogisk riktige bøker som en viktig brikke i barneoppdragelsen. Dermed så var det med en nærmest nostalgisk glede jeg ble sittende og riste på mitt måpende hode mens jeg leste Bergens Tidende nå på Søndag. Der har nemlig Harald Alfsen fra Bønes skrevet et innlegg om årets gratisbok til de ferske førsteklassingene fra Damm&Sønn. Innlegget starter med en hjerteskjærende beretning om hvordan sønnen til Alfsen spør om det er lov å si "Tryne". Det er det visst ikke, man bør jo som kjent si "ansikt", eller til nød "fjes". Hvorpå den grimme fader blr konfrontert med at det står "Tryne" i denne boken som man altså har fått på skolen. Fleip eller fakta spør Alfsen retorisk og konkluderer med at det dessverre er tilfelle. Så får vi en anmeldelse av de tre historiene i boken, som altså heter "Din første leseløve", og det overrasker vel ingen på dette tidspunktet at den anmeldelsen ikke er positiv? Den første historien heter "Kompiser" og forteller om Tom som er sterkest i klassen. Han driver altså og slår folk i trynet, viser fingeren og putter hundebæsj i ranslene til sien klassekamerater. Fæle greier! Alfsen vil ikke utelukke at forlaget har en pedagogisk tanke bak fortellingen, men slår fast at den ihvertfall ikke er formidlet til foreldrene. Moralen er vel ellers at de tøffeste er ikke de tøffeste når det kommer til stykket, men Alfsen mener budskapets innpakning ikke er forsvarlig for en førsteklassing. Historie nummer to er "Løgnen om Jippi", som handler om en familie som får seg en hund, og datteren i huset blir veldig glad. Etterhvert så får hun imidlertid vite at det ikke er deres hund allikevel. Den skal nemlig bli førerhund og dermed blir hun naturligvis veldig lei seg. Alfsen skjønner ikke tanken bak historien. den tredje og siste historien i boka er "Slik ble Otto Monster til". Her møter vi det busepellende monsterbarnet Otto Møkk, og heller ikke her er innhold og budskap selvforklarende. Huffameg! Alfsen karakteriserer seg selv som en mann som verken er prippen eller har en særlig lav takhøyde, men erklærer at denne boken skal leveres tilbake til forlaget. Sporenstreks! Tenk, den er til og med skrevet med store bokstaver slik at barna kan lese selv!!! Dette må da være en sak for dusteforbundet? Vi kan ihvertfall ønske Alfsen tilbake hvis han måte ha mer på hjertet. Han vil alltid få spalteplass.
Uansett!

2 Comments

  • Anonymous
    12 October, 2004 - 9:53 pm | Permalink

    La meg føye meg i rekken av folk som uttaler seg om ting de ikke har greie på, og komme med følgende påstander etter å ha lest “Din første leseløve”, og da Otto Møkk i særdeleshet: Makan til vrøvl skal man lese lenge etter – og både førsteklassingen og hans 5 år eldre søster lo seg røde i *trynene* da jeg leste denne fæææle historien for dem forleden kveld.
    Tør jeg være så modig å påstå at latter er et viktig steg til sund leseglede? Ja, jeg tør.

    Kjære Harald Alfsen (som selvsagt leser Hjorthens Blogg daglig) – gjør Dem selv en tjeneste og le minst én gang i dag. Det er faktisk ganske fornøyelig.

    Svala

  • Anonymous
    13 October, 2004 - 8:52 am | Permalink

    Jeg har to unger (6 og 11) og de synes Otto Monster er hysterisk morsomme. ler seg både skeive og skakke! Og bedre og mer konstruktiv litteraturkritikk kan ikke en bok få! (Men akkurat nå er det Hobbiten som gleder 6-åringen…)

    tb

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: