web analytics

1981-29-14 blogg å herregud

En av ulempene med å jobbe i kommunen er at tilgangen på frynsegoder er heller…frynsete. Særlig i denne kommunen, for den er på vei tilbake til ROBEK for full fart etter å ha gått på et overraskende 15 millioners underskudd i fjor. Ikke at jeg klager, jeg har fått normal døgnrytme igjen og trenger ikke frynsegoder på noen år ennå, men det eneste frysnegodet jeg så langt har notert meg er at jeg får lov til å høre på Radio Norge under utføringen av morgenrutinene. Uten å betale avgift til TONO.

Egentlig er konseptet til Radio Norge ganske irriterende, dere vet, musikk fra de fire siste tiår eller hva de nå sier for noe. Masser av hits som du kanskje helst skulle sett forble gjemt og glemt der inne i hjernebarken et sted. Det er ikke lett å være up and coming artist i dag, når radioen foretrekker å spille Nikita og I Was Made For Loving You på høy rotasjon hele dagen. Og natten med.

Men så er det den jævla nostalgien som det er så fordømt vanskelig å unngå. Jeg koser meg med Radio Norge både titt og ofte må jeg dessverre innrømme. Hver dag så har den slags ti på topp-greie fra et enkelt år, og tidligere denne uken spilte de det som skulle være de beste hitlåtene fra 1981. Det var en litt pussig opplevelse.

Ja, de kunne godt slutte å mase om at det er 29 år siden forresten, jeg VET at jeg drar på åra.

Men det var altså en litt pussig opplevelse å høre igjen disse hitlåtene fra 1981. De spilte blant annet Finn Kalviks episke Aldri i livet. Den fikk jo 0 poeng i den internasjonale Grand Prix-finalen, men nekter å legge seg ned og dø av den grunn. Jeg har en ganske klar oppfatning av at når denne sangen dummet ut Norge for hele Europa, så var jeg fortsatt et barn. Og det var jeg kanskje, men jeg innbilte meg altså at jeg ikke bare var et barn, men et relativt lite barn på den tiden.

Eller…ikke et lite barn da, men fortsatt så lite at jeg var mer opptatt av fotball enn av jenter. Bare det at jeg faktisk så på Melodi Grand Prix det året burde egentlig bekrefte det der. Det var noe som hørte den pre-pubertale barndom til.

Senere spilte de Kim Carnes, Bette Davis Eyes, som jeg av en eller annen grunn forbinder med Corner gatekjøkken og Ford Taunus, og Gyllene Tiders När vi två blir en, som jeg også forbinder med pubertet og alt det faenskapet der.

Det virker altså helt umulig for meg at Aldri i livet og När vi två blir en kan stamme fra samme år. Jeg får det ikke til å stemme!

Forklaringen kan jo være at  När vi två blir en brukte ganske lang tid på å nå frem til min vennekrets. Ting gikk litt senere den gangen, musikken spredde seg på en litt annen måte enn den gjør nå i internettets tidsalder. Ungdommen på Skotfoss var kanskje ikke helt oppdatert på musikkfronten, og i Kviteseid hørte man på Lillian Askeland og Dolly Parton. 200 mil igjen å kjøre, og veien ruller videre som før. Haiker du med meg så får du høre, en sang om en trailersjåfør.

Men sannsynligvis så er det bare det at det skjedde så mye i 1981 at hukommelsen kødder med meg. For tenker jeg etter så var 1981 den sommeren jeg gikk med avisa, og når jeg var ferdig med ruta pleide jeg å legge meg på sofaen med høretelefoner og spille enten The River, eller Gyllene Tiders Moderna tider, og på den plata var jo den der forbanna När vi två blir en.

Jeg fylte 14 år i august 1981.

Etter at jeg var ferdig med morgenrutinene den dagen så ble det tid til å se slutten av frokost-TV. Der hadde de besøk av ei som er 14 år nå i 2010. Voe, jenta fra Hønefoss som er landets mest leste blogger, og hun gjorde jo et godt inntrykk. Langt bedre enn om de hadde putta meg på TV i 1981. Hun hadde med seg moren sin, og jeg hang meg opp i en ting som de fortalte. Det er jo ganske mye trøkk rundt Voe og bloggen hennes, så der hadde foreldrene engasjert seg veldig. De leste gjennom alle kommentarer, og det er ingen liten jobb, i skrivende stund er det 659 kommentarer på den bloggposten jeg linker til i dette avsnittet. Dessuten leser de i gjennom mailen hennes, siden hun får en hel masse henvendelser også på den måten.

Og da lurer jeg på hvor morsomt det egentlig er å ha landets mest leste blogg, når resultatet er at foreldrene leser alt du skriver, og alt alle andre skriver til deg. Ville jeg latt mine foreldre lese min mail i 1981, om noe slik hadde eksistert? Et ganske så hypotetisk spørsmål siden ingen hadde brydd seg uansett, men nei, jeg ville hatt mailen for meg selv. Aldri i livet om jeg hadde latt noen voksne lese mailen min.

Og jeg tenker på hvordan det var å være 14 år, og hvordan min blogg ville sett ut om jeg hadde hatt en når jeg var 14. Det er ganske vanskelig å forestille seg egentlig, det hadde nok blitt ganske frynsete greier.

Men så er det sikkert sånn at Voe har en mailadresse i tillegg til den som er knyttet til bloggen hennes, og den gjetter jeg på at hun holder for seg selv.

6 Comments

  • 25 February, 2010 - 5:55 pm | Permalink

    Joda, När vi två bli én var fra ’81. Tro meg, jeg var russ det året, og måtte utstå den i tide og utide. Den, og Jeg er den du veit.

    Gah…

    • Hjorthen
      25 February, 2010 - 8:36 pm | Permalink

      Joda, det jeg lurte litt på var om den kom til mitt nabolag året etterpå, men jeg tror ikke det altså.

      Jeg er den du veit spilte de forresten også i den lista fra 1981, jeg har egentlig et greit forhold til den, men det er vel nostalgifaenskapet som tar over tenker jeg.

  • 25 February, 2010 - 6:17 pm | Permalink

    Ikke noe galt om Finn Kalvik. Han har jo en behagelig trubadurstemme. Lillebjørn også.
    😎

    • Hjorthen
      25 February, 2010 - 8:36 pm | Permalink

      Aldri i livet!

  • 26 February, 2010 - 10:22 pm | Permalink

    Eneste problemet med sånne musikalske oversikter er når de spiller de mest populære låtene og du innser at ikke alt var bedre før. Det er faktisk en hel del som var mye verre før. Bare vent til de kommer litt lenger ut på åttitallet til alle damene med navn som begynner på S – Samantha Fox, Sabrina, Sandra, Sinitta…
    Anne, 13 år i 1981
    (Og jeg hadde både både Finn Kalvik og Gyllene tider på kassett)

    • Hjorthen
      27 February, 2010 - 5:35 pm | Permalink

      Ja når dukket Samantha opp egentlig? Jeg forbinder henne med en av de store fotballturneringene, VM i 86? Og så pakket det bare på seg? Gyllene tider er jo gull i forhold!

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: