web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: The Ox-Bow Incident

oxboThe Ox-Bow Incident er egentlig Flopsymat. En god gammeldags western i svart-hvitt, riktignok uten John Wayne, men Henry Fonda er ingen dårlig erstatning. Det ble imidlertid jeg som kjøpte den, etter å ha sett den referert til flere ganger i det siste som en av de virkelige western-klassikerene. Tom Waits nevnte den som en av sine favorittfilmer i et intervju med The Guardian nylig, men da sto den allerede i hylla og ventet på å bli sett.

Historien er ganske enkel. Gil Carter og Art Croft rir inn i en liten by i Nevada. Året er 1885, og stemningen i byen er ganske dårlig. Kvegtyver herjer området. Mens Carter og Croft drikker whisky i saloonen kommer det bud om at en lokal og godt likt bonde har blitt skutt ned og drept, formodentlig av disse fordømte kvegtyvene, og innbyggerne er stemt for å samle sammen en posse og dra etter dem.

Sheriffen er ikke i byen, hans deputy er på mobbens side, og selv om dommeren og en liten håndfull andre menn forsøker å overtale dem til å vente med å ri ut, så er det til ingen nytte. Carter og Croft er blant dem som er skeptiske til det hele, men de blir med allikevel. Det ville jo se rart ut om de ikke ble med også.

Etter en stund kommer de på sporet av tre menn med en kvegflokk, dyrene bærer merket til bonden som skal hevnes, alt tyder på at de har fanget de skyldige. Skal de henge dem med en gang, eller skal de ta dem med inn til byen for en rettferdig dom?

Resten regner jeg med at dere er sånn nogenlunde i stand til å gjette dere frem til på egenhånd, men jeg skal ikke røpe mer.

Dette er en skikkelig golden oldie. Spilt inn i 1943, og egentlig ganske annerledes enn sine samtidige westernkolleger. Mer dialog, mindre action, ganske mørke bilder. Regien er stram og fin, her er det ikke noe dødvekt, skuespillerene er ypperlige, Anthony Quinn dukker opp i en minneverdig birolle som sleip  meksikaner. Filmen har dessuten et slikt liberalt budskap med sitt hurra for rettssikkerheten, så hadde den kommet i dag hadde den antagelig blitt slaktet av Fox News.

Den var ikke noen kassasuksess når den en gang kom på kino, og studioet satt på den i to år før de slapp den løs. Den var vel feil film for sin tid da, krigen raste, man ville vel heller ha noe som kunne styrke moralen. Eventuelt noe lett underholdning. Men kritikerene likte den vel sånn nogenlunde, den ble nominert til en eneste Oscar, som beste film, og The Ox-Bow Incident har vunnet sin anerkjennelse i ettertid. I 1998 ble den innlemmet i amerikanerenes National Film Registry fordi den er “culturally, historically, or aesthetically significant.”

En klassiker som det er vel verdt å få med seg altså.

sandra_bullock_bares_bottom_in_the_proposal_main_9630Dessuten har jeg sett The Proposal, og det beste man kan si om den er vel at det er hyggelig at Sandra Bullock får sjansen til å svinge seg på lerrettet med den ti år yngre guttebassen Ryan Reynolds. Vanligvis er det jo de middelaldrende mennene som får lov til å bolle seg med unge bebbser i rikt monn.

Men ellers er det ikke mye til film altså. Bullock spiller ei beinhard forlegger som har innvandret til USA fra Canada, men nå går oppholdstillatelsen ut, og i et desperat forsøk på å få bli i Guds eget land så later hun som om hun skal gifte seg med snuskebassen Ryan Reynolds. Dette kunne man kanskje fått noe morsomt ut av, om man bare hadde hatt noen på settet som var i stand til å skrive dialog. Men det hadde man åpenbart ikke, for den er dummere enn wienerbrød.

Jeg var heller ikke så veldig begeistret for Upperdog dessverre. Jeg gikk glipp av de første 10-15 minuttene, men når jeg kom inn så ble jeg sittende og se på filmen uten noen gang å bli revet med. Jeg ser at det er fine skuespillerprestasjoner, i hvert fall nesten over hele fjæla, jeg ser at det er noen fine scener, men jeg blir liksom aldri interessert. Jeg klarer ikke å interessere meg for karakterene, og jeg finner ingen dybde her.

Ja, jeg ser jo på kritikkene at det sannsynligvis bare er meg, men nei, jeg synes Upperdog ble en skuffelse. Dessverre.

upperdog

Leave a Reply

%d bloggers like this: