web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Alderdommen

Jeg har lenge tenkt på om jeg skulle skrive noen ord om alderdommen. Men det er så mye som kan sies om den, og jeg har ikke helt visst hvor jeg skal begynne.

For alderdom er virkelig så mangt. Det er jo latterlig å tro at det å bli gammel oppleves likt for folk. Til det er vi for forskjellige, og skjebnen har også ulike overraskelser på lur til hver enkelt. Alderdommen kan være trist og vanskelig, men den kan også være hyggelig og varm. Og noen ganger kan den også være litt komisk, til og med for den gamle selv. I hvert fall hører jeg noen oppleve den slik.

Veldig mange av de menneskene jeg jobber med er såkalte gamle. Det vil si at de har feiret 80-årsdagen sin, og at hoveddelen av livet er et tilbakelagt stadium. Jeg liker å jobbe med de gamle. Noe av det som slår meg med dem, er at de er så markante. Personlighetene deres er så tydelige og klart definerte. Mange tror at eldre mennesker er mer like enn yngre, men de kunne ikke tatt mer feil. Det er nemlig omvendt.

De gamle har nemlig hatt et helt liv på å finne ut hvem de er, og jeg opplever at de fleste av dem har funnet seg selv, på godt og vondt. De gidder ikke lenger å late som. De har kastet maskene sine, og står frem med hud og hår. Jeg skjønner dem godt. Når man har levd i 82 år, så kan man unne seg selv litt frihet. Da er det greit å tillate seg å være litt kvass, hvis det egentlig er det man har lyst til å være.

Det betyr ikke at jeg synes at de gamle er mindre høflige enn ungdommen. Nei, de er egentlig ikke det. Kanskje tvert i mot, for de eldre er vesentlig mer opptatt av høflighet og skikk og bruk. Men de er ærligere, tydeligere og mindre redde for omdømmet sitt.

Det siste er heller ikke så rart. Som gammel er man jo utdefinert i utgangspunktet. Man er ikke interessante på noe som helst vis. Ikke som konsument, ikke som produsent og alldeles ikke som meningsytrer. Hvem hører vel på gammel manns ralling?

Men idag var det nok helst de gamle kvinnene jeg ville snakke mest om. De som er så gamle at skjønnhetsidealet for lengst har seglet fra dem. Eggstokkene deres har også skrumpet inn, og med det er vel kjønnsforventingene borte også?

Akk, nei. Få samfunnsgrupper blir mer stereotypt portrettert enn de gamle. For hvordan skal en gammel dame egentlig være?

gamaldame.jpgGamle damer skal helst være litt runde og gode, med velpleid grått hår oppsatt i en litt gammelmodig frisyre. De skal ha kjole på seg, og de liker selvsagt håndarbeid. På kjøkkenet har de full kontroll, og med jevne mellomrom trylles det frem velduftende gjærbakst og svinestek med surkål.

Vi må heller ikke glemme at alle gamle damer er bestemødre (eller oldemødre, alt etter som). De simpelthen elsker barn, der de sitter i gyngestolen sin og tygger kamferdrops med minst ett barnebarn på hvert kne. Sinte blir de aldri, og meninger har de heller ikke så mye av.

Sannheten? Tja, for noen er det selvsagt det. Men for andre alldeles ikke. Gamle damer har også kort hår og bukser. En del av dem er barnløse og dermed også barnebarnløse. Og noen av dem har barn som de ikke kommer overens med, som de krangler med eller på annet vis har et mindre bra forhold til. Det finnes til og med gamle damer som ikke liker å bake, og som synes kamferdrops smaker dritt. Det finnes gamle damer som synes Allers suger, og som heller kunne tenke seg å gå på kunstutstilling.

grumpylady.jpgDisse damene er ikke ordentlige gamle damer. Nei, disse damene er det vi kaller hekser, og dem er det jo ingen som liker. Tenke seg til å være så sær og sur, liksom. Det er jo ikke naturlig, for det er ikke sånn gamle damer skal være.

Kjønnsstereotypiene blir vi aldri kvitt. Når skjønnhetsidealet må gi tapt, blir det raskt og effektivt erstattet av andre idealer. Forventingene følger oss til døra. Trøsten får være at det ser ut til at vi blir litt flinkere til å gi blaffen med alderen. Etter 80 kan vi tillate oss å være litt krassere og litt mer sær, om det er det vi har lyst til. Det kan jo være en trøst?

Og dette var egentlig bare en liten flik av det jeg ville si, men da kommer det kanskje en oppfølger eller to om en stund?

  • 28 November, 2007 - 2:23 am | Permalink

    Fin post!

    Jeg har lenge hatt et ambivalent forhold til eldre, men det handler nok mest om at jeg hadde noen uheldige opplevelser med sure, gamle damer med spisse albuer på bussen da jeg skulle hjem fra skolen. (Det rare var at de sure, gamle damene med spisse albuer var tilsynelatende spreke og “alltid” kledd i pelskåper.) Disse stilte seg selvsagt først i køen på holdeplassen, uansett om det sto en drøss med folk der fra før av. Og klarte vi som egentlig var lenger framme enn dem å trenge oss inn før dem (noe vi selvsagt jobbet hardt for), var det enda surere blikk og spissere albuer. De ville nemlig sitte.

    Men så var det de eldre damene som ikke hadde pelskåper… og som ikke virket sure og ei heller trengte seg fram i køen. De kunne jeg virkelig unne en sitteplass, men der satt jo de sure.

    Det du sier om å bli mer seg selv når man blir eldre, tror jeg nok stemmer. Noen stråler og er virkelig vakre uansett hvor mye rynker de har. På andre igjen kan du merke bitterheten over et liv som ikke ble som de ønsket.

    En av de aller stiligste gamle damene jeg vet om er en nabo av meg. Jeg traff på henne da jeg skulle leie garasjeplass. Da vi skrev kontrakt sier hun: “Ja, og så skal du få leie plassen så lenge jeg lever. Jeg er 90.” (jeg kunne nesten høre henne fnise innvendig.)

    🙂

  • 28 November, 2007 - 3:19 am | Permalink

    Så tøft at du skriver om kjønnstereotyper og gamle damer!
    Det hadde jeg ikke tenkt på- for en kul post!

  • 28 November, 2007 - 1:12 pm | Permalink

    Lothiane: Tusen takk! Fenomenet du forteller om kan kanskje ha noe med “finhet” å gjøre. I den generasjonen (og sikkert nå også, for den del) hadde de “pene” damene en del fortrinn i verden, og de var helt sikkert vant til å kunne snike seg foran køen. De mener nok selv at de fortjener det også, i kraft av sin status.

    Og når de føler at statusen og sitteplassen blir truet, så kommer de spisse albuene og de kvasse paraplyene frem….

    Jeg vet jo ikke helt om det jeg skriver stemmer, men jeg har i hvert fall en følelse av at mennesker blir mer og mer seg selv med alderen. 14-åringene er mer like enn 30-åringen, som igjen er mer like enn 70-åringene.

    Og det du sier med bitterhet er også i tråd med min erfaring. Hvor fornøyde de eldre er med livet så langt spiller en stor rolle mht hvor fornøyde de er som gamle. Det sammen med hvor god helse de har, avgjør mye.

    Og lykke til i morgen :-))

  • 28 November, 2007 - 1:13 pm | Permalink

    Virrvarr: Takk for det! Jeg tror det er lett å glemme at kjønnsstereotypiene fortsetter å eksistere selv over middagshøyden. Men det gjør de. Det er seige saker å bli kvitt 😉

  • 28 November, 2007 - 1:29 pm | Permalink

    Du har nok rett, det gjelder jo uansett ikke bare gamle damer. Jeg ser det f.eks. i trafikken. De som grisekjører mest og tar minst hensyn er ofte de med dyre/fine biler. Jeg er heldigvis ikke så redd for bilen min, men livet vil jeg jo gjerne beholde. 😉

    Ja, lykke til i morgen til deg og! Hehe, det var jo sabla typisk – men det er jo faktisk ganske morsomt også. 🙂

  • 28 November, 2007 - 2:17 pm | Permalink

    Tror du ikke forresten at det var planlagt spill fra Hjortens side? *konspiratorisk*

  • 28 November, 2007 - 6:15 pm | Permalink

    Lothiane: Ja, det er typisk det, alltid noen som føler seg viktigere enn andre.

    Jeg tviler på at Hjorthen driver med planlagt spill altså, da måtte han vel ha trukket lettere motstandere til meg enn deg og fr. martinsen, synes jeg 😉

    Blir spennende i morgen, og jeg skal prøve å ikke bli alt for ufyselig og sint og sur hvis jeg taper 😉

  • 28 November, 2007 - 9:21 pm | Permalink

    Klok du, Flops.

  • 29 November, 2007 - 1:00 am | Permalink

    Takk, Avil! Det var en veldig hyggelig kommentar å få. *glad*

  • 29 November, 2007 - 10:15 am | Permalink

    Fantastisk betraktning! Og klok post, som det allerede er sagt.

    To av mine favoritt-gamle-damer er Reidun og Klara. Reidun er 87 og har bestemt seg for at hun for foerste gang IKKE skal fornye sertifikatet i 2008. Til naa har hun kjoert bil i 69 aar (uten uhell!), og neste aar har hun lyst til aa begynne aa unne seg en liten cognac om morgenen:)

    Klara er godt over 90. Hun leier ut rom i huset sitt til studenter, og noen ganger naar man kommer hjem om ettermiddagen er hun paa vei ut – med gitar paa ryggen. Da sier hun gjerne “Naa tar jeg med meg gitaren bort paa gamlehjemmet og spiller litt for de gamle. De blir saa glade for det!”

    Er det rart jeg har bestemt meg for aa bli minst 100 aar?

  • 29 November, 2007 - 1:34 pm | Permalink

    Alter Ego: Takk for skryt! Og takk for Tordenblogg-stemme!

    Høres ut som to herlige damer det der! En sånn alderdom unner jeg alle. Hvis min egen blir sånn vil jeg også bli 100. Men slike garantier får man nok aldri, så her gjelder det bare å gjøre så godt man kan og håpe at helsa holder.

    Jeg ruger for tida på en ny alderdomspost, så det kan hende det dukker opp mer om ikke så lenge 🙂

  • 29 November, 2007 - 2:52 pm | Permalink

    Da faren min fylte 60 år sa han: Fra nå av skal jeg være enda mer meg sjøl.

    Så du har nok rett, Flopsy.

    Gledelig berettelser om gamle damer i kommentarfeltet 🙂

  • 29 November, 2007 - 3:41 pm | Permalink

    Eg følte eg for ein gongs skuld klarte å seie det viktigaste med få ord. Men sidan det er så vanskeleg for meg å ikkje tøyse ting til med endå fleire ord kjem eg sjølvsagt tilbake berre for å seie: Ja, du er faktisk klok.

  • 29 November, 2007 - 7:09 pm | Permalink

    Sukkerspinn: Faren din høres ut som en fornuftig mann. Det er en god ting å være seg selv, synes jeg.

    Avil: Du er en mester med ord, enten du bruker mange eller få. Takk for komplimentet, det betyr mye 🙂

  • 29 November, 2007 - 11:15 pm | Permalink

    Dette er en sånn post bare du kommer på å skrive. Det er slik du skiller deg ut fra mange andre her inne. Og så er du ganske lavmælt. Det er også en unik ting her i bloggeby 😉

    Meneh, hvordan står det egentlig til med nervene? Teller du kommentarer, om og om igjen?

  • 29 November, 2007 - 11:56 pm | Permalink

    HvaHunSa: Takk for fin kommentar 🙂

    Du har nok rett i at jeg ikke er den mest høylytte innbyggeren i Bloggebyen. Det er vel bare sånn jeg er tenker jeg, både på nett og i det virkelige liv 😉

    Det går ikke så verst i kveld, jeg har fulgt med på kommentarer, men ikke telt så mye. Det gjorde jeg sist, og det ble jo bare for spennende. Nå har jeg kommet så langt at jeg må si meg fornøyd uansett hvordan det går. Men det er kjekt at dere stemmer på meg altså, virkelig!

  • 30 November, 2007 - 9:07 am | Permalink

    Takk, veldig fin, du har fine tanker du Flopsy, så bra at du også klarer å formulere dem slik at vi får dele.
    Jeg er jo mer eller mindre der allerede, i alle fall i de flestes øyne, selv om jeg fortsatt arbeider. Først i noen kø kommer jeg aldri – har visst fått tildelt et gen som gir meg sisteplass i enhver kø.

    Men – tidvis fordel ved å være og se så gammel ut som man er: var i Paris i oktober, – pen velkledd ung mobiltelefonsnakkende mann tok kofferten min og bar den opp den vanvittig lange trappen i metroen – som den naturligstre ting av verden. Takk. De andre jeg var sammen med som er ca 10 år yngre sleit med sine egne. *fnis*

  • 1 December, 2007 - 12:09 am | Permalink

    Tonita: Kjekt at innlegget falt i smak! Og også veldig kjekt at det finnes bloggere som er litt eldre enn snittet, vi trenger variasjon også i bloggerbyen.

    Paris-historien din er kjempefin, godt at det finnes hjelpsomme mennesker i verden.

  • 1 December, 2007 - 6:27 pm | Permalink

    Jeg håper jeg blir en frisk, klok gammel dame, som spiller i rockeband mellom 70 og 80, og som går med t-skjorte og viser stolt frem mine tattooveringer 🙂

    Fin post,

    Betty

  • 1 December, 2007 - 9:42 pm | Permalink

    Betty: Det synes jeg du skal satse på ja! Det er fint å vise verden at man er seg selv, også etter fylte 70. Så det er bare å gi full gass det, vet du. Og skal du ha konsert i nærheten av Høljebyen, så får du huske å gi meg beskjed 😉

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: