web analytics

Noen tanker om fordommer

Det er menneskelig å ha fordommer. Noen ganger er man klar over at man har dem, andre ganger ikke. Men jeg tror jeg har til gode å møte noen som er helt blottet for dem. Verden er full av inntrykk, og fordommene er en måte å skape regler i kaoset på. Så man kan godt si at de har en hensikt. Som regel skaper heller ikke fordommene våre de helt store vanskene, hverken for oss selv eller for dem man har fordommer overfor. Man unngår kanskje å bli kjent med annerledes tenkende mennesker; mennesker som kunne ha vært med på å utvidet ens egen horisont. Det er jo synd det, men likevel til å leve med.

Jeg vet at jeg selv også har fordommer, og noen av dem har jeg blogget om før. Fordommene mine er antagelig ganske tallrike, og de fleste av dem tror jeg faktisk at jeg ønsker å holde på, nettopp fordi de hjelper meg til å definere ting. De sier noe om hvem jeg er, og hva jeg liker. Derfor har jeg fordommer mot folk som ikke liker dyr (ufølsomme folk), mot FRP-velgere (dumme egoister) og mot danseband-musikere (tonedøve). Dette er ikke viktige fordommer i den store sammenheng, men jeg vet at de er der. Og jeg vet at jeg misbruker dem støtt og stadig. Ser jeg et nytt danseband på tv, så blir det gjort kort prosess. Musikken havner rett i kategorien “forferdelig møl”, og det gjerne før de har begynt å spille.

Jeg har også oppdaget den andre siden av fordommene, uten at jeg vet helt hva jeg skal kalle den utgaven. Jeg tror jeg får prøve å forklare det i stedet. Som høgskoleutdannet og offentlig ansatt møter man nemlig en del velvilje også, og noen ganger er det kanskje ufortjent velvilje. Jeg har møtt dette fenomenet mange ganger, for eksempel i kontakt med Helsestasjon og fastlege. Når jeg forteller hva jeg jobber som, blir jeg med en gang betraktet som kollega. Og jeg er ganske sikker på at dette gjør noe med det tilbudet og den måten jeg blir møtt på. En gang kom nemlig ikke min yrkestittel på bordet før midtveis i en samtale på Helsestasjonen (dette er noen år siden, da vi akkurat var flyttet til byen), og jeg husker hvor påfallende endret vedkommende helsesøster oppførte seg etter at hun fikk vite dette. Hun flyttet meg helt klart over i en annen kategori enn den hun i utgangspunktet hadde plassert meg i, og det medførte at hun gav meg en helt annen respons. En i utgangspunktet litt nedlatende holdning ble som ved et trylleslag snudd til hyggelig konversasjon.

Så sånn er det. Vi har våre fordommer. Det er naivt å tro noe annet. Som regel er de ikke så farlige heller, selv om det nok kan være greit å ta dem frem å pusse litt støv av dem med jevne mellomrom. Jaja, unntatt det med danseband-musikken da. Den er jo bare helt forferdelig 😉
Men noen ganger får fordommene konsekvenser. Som i den saken der ambulansepersonalet velger å ikke ta med seg en sterkt skadet mann i bilen sin. Hva som egentlig skjedde der, vet jeg ikke mer om enn det som har kommet frem i mediene. Men basert på mannens alvorlige tilstand, føler jeg meg på rimelig trygg grunn når jeg sier at det må ha vært andre grunner enn de rent medisinske som førte til at de kjørte fra mannen. Kanskje kan det ha vært fordi mannen var mørkhudet? Kanskje kan det ha vært fordi han var tilsølet av diverse kroppsvæsker? Kanskje en kombinasjon? Det får vi neppe svar på, men det er liten tvil om at det i denne saken har sneket seg inn en eller annen fordom som har skygget for synet til ambulansefolkene.

Som menneske har man selvsagt lov til å ha fordommer. De lar seg ikke akkurat forby, og det ville da heller ikke være ønskelig å forby dem. Selvsagt kan man forby ytringen av fordommene, som for eksempel ved å ha en rasismeparagraf. Ikke at det har fungert så godt det heller, det er utrolig vanskelig å dømme folk for meninger og ytringer, all den tid ytringsfriheten er en viktig rettighet i et moderne demokrati. Så dersom noen ønsker å mene at mørkhudete mennesker er kriminelt pakk, så må de få lov til det, så lenge det ikke går over til persontrakassering. Dette er selvsagt en lite konstruktiv fordom, men det er jo en annen sak. Det må være trist å være så negativt innstilt overfor så mange, uten egentlig å kjenne dem. Men lovlig likefullt, selvsagt.

Som helsepersonell stiller saken seg imidlertid i et litt annet lys. Vi skal være profesjonelle yrkesutøvere, og vår jobb er å hjelpe. Og for å utøve yrket på en god måte, bør vi forsøke å legge fra oss de private fordommene våre når vi går på jobb. I det minste så bør vi være obs på at de finnes, og at de ikke må få lov til å komme i veien for den jobben vi er satt til å gjøre. Og jobber man i ambulansetjenesten, så er det de medisinske faktorene som må være de avgjørende i forhold til om en mann skal få være med i ambulansen eller ikke. Ikke faktorer som hudfarge, klesdrakt og kroppsodør.

Det er selvsagt ikke alltid så lett. Profesjonelle yrkesutøvere er også mennesker. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg mange ganger har vært i kontakt med mennesker jeg av ulike grunner ikke har likt like godt å jobbe med. Jeg har hatt sure og irriterende pasienter. Jeg har hatt stinkende pasienter. Jeg har hatt pasienter med begrenset evne til kommunikasjon, og jeg har hatt demente pasienter. Utfordrende å jobbe med, men det er nettopp i møte med disse menneskene at det å være profesjonell blir ekstra viktig. De sure og stinkende pasientene har nemlig også ønsker, behov og rettigheter, og det blir vår jobb å møte dem i forhold til dette. Uavhengig av om vi liker dem eller ikke.

Det er trist med det som skjedde i parken, men om ikke annet så får vi håpe at Ullevål får en gjennomgang av rutinene sine, og at det går bra med ham som ble slått ned. Fordommene har ihvertfall alltid godt av å komme frem i lyset, selv om vi skulle ha vært denne saken foruten.

  • 14 August, 2007 - 1:39 pm | Permalink

    Det er ille at det må skje noe sånt som skjedde i den parken, men man kan håpe at andre lærer av feilen som ble gjort. Og krysse fingrene for at det går bra med mannen som nå ligger i koma.

  • 14 August, 2007 - 3:08 pm | Permalink

    Som du skriver er det ikke godt å vite hvordan situasjonen egentlig var, og grunnen til at ambulansenpersonalet forlot den stakkars mannen, men det er liten tvil om at profesjonaliteten ikke var tilstede. Hele historien er jo bare trist. Jeg håper virkelig personalet som ikke gjorde jobben sin er uten jobb nå. Slike mennesker har ingenting i omsorgsyrker å gjøre.

  • Flopsy
    14 August, 2007 - 4:47 pm | Permalink

    Røverdatter: Ja, det er virkelig kjedelig at dette skjedde. Man får bare håpe at det tas lærdom av hendelsen, og ikke minst at mannen klarer seg.

    XmasB: Som den milde personen jeg er, så ønsker jeg ikke egentlig at disse personene skal miste jobben sin. Dette er forhåpentligvis ikke måten de møter hjelpetrengende mennesker på til vanlig. Men i denne saken har de ikke vært profesjonelle, og holdningene de har utvist har ingenting å gjøre i omsorgsyrker.

    Hvis de kan ta lærdom av det som har skjedd, så synes jeg det er greit at de får vende tilbake igjen til jobbene sine. Får bare håpe at så er tilfelle. Det kan jo gå begge veier det der; enten skjønner de at de har gjort noe fryktelig galt, eller så blir de sure og føler seg dårlig behandlet. Jeg håper som sagt at de har lært noe, og at de tar den kunnskapen med seg neste gang de er på vakt.

  • tb
    20 August, 2007 - 11:02 am | Permalink

    “Hans prinsipper var gammeldagse, men det var atskillig godt å si om hans fordommer”, sa Oscar Wilde. 😉 I dette tilfellet stemmer nok ikke det.

    Ser jo, skal en dømme etter uttalelser i pressen, ikke ut som om de involverte har lært?

  • Habben
    20 August, 2007 - 6:15 pm | Permalink

    Det jeg er redd for er nettopp “at de skal gå gjennom rutinene sine” Det har jo vært en del lignende saker i det siste, altså saker som avslører rasefientlighet i det det offentlige. Å gå gjennom rutinene er vel sannsynligvis veldig lite effektivt. Det kan hende det er på tide med bulldoser og traktor for å få ryddet litt skikkelig.

  • 20 August, 2007 - 11:24 pm | Permalink

    Jeg har samme fordommer som deg, men er atskillelig hardere mot de som liker dansebandmusikk. De stemmer antakelig FrP også..

    *Ojda, Habben. Vær forsiktig med å yppe til krig mot ambulansepersonell, du vet jo aldri om de har økonomiske avtaler med begravelsesbyråer. Sånn i tilfelle du skulle ha behov for en ambulanse en dag, mener jeg.

  • Flopsy
    21 August, 2007 - 1:23 am | Permalink

    tb: Huff nei, det har ikke vært særlig mye ydmykhet å spore. Dessverre 🙁

    Habben: Å gå igjennom rutinene er jo egentlig bare en fin måte å si det på da, enkelte ganger innebærer dette begrepet både bulldosere, oppvaskkoster og andre ubehageligheter. Men man foretrekker vel å holde det på kammerset tenker jeg, og ikke i media. Får bare håpe at bulldoserne blir brukt på bakrommet i det minste, selv om det ikke virker sånn så langt i saken.

  • Flopsy
    21 August, 2007 - 1:25 am | Permalink

    Sukkerspinn: Ja, jeg tror det er et visst sammenfall der. Enkle mennesker liker enkel musikk og enkel politikk.

    Og til alle som måtte lure på hvorfor det er så lite liv her inne for tida, så er svaret at jeg har blitt oppslukt av Zelda- The Twilight Princess på Gamecube 😀

  • Habben
    21 August, 2007 - 7:40 am | Permalink

    Sukkerspinn: Jeg kjører sjøl!

  • 21 August, 2007 - 9:48 pm | Permalink

    Du er så usannsynlig tøff, Habben! Jeg gir meg ende over.

  • Habben
    22 August, 2007 - 1:57 pm | Permalink

    Tøff og dum er tross alt imaget mitt da.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: