web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser halve filmer, hele filmer, karikaturtegninger og drømmer om Muhammed.

Før i de gode gamle dager, når både Reagan og Bresjnev var tullinger, men det gjorde ikke noe for man var uansett altfor opptatt med å “levva livet” så må det innrømmes at det ble spilt en del TV-spill. Det var for eksempel en voldsom prestisje knyttet til det å inneha rekorden på bilspillet på Corner Gatekjøkken. Jeg hadde den en stakket stund, og var fullstendig konge. Seinere ble jeg slått av ei jente og det var det. Man har jo ellers spilt en del TV-spill etter dette også, og en ganske vanlig bivirkning av dette var at man etter en intensiv periode med trykking på kontroller begynte å drømme om TV-spillene om natta. Det var som regel et meget godt tegn på at det var på tide å finne på noe annet en stund. I natt så drømte jeg om Muhammed-karikaturer…

Det er litt overraskende at ingen har tatt imot oppfordringen om å poste Jylland-Postens bilder ved å poste bildet under her. Særlig er jeg skuffet over at jeg ikke kom på ideen selv før nå, momentumet kunne absolutt vært bedre, men nå håper jeg at denne posten kan fungere som en slags katarsis.

Jadda, og dermed lover jeg verken på tro eller ære (jeg har ingen av delene) at det siste er sagt fra min side om denne saken på en god stund. Jeg drev imidlertid og surfet litt rundt på nettet i går for å kikke på andre politiske karikaturer fra fjern og nær. Det er nesten litt pussig hvor mye sprengkraft det fortsatt kan være i noen ganske enkle blyantstreker. For eksempel så ble det jo rabalder når Dave Brown i The Independent tegnet Ariel Sharon som en kjempe i ferd med å spise et palestinsk barn mens kamphelikoptere sirkler rundt ham med høytalere som skriker ut “Stem Sharon.” Israel protesterte vel formelt overfor Storbritannia, men Dave Brown endte opp med å vinne prisen for årets beste politiske karikatur.

Egyptiske medier har det ellers med å trykke temmelig stygge karikaturer av israelerne/jødene, og sammenligninger med Hitler og nazister er slettes ikke uvanlig. Karikaturer av jøder er jo ellers en lang og ikke spesielt ærerik tradisjon. Øvre Richter Frichs bøker om Jonas Fjeld hadde vel fra tid til annen en svartmusket og krokneset skummeltutseende mann på omslaget, i skarp kontrast til den blonde og høyreiste norske kjæmpen i helterollen. Dessuten så er det vel umulig å komme utenom Der Stürmer i denne sammenhengen. Der dyrket man jødestereotypene frem til nye høyder, og mange har sammenlignet Jylland-Postens karikaturer med disse, men fullt så gærne er de da tross alt ikke. Mannen bak Der Stürmer var forøvrig Julius Streicher, og han var neppe en særlig hyggelig fyr. Han var ikke i militæret, deltok ikke i planleggingen av Holocaust, invasjonen av Polen, Sovjet eller noe i den duren. Han hadde klengenavnet “Kongen av Nurnberg” en stund, men det hjalp ham ikke stort under Nurnbergprosessene. Streichler ble dømt til døden for sin anti-jødiske propaganda. Så mye for ytringsfriheten altså. Hans siste ord var “Heil Hitler,” som den eneste av de dømte nazistene.

Litt rabalder om karikaturer har det vel vært her hjemme også. Sist når Erna Solberg ble fremstilt som ei purke, tatt bakfra av Carl I Hagen med Lars Sponheim som medhjelper. Dagbladet ble heldigvis ikke satt i brann av sinte Høyremedlemmer den gangen.

…og litt trivia helt til slutt: E.H.Sheperd er høyt elsket for sine illustrasjoner til A.A.Milnes bøker om Ole Brumm. Selv angret han visst bittert på at han sa ja til akkurat den jobben for den kom til å overskygge alt annet han gjorde i sin karriere. Først og fremst var nemlig Sheperd karikaturtegner i Punch i mange år. Jeg prøvde meg forresten på en liten karikatur selv her om dagen, og den ble når sant skal sies ikke spesielt vellykket tror jeg. Men i et øyeblikks mangel på selvsensur så skal dere få se den allikevel: (Klikk på bildet for større versjon)

Men okay, nok karikatur og over til film. Når man er så heldig/uheldig å jobbe på kinoen så hender det man blir nødt til å se filmene litt sånn amputert. Ofte kommer man ikke inn før det har gått en stund ut i filmen, andre ganger må man gå ut enhalvtime før den er ferdig. Noen ganger får man sett alt, men i etapper. Dette kan være litt ødeleggende i forhold til filmopplevelsen innimellom, derfor bare en kvikk oppsummering over filmer jeg har sett litt sånn stykkevis og delt i det siste:

Fia og Klovnene fikk hard medfart i en usedvanlig dårlig filmanmeldelse i BT når den hadde premiere. Jeg fikk aldri sett hele filmen, men etter mitt skjønn er dette en klok, varm og kvalitetsfyllt barnefilm om vanskelige temaer. Fia har en litt merkelig mamma som ikke er helt god på dette med å være mamma. Det blir heller Fia som må passe på mammaen. Barnevernet kommer inn i bildet og Fia havner i midlertidig fosterhjem hos Anne Ryg og Stig Hoff. Filmen klarer å formidle forståelse og empati overfor alle parter i denne vanskelige situasjonen og er en film som mange voksne kunne hat godt utbytte av å se. Med eller uten barn.

Pitbullterje spinner litt rundt det samme temaet. Barn som må passe sine mer eller mindre skakkjørte foreldre. Her er jeg vel på linje med filmanmeldere flest, det er en sympatisk film med plenty av sjarm som kanskje mangler det lille ekstra.

Katteprinsen er japansk animasjon fra samme selskap som ga oss den nydelige Chihiro og heksene. Dette er strålende tegnefilm for de små, men Chihiro kunne man se flere ganger uten å bli lei, Katteprinsen har ikke samme holdbarhet, ihvertfall ikke for voksne. En litt urettferdig sammenligning dog, siden denne nok er laget for en litt yngre aldersgruppe enn det Chihiro var.

Broken Flowers er Jim Jarmusch og Bill Murray i strålende kombinasjon. Jeg gikk glipp av en god del av begynnelsen, samt et godt stykke mot slutten, men så vidt jeg kan bedømme så virker dette å være en liten perle av lakonisk humor som er vel verdt å få med seg. Jeg får ta den på DVD.

Og så en hel film helt til slutt. Thailandske Ong Bak har endelig kommet i hus, og ble fortært i nattens mulm og mørke. I en verden hvor ambassader blir brent på grunn av tegninger i en avis så kan man kanskje ikke kalle plottet i en film som handler om folk som ofrer livet for å få tilbake hodet på en buddhastatue for søkt? Men uansett så er historien her bare en unnskyldning for å dynge på med actionscener. Det gjør denne filmen med bravur, og er noe av det beste denne sjangeren har produsert på lang tid vil jeg tro? For en som har vokst opp med Bruce Lee som litt av et ideal en stakket stund i ungdommen så er det liksom vanskelig å finne slåsskjemper som når helt opp. Tony Jaa i hovedrollen her kommer svært nær. Hadde han nå bare ikke hatt slik en pinglete Michael Jackson-stemme…

8 Comments

  • 7 February, 2006 - 10:12 am | Permalink

    Interessant karikatur. Er du også litt paranoid? 🙂

    Men, som man (nesten) pleier å si på film:
    Don’t quit your night job!

  • 7 February, 2006 - 10:41 am | Permalink

    At man er paranoid behøver jo ikke å bety at de ikke er ute etter meg?

    Nei, jeg må nok holde på nattajobben, hvordan skal jeg ellers få tid til å blogge?

  • 8 February, 2006 - 1:10 am | Permalink

    Haha, så du tenkte vi skulle tåle karikaturen din hvis du innledet med Stürm-tegninger, og avsluttet med barnefilm?! Flir!

    PS: Broken Flowers er verdt å få med seg, ja.
    Jeg har sett hele!:)

  • 8 February, 2006 - 1:15 am | Permalink

    Okay da, jeg innser at Finn Graff ikke har noen grunn til å ligge våken om nettene!

  • 8 February, 2006 - 2:22 am | Permalink

    Tegneserien var da skøy!
    Men skal du gjøre Graff urolig må du gjøre som meg; knabbe alle penisene han har slengt rundt seg i årevis, og bruke de for alt de ikke er verdt!
    Eks.
    Hilsen Fjordfittes vulgære venninne;)

  • 8 February, 2006 - 2:44 am | Permalink

    Aiaiai…hva skal du da med alle disse penisene du knabber? Vil du snakke om det?

    Kul tegning dog;-)

  • 8 February, 2006 - 1:29 pm | Permalink

    Kjekt å ha?
    Eller få meg et enda mer avansert hodeplagg enn selveste Medusa?

  • 9 February, 2006 - 2:21 am | Permalink

    Dæsken, det hadde vært en fryktinngytende frisyre du. Tror det hadde blitt vanskelig å sjekke opp folk med håret fullt av peniser altså?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: