web analytics

Hjorthen ser film: The Chaser

chaser

Vår helt er av den antiheltete typen. Han er en tidligere politimann som har skaffet seg en ny karriere som hallik. Det finnes sikkert slemmere halliker i Sør-Korea, men han er allikevel kynisk nok til at han overtaler en av jentene som jobber for ham til å ta en jobb, selv om hun er febersyk, og heller burde ta to paracet og holde sengen. Det kommer han til å angre på. Og hun også.

Det har seg slik at et par av jentene til vår antihelt har forsvunnet i det siste, han antar at de har tatt pengene og stukket av, men etter litt undersøkelser finner han ut at de forsvunnede jentene har vært hos den samme kunden umiddelbart før de har forsvunnet, og det viser seg at det er den samme kunden som han nettopp har sendt den febersyke Mi-jin til. Okay, så har de kanskje ikke reist av egen fri vilje, kanskje handler det heller om menneskehandel? Stjeler denne kundene jentene hans?

Nei, han gjør’kke det skjønner du. Han slår dem i hjel og begraver dem i hagen.

Det tar ikke så lang tid å finne ut akkurat det, vår helt fanger fyren og får han plassert i politiets varetekt, der han forteller villig vekk om alle han har drept. Men ingen vet hvor Mi-jin er, akkurat det vil han ikke fortelle, men hun er fortsatt i live. Ikke vil han fortelle hvor han har gjort av likene av de drepte jentene heller, politiet begynner å lure på om han er litt forvirret, og bare prater piss. De får en frist på 12 timer for å finne bevis for at han virkelig er en seriemorder. Klarer de det ikke slippes han løs igjen.

Og dermed har man et race på gang. Man må finne Mi-jin før hun dør av skadene som mordersatan har påført henne, og man må i hvert fall finne bevis for at han virkelig er en morder innen 12 timer slik at han ikke slippes løs og kan fullføre jobben.

Det får være nok om plottet, men regissør Hong-jin Na tar oss med på noen uforutsette vendinger her og der. The Chaser er en spennende og brutal thriller, ikke helt der oppe med hevntrilogien til Park Chan-Wook, men ikke så langt unna heller. Den første halvdelen er briljant, avslutningen også veldig fin, men den har et midtparti der den trår litt vannet. Jeg er heller ikke helt sikker på om historien helt tåler en nøyere gjennomgang, men blås nå i det. The Chaser er vel verdt å se, gjør det før den amerikanske remaken kommer og ødelegger alt sammen.

Og ellers: Den norske grøsseren Snarveien, som rett og slett ikke holder mål. Joda, hederlig innsats i hovedrollene, litt mer hipp som happ i birollene, men først og fremst et temmelig slapt manus som tar det som kunne vært en god ide, din siste time streames på nett likson, og gjør det til en håpløst usannsynlig og uengasjerende historie. Og alle visste med en gang at den svenske politimannen var den virkelige skurken. Dårlig.

Leave a Reply

%d bloggers like this: