web analytics

Hjorthen ser film: Jesus, Julenissen og et lite drap i Danmark.


Jeg har ikke egentlig noe forhold til C.S Lewis og hans Narniakrøniker. Ikke har jeg lest bøkene, og i motsetning til min kjære så fikk jeg ikke sett BBCs serie før tidens tann hadde ødelagt både for meg selv og TV-serien. Med de effektene vi etterhvert har blitt vant til så er BBC-versjonen i dag morsom, men datert så det holder. Allikevel kan jeg ikke påstå at jeg møtte filmen om Narnia med særlig mye til åpent sinn. Debatten om Narnias påstått overtydelige kristne budskap har pågått en stund. Phillip Pullman, som jeg absolutt har sansen for, har kalt bøkenes budskap for motbydelig, og markedsføringen i USA har visstnok vært ganske bevisst på å henvende seg til de kristenkonservative miljøer. Narnia ble med andre ord neppe stoppet i Utah vil jeg tro.

Men okay, det er en ganske morsom historie. Hadde det ikke vært for debatten i forkant ville jeg neppe tenkt så mye på det kristne budskap mens filmen holdt på, og sant og si så er det ikke så veldig plagsomt uansett. De snakkende dyrene bærer løfter om at filmatiseringen av nevnte Pullmanns Mørke Materie-trilogi kan bli strålende, og hvis vi på død og liv skal sammenligne med Peter Jacksons Ringenes Herre-filmer så kan jeg finne flere formildende omstendigheter for Narnia. Julenissen er heldigvis ikke noen Coca-Cola-nisse, Aslan blir riktignok aldri noe annet enn et pusedyr med Liam Neeson-stemme, men Heksa Hvit er formidabel. I Tilda Swintons skikkelse er hun iskald, utilnærmelig og uimotståelig. Heksa Hvit kan få lov til å herske over meg når det måtte være og er verdt et øye på terningen alene. Gå og se henne!


Drapet er noe helt annet. Siste film i Per Flys trilogi med filmer fra dansk over, under og middelklasse. Middelklassen er temaet denne gangen, og dette er en film som skjærer rett inn i den norske bloggsfæren gitt. Læreren Carsten har en fortid som radikal marxist-leninist, men nå lever han i et dødt ekteskap og har seg med den mye yngre Pil på si. Pil er også radikal så det holder, men i motsetning til Carsten så gjør hun mer enn å bare prate. En vakker natt bryter hun og to andre aksjonister seg inn på en våpenfabrikk og gjør hærverk helt til politiet kommer. Under flukten blir en politimann drept, Carstens forhold til Pil kommer for en dag, og han satser alt på et kort. Kone, barn, hus og jobb. Ja selv personligheten hans blir lagt på skraphaugen i hans forsøk på å redde Pil. Det kan selvfølgelig ikke gå bra.

I likhet med de to andre filmene i trilogien så er dette en strålende film på alle måter. Godt spilt og godt fortalt om ekte mennesker i moralske dilemmaer. I likhet med de to foregående så er det også tungt som bly, og du går ikke akkurat ut av kinosalen med noen følelse av at åket har blitt løftet av skuldrene dine. Mye bedre enn Narnia med andre ord, men langt fra like morsomt. Se den uansett, og gå deretter hjem og start en blogg. Det er mye tryggere enn å forsøke å forandre samfunnet og/eller seg selv.

Leave a Reply

%d bloggers like this: