Jeg visste ikke om det når jeg skrev om kvinner som slår her om dagen, men i Dagbladet i går skriver Trude Ringheim at krisesenterloven fra nyttår vil pålegge kommunene å etablere et likeverdig og atskilt tilbud til menn som utsettes for vold i nære relasjoner. Jeg tror ikke den ligger på nett dessverre, men Ringheim er skeptisk. Hun skriver at lovendringen er en stor sosialpolitisk reform, som gjennomføres landet rundt uten at det ligger solid empiri til grunn. Et standpunkt hun deler med Tove Smaadahl som leder Krisesentersekretariatet.

Selv har jeg vel tidligere tatt til orde for at menn burde få lov til å søke jobber på krisesentere, og som Ringheim må vel jeg også påpeke at det selvfølgelig finnes kvinner som er slemme med partnerene sine, og jada, menn som sliter må også få hjelp. Men dette er allikevel et tullete pålegg.

Organisasjonen Reforms mannstelefon mottar rundt 45 telefoner i året fra menn som er rammet av vold i nære relasjoner, eller deres pårørende. Flere krisesentere tar i dag i mot menn, og i 2008 var det bare tre av dem som hadde hatt mannlige beboere.  I Vancouver åpnet man et krisesenter for menn på nittitallet, men de måtte stenge igjen, det var rett og slett ikke klienter nok til å holde det åpent. Det samme skjedde i Storbritannia, ingen brukte tilbudet. Men i Norge skal vi altså nå legge krisesenterfinansieringen inn i kommunenes rammetilskudd, og samtidig pålegge alle kommunene å lage et likeverdig pg atskilt tilbud for menn. 430 kommuner skal bruke tid og ressurser på å legge til rette for at de snaut 50 mennene som ringer til Reform-ressurssenter for menn har et sted å dra til.

Ja, jeg spissformulerer selvfølgelig, men tror man virkelig at bare man stabler et tilbud på beina så vil de mishandlede mennene komme strømmende til fra alle kanter?

Jeg tror ikke det. Selv om man utvider begrepet til ikke bare å gjelde menn som får juling av partneren sin, men også menn som tvangsgiftes, misbrukes seksuelt, etc., så tror jeg ikke krisesentere er den mest fornuftige måten å hjelpe disse mennene. Omfanget er litt uklart, men hjelpebehov har de. Men sammenlignet med kvinnene vil jeg anta at beskyttelsesbehovet er forsvinnende lite. Det er fortsatt sånn at det er menn som dreper sine partnere, eller eks-partnere. Det er kvinner som bor på hemmelig adresse, på flukt fra tidligere partnere.

Menn som sliter må få hjelp, men det gjøres antagelig bedre utenfor krisesenterene.

Related posts:

1. Nei nå har likestillingen gått for langt dere
2. Nei nå har likestillingen gått for langt dere…
3. Nå har likestillingen gått for langt
4. Nå har likestillingen gått for langt!
5. Nå har det gått for langt!