web analytics

Dingse?

Jeg vet ingenting annet om dette bildet enn at det er tatt i Scheveningen. Nederland en gang i Gamle Dager, men det fikk meg til å huske noe som jeg helt hadde glemt.

I ungdommen, den gangen snøen lå fra november til april, så drev vi en del med en ulovlig fritidsaktivitet. Vi stilte oss opp på strategiske steder der biler som kom kjørende var nødt til å bremse opp, og når de gjorde det så vi vårt snitt til å poppe frem fra skyggene og henge oss bakpå bilen. Så skled vi etter bilen på føttene helt til toppen av bakken, eller til sjåføren oppdaget hva som holdt på, og stoppet og kom ut for å skjelle oss ut.

Jeg mener vi kalte dette for “å dingse”, i hvert fall i Kviteseid, men at det fantes flere lokale varianter for å beskrive denne aktiviteten. Tror faktisk vi kalte det noe annet på Skotfoss, men klarer ikke å komme på hva det var.

Ahhh…følelsen av kulda som biter i kinnene, og gjennomvåte strikkede votter på hendene. Hendene rundt støtdemperen eller tilhengerfestet. Særlig bobla var fin å dingse etter.

Best å stoppe der før jeg kommer så langt tilbake i hukommelsen at jeg kommer på at jeg var en skikkelig pyse som bare turte å prøve meg på å dingse et par-tre ganger.

5 Comments

  • 28 January, 2010 - 10:50 am | Permalink

    I Narvik het det å huke, noe som jeg vil hevde har en noe mer forståelig etymologisk forklaring enn dingse. Men samme greia. Jeg gjorde det aldri, da. Jeg var nokså risikoavers da jeg var liten; gikk glipp av mye moro på grunn av det.

    Det er naturligvis en viss risiko forbundet med dingsing/huking, men jeg kan aldri huske å ha sett en sak om at noen har dødd av det. Det skal jo også veldig godt gjøres — du er jo bak bilen, og den største risikoen må jo derfor være bilen bak, men sjåføren der har jo veldig god utsikt og skjønner vel såpass at hun må holde avstand.

    Vel vel.

    • Hjorthen
      28 January, 2010 - 11:53 am | Permalink

      Huke er langt mer forståelig enn dingse, ingen tvil om det.

      Risikoen der vi holdt på var nok relativt liten, det var minimalt med trafikk, og vi dingset stort sett opp noen bakker der man uansett ikke kjørte veldig fort. Men noen gærninger drev jo å hang seg etter bussen langs hovedveien, det var nok noe mer risikofylt. Men det gikk jo alltid bra.

  • KEE
    5 February, 2010 - 10:24 am | Permalink

    I Asker het det å kængle. Noe vi vanligvis gjorde etter bussen. Glattslipte snowjoggere var ett must for slik aktivitet.

    • Hjorthen
      7 February, 2010 - 1:14 am | Permalink

      Kængle har jeg aldri hørt før. Morsomt. Tror det finnes enda flere varianter rundt omkring?

  • KEE
    5 February, 2010 - 10:27 am | Permalink

    se forresten på denne siden om ord for snø, søk i teksten etter for eksempel kængle:
    http://folk.ntnu.no/ivarse/snjoord.html

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: