web analytics

Noen tanker om nynorsk

Jeg er glad i nynorsk, og jeg skulle egentlig ønske at jeg var flinkere til å bruke det. Men nynorsken er under press for tida. Erling Lae, byrådsleder i Oslo, er nå ute med et forslag om å gjøre sidemålet valgfritt for de 14000 elevene i Oslo-skolen. Det vil i praksis bety at Oslo-elevene kan velge om de vil ha nynorsk eller ikke. Erling Lae grunngir dette med at elevene ikke liker nynorsk, og han har tro på at de vil bli flinkere i norsk dersom de slipper å lære denne målformen.

Dette kan man si mangt og mye om. Jeg kjøper ikke nødvendigvis argumentasjonen til byrådsleder Lae. Det at mange elever ikke liker nynorsk, er ikke så mye til argument, synes jeg. Det er mange som misliker matematikk også, uten at det er aktuelt å fjerne det faget av den grunn. Et fag kan ha stor nyttverdi selv om det ikke er øverst på popularitetsskalaen. Jeg tror heller ikke at Lae har rett i at elevene vil bli flinkere i hovedmålet sitt dersom sidemålet fjernes. Det å lære er nytt språk eller en ny målform gir en økt språkkompetanse, så man kan vel heller tenke seg at vi blir flinkere av å lære nynorsk?

Når det er sagt, så er jeg likevel usikker på om sidemålet bør opprettholdes. Hvorfor? Tja, fordi nynorsk og bokmål ligner mer og mer på hverandre. De fleste vil kunne lese både nynorsk og bokmål uten større problemer, og det å kunne skrive begge målformene er således ikke nødvendig for å kunne gjøre seg forstått.

Jeg føler meg litt på tynn is her egentlig, men kanskje ville en valgfrihet være gunstig for nynorsken også? Slik som det er idag, så er den et yndet hatobjekt. Uten at jeg helt skjønner hvorfor, bare så det er sagt. Nynorsk er bare et helt alminnelig skriftspråk, men basert på omtalen det enkelte ganger får, skulle man i det minste tro at det var et slags torturredskap. Jeg tror, men vet ikke, at tvunget sidemål er med på å fremme denne aggresjonen mot nynorsken.

Det finnes sikkert andre momenter også. I sentrale østlandsstrøk kan nok nynorsk virke fremmed og langt fra talespråket. Nynorsken har utviklet seg til å bli et vestlandsspråk, og ikke minst et utkantsspråk. De store byene er dominert av bokmålet. Nynorsken blir dermed assosiert med bønder og bygder, og slike ting er jo ikke det minste kult, eller hur? Jeg ser vel også for meg at sidemålsundervisningen har vært (og er) av varierende kvalitet. Kanskje opplever mange av lærerne sidemålet som noe negativt, og det er vel liten grunn til at tro at dette bidrar til å inspirere elevene.

Personlig tror jeg altså det ville vært bedre med en mer helhetlig og samlet norskundervisning, med god plass til tekster på både nynorsk og bokmål. Hvilket skriftspråk man så ville velge å bruke, var opp til hver enkelt- og det var bare en eksamen i norsk. Slik som det er nå, blir det nærmest en slags krig mellom de to målformene, og det er vel ingen av dem tjent med.

Nynorsken sliter også med rekrutteringen, og har hatt synkende oppslutning i hele etterkrigstida. Et av problemene nå er at mange bytter til bokmål etter endt grunnskole. Dette er dessverre undertegnede et godt eksempel på. Jeg er født og oppvokst i nynorsk-fylket Sogn og Fjordane, og har hatt nynorsk som hovedmål i 12 år. Men etter videregående skole byttet jeg til bokmål. Hvorfor? Tja, jeg tror det var flere grunner til det. Mest fordi jeg opplevde det som lettere å skrive bokmål. Det ble mye leiting etter gode alternativer til an-be-het-else- rekka, og som student var de fleste lærebøkene enten på bokmål eller på engelsk. Det opplevdes derfor som vanskelig å opprettholde et godt nynorsk. Bokmålet dominerer det meste av det man leser, og for min egen del ble altså påvirkningen for sterk. Som nynorskbruker har man også få rollemodeller. Jeg så en statistikk på målform i norsk litteratur, og jeg mener å huske at den viste noe sånt som at 92 % av de utgitte bøkene har bokmål som målform. Kanskje hadde det vært lettere om man hadde bedre tilgang til lærebøker på nynorsk, også på universitetet? Og for min egen del tror jeg det hadde vært lettere om dialekten min hadde vært nærmere nynorsken enn det den er. Oppsummert så ble bokmålet så dominerende at jeg ga etter.

Uansett hvordan det nå blir med sidemålet, så håper jeg av hele mitt hjerte at nynorsken overlever. Det er et flott skriftsspråk, og det er en fryd å lese forfattere og andre som virkelig behersker det til fulle- som for eksempel forfatterne Frode Grytten og Olaug Nilssen, og bloggerne Avil og Janne.

Jeg håper også at det blir slutt på hetsingen av nynorsk. Den er bare tåpelig. Tåpelig er det også at nynorsk-brukere blir bedt om å skrive bokmål for å komme til orde i avisene. Alle nordmenn bør lære seg å lese nynorsk i løpet av grunnskolen. Men som sagt, jeg er ikke sikker på om jeg synes det er nødvendig at alle må lære seg å skrive det også. Elever med minoritetsbakgrunn er vel fritatt fra sidemålet idag, og det vil vel etterhvert uansett bli vanskelig å kreve at man skal få svar på den målformen man selv bruker.

Men som sagt, dette er mest synsing fra min side, så jeg tar gjerne imot innspill.

  • 7 June, 2007 - 3:13 pm | Permalink

    Eg får lyst til å sitere Knut Nærbø: “Ja, selvsagt bør man kutte ut nynorsken, dersom barn lærer for lite norsk bør vi lære dem enda mindre. Og upopulære fag har ingenting i skolen å gjøre. Matematikk må også bort. Dette bør vi ikke gi oss på dere. Minst mulig læring i skolen!”

  • carnil
    8 June, 2007 - 8:20 am | Permalink

    Dessverre er det mange som gjør som deg, ja. Marita Liabø er et godt eksempel på dette. Hun har vel utgitt 5 bøker nå, hvorav de første 4 på bokmål, tross at nynorsk er hennes opprinnelige målform. Den siste skrev hun heldigvis på nynorsk, og jeg må si at språket der ble klart bedre enn i de forrige. Mer flyt og driv. (synes jeg)

    Det er ingen enkel løsning på dilemmaet du drar opp, tror jeg. Slett ikke umulig at tvangen er med på å gi/opprettholde et hatforhold til sidemålet. Samtidig er jo skolen full av nettopp tvang til hva man skal få opplæring i. Jeg frykter at nynorsken vil forsvinne hvis sidemålet gjøres valgfritt. Men at det må gjøres en innsats i forhold til holdninger til språket hos mange, er det ingen tvil om.

    Min datter har noen lærebøker hvor kapitlene er skrevet vekselvis på bokmål og nynorsk. DET er genialt, synes jeg! Mer av det…

  • Flopsy
    8 June, 2007 - 4:04 pm | Permalink

    Avil: godt poeng. Man blir sjelden klokere av mindre læring.

    Carnil: Det kan hende du har rett i din frykt, og det ville i så fall være synd. Jeg ønsker så absolutt et levende nynorsk, og dersom kutt i sidemålet vil føre til at nynorsken forsvinner- ja, så er jeg imot det.

    Den siste ideen høres genial ut, ja. Det er flott at nynorsk blir mer synlig og tilgjengelig, og dette er en fin måte å integrere målformene på.

  • 8 June, 2007 - 6:09 pm | Permalink

    Herrrrlighet. Hvorfor er det ingen som heller vil gjøre noe med norskundervisningen i stedet for å kutte ut deler av den? Og hva vil den lille delen av norsken som i dag er viet nynorsk bli brukt til? Neppe noe stort og viktig som vil føre til at norske unger og ungdom blir mirakuløst bedre i norsk.

    *riste oppgitt på hodet*

  • 8 June, 2007 - 7:11 pm | Permalink

    Undre: Nei, jeg ser heller ikke at nynorsken er noen stor trussel mot resten av norskundervisningen. Jeg ser ikke for meg at elevene vil bli veldig mye bedre i hovedmålet om sidemålsundervisningen forsvinner.

    Men jeg synes det er synd med all hetsingen av nynorsken, og jeg tror kanskje at måten undervisningen er lagt opp på må ta litt av skylda for det.

  • Pingback: Den gamle norsklæreren Erling Lae og hans heltemodige kamp for Ungdommens norskkunnskaper « Undreverset

  • 8 June, 2007 - 8:41 pm | Permalink

    *Undre er gledelig overrasket hver gang track-ping-pong-back-funksjonen virker*

    Hetsinga av nynorsken kommer vel av at folk ikke føler de mestrer nynorsken og da blir man jo ikke glad i den heller og velger å angripe den?

    I tillegg ligger det igjen gammel ukultur om hvilke dialekter og målfører som er “fine” og hvilke som er “stygge”, “teite”, “bondske”, “dumme” og generelt “ukule”, noe som igjen påvirker motivasjonen for å lære nynorsk og da har man en ganske ond sirkel gående.

  • 10 June, 2007 - 9:54 am | Permalink

    Norske elever er faktisk ganske gode i språk, men helt ræva i realfagene. Så hvis nynorsk skal fjernes bør de frigjorte timene benyttes til hardcore matematikk. Da tenker jeg alle blir fornøyde.

  • Pingback: den store nynorskdebatten « metametamorfosen

  • Flopsy
    11 June, 2007 - 1:40 am | Permalink

    Undre: tror du er inne på noe vedrørende stygge og fine dialekter. Jeg hadde i sin tid ett sett besteforeldre bosatt på østlandet, og jeg husker hvor mange reaksjoner jeg fikk på min vestlandske dialekt av andre barn (og voksne også) i området. Lærte fort at min egen dialekt ikke var noe kul, og begynte etterhvert å legge om dialekten i feriene…huff.

  • Flopsy
    11 June, 2007 - 1:42 am | Permalink

    Habben: du har sikkert rett i at vi ikke er så flinke i realfag. Men nynorsken tar nok ikke nok tid til å gjøre oss suverene i matte, tror jeg.

    Personlig har jeg mest tro på å kutte ut formingstimene. Traumatiske saker.

  • 11 June, 2007 - 6:45 am | Permalink

    Ikke kødd med formingstidene!!!

    Men alvorlig talt så er det en tragedie at man vurderer å kutte nynorsken på basis av at elevene synes dette faget er demotiverende og vanskelig.

    Men det er en faktisk en tendens at elevene skal “danses” gjennom skolen nå for tida, Det er en slags “er det ikke gøy, så er det ikke brukbart” holdning.

  • Flopsy
    12 June, 2007 - 12:34 am | Permalink

    Jamen forming er så kjedelig 😉

    Du har ellers et godt poeng der, poenget med skolen kan jo ikke være at den skal være rasende festlig til en hver tid? Trivsel er selvsagt viktig, men noe må man jo lære også?

    Ikke at jeg tror trivsel og læring er gjensidig utelukkende, altså, bare så det er sagt.

    Min opplevelse fra skoledagene (au, der hørtes jeg gammel ut) er at den kjekkeste og mest lærerike undervisningen kom fra de flinkeste og mest engasjerte lærerne- uavhengig av hvilket fag de hadde. Selv om jeg er villig til å gjøre et lite unntak for formingen…hehe

  • 12 June, 2007 - 9:10 am | Permalink

    “Min opplevelse fra skoledagene (au, der hørtes jeg gammel ut) er at den kjekkeste og mest lærerike undervisningen kom fra de flinkeste og mest engasjerte lærerne- uavhengig av hvilket fag de hadde.”

    Second that.

    Trur forøvrig eg vert nydd til å skriva litt om sidemål snart eg og… 🙂

  • carnil
    12 June, 2007 - 9:13 am | Permalink

    Fokuset på trivsel i skolen er viktig. Men jeg er enig i at det har hatt og har en tendens til å ta overhånd. Kombinert med ettergivenheten mange opplever både hjemme og dessverre i skolen, blir holdninga at man skal surfe gjennom skoledagen. Være kul og flink i fotball…

    Forskning viser at det er en stor elevgruppe i norsk skole som trives kjempegodt, men som ikke er særlig motivert for å lære. Det blir kult å gjøre alt mulig annet, skryte av hvor liten innsats man gjør, og håpe på gode eller i alle fall middelmådige resultater. Eventuelt tilegne seg akkurat det en må for å få en god karakter på neste prøve, men uten at nevneverdig varig læring nødvendigvis er tilstedeværende. Dette er en utfordring stadig flere påpeker, og forhåpentligvis fører det til en endring.

    Unger liker å å ha grenser. Verden blir mye mer forutsigbar på den måten. Og de liker å bli satt krav til. Av natur tror jeg faktisk de aller fleste av oss er nysgjerrige og lærelystne. Hvor blir det av 6åringens enorme appetit etter å lære?

    Og for å støtte opp om flopsys egen-opplevelse: I egne undersøkelser på tiltak i norsk skole for “atferdselever” – de bråkete gutta og stille jentene for å være stereotyp, fant jeg at det den viktigste positive forklaring på gode resultater var lærers engasjement. Et engasjement for faget og for eleven(e)!

  • Flopsy
    12 June, 2007 - 9:58 pm | Permalink

    Guri: Nynorsk er et tema som fenger det. Og jeg ser jo at du ikke har blogget på en stund, så det er bare å hive seg rundt 🙂

  • Flopsy
    12 June, 2007 - 10:02 pm | Permalink

    Carnil: Veldig enig med deg her. Særlig viktig er det du sier om at unger liker å ha grenser.

    Hvor det blir av appetitten for å lære er jo et godt spørsmål. Kjedelig undervisning er kanskje litt av svaret. Men som du også er inne på, så er det mye ettergivenhet (og lite interesse?) i mange hjem.

    Jeg ser ihvertfall for meg at noe av appetitten for å lære kan vedlikeholdes ved at man som foreldre fortsetter å engasjere seg i barnas læring også etter skolestart.

  • carnil
    13 June, 2007 - 2:25 pm | Permalink

    Og det er dessverre ikke bare i hjemmene det er mye ettergivenhet, men også blant lærerne…

    Undersøkelser har vist at det er en større sammenheng mellom skolemotivasjon og det å spise middag sammen med foreldrene enn den er med foreldres utdanningsnivå. Det sier bl.a. litt om hvor viktig interessen fra foreldrene er for ungenes motivasjon for læring!

  • 13 June, 2007 - 2:49 pm | Permalink

    Det er fremdeles foreldrene som i følge norsk lov har hovedansvaret for barnas opplæring. Jeg er rimelig sikker på at veldig mange foreldre overser dette, og lar skolen ta dette ansvaret. Og da har man en situasjon der ingen virkelig tar ansvaret for at barn/unge lærer det de bør og skal.

  • Flopsy
    13 June, 2007 - 8:44 pm | Permalink

    Carnil: Interessant! Ny informasjon for meg, men det høres logisk nok ut.

    Habben: Jeg tror du har helt rett i dette, men ikke si det til noen 😉

  • 12 February, 2008 - 12:53 am | Permalink

    Det er så mykje ein kan sei om dette. Men fyrst og fremst: Takk for rosen!

    Den eine gongen eg vart sint på redaksjonsmøtet til Studvest, var det nettopp grunna ei røyst som meinte “Fleirtalet skriv bokmål. Mindretalet skriv nynorsk. Vekk med sidemålet.”

    Eg er av den oppfattinga at -noko- heilt klårt må gjerast med nynorskundervisninga for dei som har bokmål som hovudmål. Og det er vel eigentleg ikkje noko å spekulere på: Tvangen er vel beint fram hovudårsaka til at mange ikkje likar nynorsk.

    Der finst undersøkjingar for både det eine og det andre. Men den eg sjølv set mest lit til, baserte seg på at elevane fekk bøker på nynorsk i fag utanom norsk. Det har rett og slett med at dei knapt får sjå målet. Og når dei fyrst ser det, er det gjerne i tillegg frykteleg dårleg nynorsk.. Enkelte skriv faktisk så krøkete nynorsk at sjølv eg, som har hatt nynorsk hovudmål i alle år, fell av når eg gir meg i kast med å lese teksten.

    Det var eigentleg rett før eg sendte inn nok eit nynorsk lesarbrev i den godaste lokalavisa vår. Der hadde nemleg ei, faktisk høgt utdanna dame, frå Riksmålslaget uttalt seg om nynorsken. Ho viste på si side til ei undersøking som med resultat om at elevane lærte hovudmålet sitt betre når dei slapp å ha sidemålsundervisning. Som Undre argumenterer på bloggen sin: Sjølvsagt verkar det som om folk har vorte mykje glupare, om ein berre kuttar litt i kva elevane faktisk skal lære seg. Men logikken i at ein skal lære meir av å lære mindre .. den tek eg ikkje.

    Når det gjeld foreldre og valet dei gjer på borna sine vegne: Veljer dei nynorsk, får ungen seinare eit faktisk val om kva han/ho vil skrive. Bokmålet kjem av seg sjølv. Har ein imidlertid lært seg bokmål i frå starten av, er det berre ei promille som snur seg til nynorsken i etterkant.

  • 12 February, 2008 - 9:21 pm | Permalink

    Janne: Har du rota i arkivet mitt no? 😉

    Rosen er velfortent. Verkeleg. Du har eit naturleg og godt språk, som ber preg av at det er ditt eige. Sjølv om eg også har hatt nynorsk som hovudmål i 12 år, kjenner eg meg ikkje heilt vel med min eigen bruk av denne språkforma. Eg finn ikkje gode ord alltid, og må leite etter høvelege subsitutt for an-be-het-else- variantane.

    Eg trur du har rett i mykje av det du seier. Undervisninga er ikkje like bra alle plassar, særleg der ein ikkje har lærarar med særleg interesse for nynorsk. Det er også eit problem at nynorsk er usynleg i landet. Det er svært lite av det i media.

    Innlegget i lokalavisa har eg ikkje fått med meg (huff, eg er ikkje abonnent), men slike innlegg fortener sakleg tilbakemelding frå flinke Bremanger-damer ;-). Og ja, Undre sin logikk er mykje betre enn det denne dama viser.

    Val av målføre er ei aktuell problemstilling for oss. Vi brukar jo i hovdusak bokmål begge to, men bur på ein stad der nynorsk dominerer. Eg har sjølv hatt nynorsk på skulen, og hadde det heilt ok med det, så det er ikkje heilt utenkeleg at Junior blir satt i nynorsk-klasse. Vi får sjå kva for ei avgjerd vi tek når den dagen er der.

  • 13 February, 2008 - 2:42 am | Permalink

    No les ein jo om at det knapt eksisterar bokmålsklassar i “Høljebyen” òg. Kystbyen er verkeleg bakvendtland *le* (; Eg fekk plutseleg melding via “dashbordet” på bloggen min om at nokon hadde trykt seg inn til bloggen min via her. Eg har faktisk ikkje lest det tidlegare. Det er ei skam!

  • 14 February, 2008 - 12:23 am | Permalink

    Janne: Det skal jammen litt til å få med seg alt som vert skrive om i bloggeverda 😉

    Ja, det har vore ei “rar” utvikling i Høljebyen. I tidlegare tider var bokmålet dominerande i byen, medan dei nytta nynorsk på bygdene kring byen. Men no er bokmålet på veg til å forsvinne frå skulen. Eg tykkjer det er synd om ikkje dei klarer å stable på føtene ein einaste bokmålsklasse- fordi eg likar tanken på å kunne velje fritt.

    Men samstundes er det ikkje noko krise heller. Bokmål lærer ein seg saktens i dagens Noreg, anten ein vil eller ikkje. Då er det verre stilt med nynorsken likevel.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: