web analytics

Hjorthen leser bok: Cuba Noir

José Latour er født og oppvokst i Havana, han begynte å lese HC Andersen og Brødrene Grimm, men utviklet etterhvert lesevanene til å omfatte Raymond Chandler og Erle Stanley Gardner. Allerede som trettenåring vant han visst en eller annen pris for et eller annet litterært, men det skulle gå noen år før han ble forfatter på ordentlig.

Revolusjonen kom til Cuba i 1959, José Latour var nitten år gammel, og han likte Castro og kompani. Han fikk seg jobb i byråkratiet, jobbet seg oppover i rekkene, og gjorde det bra. Når det ble for kjedelig å flytte på papirer skrev han kriminalromaner i stedet. Den første kom ut i 1982, Preludio a la Noche, og så kom det en i 1986 og en i 1989. Handlingen var lagt til det førrevolusjonære Havana. Bøkene gjorde det bra, og i 1990 sluttet Latour i finansdepartementet for å skrive krim på fulltid.

I 1994 leverte han et nytt manus til forlaget, der handlingen var basert på en sann historie om korrupsjon i byråkratiet og i hæren på Cuba. Forlaget mente at manuset ikke hadde den rette revolusjonære ånden, Latour ble erklært som fiende av folket, og siden alle forlagene på Cuba er statseide så skjønte vår mann at det kunne bli vanskelig å få gitt ut bøker fremover. Konsekvensen av det ble at han forsøkte seg på å skrive på engelsk i stedet, og resultate var boka Outcast, den første cubanske kriminalromanen skrevet på engelsk og gitt ut i USA.

Det gikk ganske bra det, den ble nominert til en Edgar, og fikk mye fine kritikker. Her skal den få en av meg også.

OutcastOutcast er historien om den middelaldrende engelsklæreren Elliot Steil. Engelsklærer er ikke det mest velansette yrket på Cuba, og det hjelper ikke Steil det minste at faren hans er amerikaner. Steil er misfornøyd. Karrieren er en blindvei, livet på Cuba er ganske traurig med rasjonering og litt for lite av alt. Samtidig så får han seg ikke til å søke om å få emigrere, delvis av frykt for å få avslag, delvis fordi han jo tross alt er glad i landet sitt. Å prøve seg på å bygge en flåte og komme seg til Florida på den måten er uansett ikke noe tema, Steil liker ikke vann, og er ganske dårlig til å svømme.

Men forandringen er på vei. En dag dukker en amerikaner opp hos Steil, han hevder han er en venn av faren til Steil, at faren er død, og at han har lovet ham å oppfylle hans siste ønske: Dra til Cuba, finne sønnen, og ta ham med tilbake til USA.

Steil tar sjansen, men det viser seg å være ugler i mosen. Noen ønsker Steil død, og det kan virke som om skruppelløse folk med solbriller og svarte dresser er involvert. Hva er det som er så interessant med denne milde engelsklæreren fra det sosialistiske paradis?

Ålgreit, det er en kriminalroman, vi må godta et par mindre usannsynligheter som Steils utvikling fra en bra men litt tafatt fyr, til en pistolsvingende actionmann, men det er greit. Plottet er kanskje litt søkt også, uten at jeg skal røpe noe om det, men det får være greit det også. Det som er bra her er Steils, eller Latours, blikk på de to så forskjellige samfunnene. Havana vs Miami. Cuba vs. USA.

My homeland and this country face the same fundamental social issue: the limits of control. In Cuba, laws, rules, and regulations govern almost everything a person can do, and you wind up feeling enslaved. In the U.S., the respect for individual rights seems to have turned freedom in to an anarchy in certain social strata.

Steil nærer ingen illusjoner verken om Cuba eller om USA, han tilpasser seg, og kanskje er det forklaringen på hans forvandling også. På Cuba overlever man best om man ikke rugger for mye på båten, i USA så handler man?

Underholdende blir det i hvert fall, og selv om man nok kan merke at engelsk ikke er forfatterens førstespråk, jeg kan for eksempel ikke huske å ha sett ordet loveseat bli brukt i noen engelskspråklig bok før, så er den lettlest og fin.

Latour tok med seg familien og flyttet til Spania i 2002, og videre til Canada i 2004, der han i dag skriver på sin neste roman. Siden Outcast kom ut har han skrevet fem romaner til. Livet i utlendighet ser ut til å funke greit.

2 Comments

  • KEE
    4 November, 2009 - 4:14 pm | Permalink

    Loveseat er da en helt ordinær toseter. En liten sofa altså. Og, for å gi alt for mye info, slett ikke egnet til noe skikkelig love.

    • Hjorthen
      4 November, 2009 - 7:19 pm | Permalink

      En liten sofa ja, og i Outcast er det fullt av dem!

      At jeg ikke kan huske å ha sett det ordet før kan selvfølgelig skyldes at trollmenn, drager, alver og magi ikke går spesielt godt sammen med tosetere av den typen.

      Men han derre H.P.Loveseat kjenner jeg jo til da.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: