web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Jævelen Paolo Rossi (The Beautiful Game #3)

Paolo Rossi
Paolo Rossi

Jeg tror vel aldri jeg har mislikt en fotballspiller mer enn denne Paolo Rossi. For en ufyselig fyr.

Hovedsaklig mislikte jeg ham fordi han putta ballen i nota tre ganger mot Brasil under VM i 82, og ikke bare mot Brasil, men mot det mest vidunderlige Brasil-laget verden noensinne har sett. Eder med kanonskuddene. Elegante Socrates, og Zico. Sympatiske fantastiske Zico, den beste spilleren som aldri har vunnet VM. Det sørget Paolo Rossi for, den jævelen.

Men det var ikke bare det.

Rossi var en sånn dukk-opp spiss. Aldri spektakulær, han bare sto der ballen tilfeldigvis falt ned, og så pirket han den over mållinjen. Kjedelig. Litt sånn som Ian Rush egentlig, og jeg hatet Rush også. Maradona, en annen fotballspiller jeg elsket å hate, måtte man i det minste respektere, han kunne dra av en mann eller åtte, slå geniale pasninger, sette noen vidunderlige frispark. Men Rossi? Nei, han bare sto inne i sekstenmeteren, alltid der ballen kom, og så var det mål. Det var ikke sånn det skulle være. Det var ikke fair.

Det hjalp heller ikke at han så ut som en italiensk lommetyv.

Aller verst var det imidlertid at Rossi var en grisk satan som ikke skulle ha spilt VM i 1982 i det hele tatt. Mens han var utlånt fra Juventus til Perugia i 1980 ble han innblandet i en skandale om fiksede kamper, og utestengt i tre år. Men beleilig nok ble straffen redusert til to år, slik at han rakk å få med seg VM allikevel. Ikke akkurat overraskende, Italia er jo et eneste stort mafiarike.

Så ja, jeg mislikte Paolo Rossi så det holdt.

Senere skal det i følge Wikipedia ha kommet frem at anklagene mot Rossi var fabrikerte, og at han faktisk var uskyldig, men kilden er Rossis egen bok, så det tror jeg hva jeg vil om. Uansett er han for all tid skyldig i å ha senket verdens beste fotballag.

Det klarer han ikke å juge seg bort i fra. Jævelen.

One comment

  • 23 September, 2009 - 2:56 pm | Permalink

    «Dukk-opp Rossi» sørget for at vi gikk glipp av to kamper til med fantastiske Brasil i sluttspillet 1982. Det var utilgivelig for alle andre enn italienerne!

    (Skuffende var det også at Vest-Tyskland stjal finaleplassen fra Frankrike. «Les Bleus« var en slags erstatning for Brasil i semi-finalen – for meg i alle fall.)

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: