web analytics

Hjorthen ser film: Mørke på kanten av byen

twolaneBare tittelen er nok til at Springsteen-assosiasjonene ramler inn i hodet. Two Lane Blacktop. Jeg ser for meg lange sommerdager i Timmis gamle Peugeot. We drove eight hundred miles without seeing a cop, we got rock’n roll music blasting off the t-top. Ungdom, lange netter, forventninger til alt det fine som skulle skje når man bare fikk lappen selv og kunne komme seg vekk.

Men Two Lane Blacktop er ikke Darlington County. Den er ikke Thunder Road. Det er ikke noe egentlig håp om en bedre fremtid, man har kanskje kommet seg vekk, men det er jo ingeting der. Two Lane Blacktop er Racing in the Streets. Drømmene er frynsete, vi stirrer alle inn i natten. Alene.

Racing in the Streets er siste sporet på den første siden av Darkness on the Edge of Town, den plata som mer enn noen annen var soundtracket til tenårene mine. Det var, er, en av mine favorittsanger. Some guys they just give up living. And start dying little by little, piece by piece, Some guys come home from work and wash up, And go racin’ in the street. Men jeg skjønte ikke den gang at det ikke finnes noen frelse i å kjøre om kapp i gatene. Like lite som jeg den gang skjønte at Two Lane Blacktop er en strålende film. Om jeg så den da, jeg innbiller meg at jeg gjorde det, og at jeg syntes den var kjedelig, men jeg kan ta feil. Det kan ha vært en annen film.

Uansett, den er ikke kjedelig, men den er uvant. Det er en film uten noe egentlig plot, uten noen egentlig retning, hovedpersonene er navnløse, og dialogen er sparsom. Men det er en eksistensiell bilfilm, en strålende road movie, Richard Linklater kaller den både den siste sekstitallsfilmen, enda den kom i 1971, og den første syttitallsfilmen.

Våre “helter” er The Driver og The Mechanic, spilt av James Taylor og Dennis Wilson i sine eneste skuespillerroller. De kjører rundt i en trimma ’55 Chevy, på jakt etter noen å kjøre om kapp med for penger. En dag hopper The Girl inn i bilen deres og skaper friksjon mellom de to kompisene, og de støter stadig borti Warren Oates på veien, kjørende i en knalltøff GTO. Det ender med at gutta og GTO blir enige om å kjøre om kapp gjennom statene, hele veien til Washington DC. Vinneren får den andre sin bil.

Og hvis det hørtes ut som et plot så er det bare nesten sant, for ingen av dem kommer noen gang til DC, ingen av dem ender opp med jenta, og ingenting forandrer seg egentlig noe særlig fra filmens begynnelse til filmens slutt. Alle er fortsatt like fremmede ovenfor hverandre, og ovenfor verden forøvrig.

Ingen i denne filmen er f.eks i stand til å snakke med hverandre. I den grad The Driver og The Mechanic snakker sammen så er det om bilen, eller om penger. Når de prøver å snakke med The Girl så blir det bare keitete. Den eneste som snakker i denne filmen er GTO, og han kan det tilsynelatende, det er bare det at alt han sier virker å være løgn.

blacktop

Akkurat som i Racing in the streets så er Two Lane Blacktop en film som i bunn og grunn handler om den umulige balansen mellom å ville vekk, og ville høre til. Lengselen etter å ha noen, og lengselen etter å være fri. Jakten på mening i en meningsløs tilværelse. Two Lane Blacktop er en film for all the shutdown strangers and hot rod angels rumbling through this promised land, den er som en klassisk Springsteen-sang, fra den gang han fortsatt betydde noe. Jeg liker den veldig godt.

2 Comments

  • 21 November, 2009 - 6:18 pm | Permalink

    Two Lane Blacktop er en undervurdert film. Den er et sammenhengende bilde på dysfunksjonelle forhold, både internt og eksternt.

    Samtidig er den definitivt en road-movie, og den har da såvisst et par-tre gode kjørescener, selv om de jo selvsagt har eldes med ikke fullt så mye verdighet som man kunne håpe på.

    Filmen er etter min mening ganske lik Vanishing Point, selv om premissene og karakterene er vidt forskjellige.

    • Hjorthen
      22 November, 2009 - 7:58 am | Permalink

      Vanishing Point er også en sånn film som jeg tror jeg har sett, men ikke husker. Men den skal opp på ønskelisten.

      Jeg så nylig Easy Rider også, kommer sikkert en post om den også etterhvert, og den er også klart beslektet med Two Lane Blacktop. Men jeg liker Blacktop bedre tror jeg.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: