web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Stille døgn i Clichy

Klemt inne mellom to bøker i bokhylla i barndomshjemmet fant jeg en gang en singelplate. Vinyl såklart, vi snakker jo om syttitallet her, og jeg lurte et øyeblikk hvorfor den sto der blant bøkene, og ikke sto sammen med Ray Connif, Randi Hansen og de andre suspekte platene i husets vinylansamling. Jeg skjønte imidlertid tegninga ganske fort når jeg så omslaget. Det var et bilde av en kvinnekropp, kledd bare i undertøy, og verken hode eller ben var funnet interessant nok til å bli med på bildet. Jeg tror baksiden var et bilde av den samme kvinnen sett bakfra. Senere fant jeg ut at singelen var Bjørn Morrises beryktede “Stille døgn i Clichy,” og jeg benyttet naturligvis første mulighet til å både vise den frem, og spille den, for gutta. Dette kom jeg til å tenke på nå, i forbindelse med de stadig pågående opptøyene i Frankrike. Det begynner å bli noen dager siden sist man opplevde et stille døgn i Clichy-sous-Bois nå.

Dekningen av opptøyene i norske aviser har vel hittil vært relativt sparsommelig, men etter at det ble skutt med hagle mot politiet i natt så kan det virke som om man begynner å peile inn Frankrike på radaren. Reaksjoner og kommentarer ellers i verden er ellers ganske forutsigbare. Noen tror dette er starten på selveste sivilisasjonsklasket, mens andre prøver å forklare hva som skjer med isolasjon, arbeidsledighet, økonomi og politibrutalitet som mulige stikkord. Disse blir jo da igjen møtt med anklager om at man i stedet for å forklare, bortforklarer, og at man er på bermens side. Samme gamle leksa med andre ord. Kjedelig.

Det er forsåvidt ingen overraskelse at det blir opptøyer i de franske forstedene. Vi har jo blitt tutet ørene fulle med hvor ille det står der i årevis, og lite har vel blitt gjort for å bøte på problemene. Hvis man har egne samfunn med innbyggere av en annen etnisitet som av en eller annen grunn ikke er utenfor eller på siden av storsamfunnet så er det ikke så rart det blir gnisninger. Integreringspolitikken, i den grad noe slikt i det hele tatt finnes, har ikke alltid vært like vellykket i vårt europa, det trenger man ikke være Anti-Psykopat for å innse. Det er imidlertid ingenting som tyder på at europas innvandrere har planer om å dra noe sted. Vi må lære oss å leve med dem, og de må lære seg å leve med oss. Noen ganger kan det være vanskelig nok å leve med seg selv, så det er klart det ikke vil gå helt problemfritt. Men det kommer til å gå bra. Garantert.

Innenriksminister Sarkozy har fått mye oppmerksomhet i pressen for sine friske karakteristikker av forstadsungdommen, en guttegjeng sier til BBC at det er ingen som hører på dem. “Dette er den eneste måten vi blir hørt på. Sarkozy sier han vil tvinge oss i kne – og at vi er søppel. Vi krever at Mr. Sarkozy går av. Hvis ikke vil volden fortsette.” Hardyguttene har nok sans for retorikken til Sarkozy, men noen hevder at Sarkozy faktisk er feilsitert. At hans uttalelser er klippet ut av sammenheng:

– It appears that Nicolas Sarkozy was deliberately demonized in the TV reports of him using his strong language earlier in the week. In fact, there was footage available showing Sarkozy using the word “racaille” (riff-raff) while speaking to an inhabitant of Clichy-sous-Bois who herself had just used the word while expressing how fed up she was with local crime.

Kvinnen som Sarkozy snakket med har blitt klippet ut av det hele slik at man ikke får med seg konteksten. At Sarkozy svarer henne med hennes egne ord.

Ikke vet jeg, jeg kan jo ikke froskespråket, men jeg vet at Sarkozy, Chirac og andre som har uttalt seg har helt rett når de sier at første jobb nå er å få en slutt på opptøyene. Strategien så langt har kanskje ikke vært spesielt vellykket. Kanskje må man finne på noe annet, men orden må gjenopprettes. Det vil man til slutt klare, men hvis man ikke så begynner å adressere problemene så vil det bare være et tidsspørsmål før det blusser opp igjen. Den erkjennelsen har kanskje sittet langt inne hos noen og enhver, men kanskje det nå begynner å demre. Når Chirac endelig kom seg på banen sa han ihvertfall følgende:

“‘Right now the absolute priority is to re-establish security and public order,’ he said alongside his prime minister Dominique de Villepin.

“‘But we also realise that, in the long-term, the objective must be to create a climate of respect in our communities, and to pursue equal opportunities and social justice. We are committed to this aim and we will invest the effort that’s needed to achieve it.'”

I såfall så kan disse opptøyene faktisk være starten på noe positivt. Vi venter i spenning…

Men sånn egentlig så er vel disse opptøyene bare et regissert PR-opplegg som kommer som en følge av at den klassiske filmen om ungdomsgjenger i New York, Walter Hills, The Warriors, re-lanseres på DVD i disse dager. De som har tenkt å kjøpe julegave til Monsieur Hjorth i år kan sette den opp på ønskelista umiddelbart for den har jeg lyst på!

5 Comments

  • tb
    7 November, 2005 - 1:18 pm | Permalink

    “No future!” Noen som husker Brixton?

  • tb
    7 November, 2005 - 1:19 pm | Permalink

    Rart å høre at det er flere enn meg som husker min barndoms grise-plate nummer 1 i alle fall… dårlige kassett-kopier av den låta der sirkulerte, ja… sammenmed Nordell-mammas Visor og annen svensk kultur…

  • 7 November, 2005 - 2:37 pm | Permalink

    Låta har jeg ingen kjennskap til, men Henry Millers bok ved samme navn kan anbefales på det sterkeste.

  • 7 November, 2005 - 6:06 pm | Permalink

    Jeg syntes den Henry Miller boka var en stor skuffelse da jeg leste den for noen år siden!
    Husker at jeg skrev i et brev til min venninne Beata at “he bores me with all his whores” og undret meg over hvordan Anaïs Nin med sine vakre dagbøker av glassklar innsikt kunne være så begeistret for denne slampen her.

  • 8 November, 2005 - 1:03 pm | Permalink

    Jeg har lest et par Millerbøker, og likt dem også, men det begynner å bli fryktelig lenge siden. Denne boka har jeg imidlertid ikke lest. Vi får se om anledningen byr seg…

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: