web analytics
Bok og Film

Hjorthen ser film: Cave

Benjamin Helstad i Cave

Jeg hadde trua på Cave. Jeg hadde det, og visst er det mye som er bra gjort, det holder bare ikke hele veien til Dombås. Dessverre. Skuffa igjen.

Storyen er grei. Adrian, Charlotte og Viktor er gamle venner, og eks-soldater. De drar ut på tur i villmarka, der planen er å utforske et grottesystem. Adrian og Charlotte er kjærester. Charlotte og Viktor har hatt en greie, og Viktor er nok ikke helt ferdig med den heller. Dermed er settingen lagt for et trekantdrama satt i trange og klaustrofobiske omgivelser i ellers sedvanlig fin og flott natur. Litt som en blanding av Erik Løchens “Jakten” og Neil Marshalls “The Descent” liksom?

Men egentlig ikke altså. Den er mer i et Deliverance-landskap, noe regissøren heller ikke legger skjul på underveis.

Det er mye fin klaustrofobisk stemning. Skuespillerne gjør i det store og det hele en fin jobb. Trekantdramaet funker fint så lenge gryta putrer på svak varme, og det meste er under overflaten. Det er når temperaturen skrus opp problemene starter. Det vil liksom ikke fosskoke. Den fine opptakten får aldri sin forløsning. Trekantdramaet gis på båten til fordel for billige triks og trøtte sjangergrep. Sluttproduktet nærmest skriker etter et par ekstra runder med rødblyant i pre-produksjonen. For det er et potensiale her, man får det bare ikke ut. Hva skjuler seg i dypet, spør man på promomateriellet, og det hintes stadig om at det er noe skummelt som foregår som våre tre venner er uforberedt på. En gammel russisk hjelm. Et tomt telt med en sovepose full av blod. En død dykker. Men denne spenningen forblir uforløst. Det er ingenting som skjuler seg i dypet. Ingenting!

Hadde dette vært en amerikansk produksjon hadde vi avfeid den som rett på video-materiale, men når den er norsk leter vi etter det som er bra, feier det som ikke er fullt så bra under teppet, og gir den fire eller fem på terningen. Det er alt for mye. Grepet med å holde igjen alle løse tråder til en oppfølger i 2017 er nok til at man burde trekke minst to øyne på terningen. Det er å snyte sitt publikum spør du meg.

Alt i alt, en skuffende kinoopplevelse. Gå og se den!

Bok og Film

Filmblogging: September på kino

Hva kommer på kino i september, og bryr vi oss? Joda, det er noen godbiter innimellom her faktisk. Heng med på din ultimate guide til kinomørket i september.

movies photo

02.09.16
Ben Hur

Min første tanke var jo om verden virkelig trengte en remake av Ben Hur. Jeg er fortsatt litt i tvil om akkurat det. Men greit. Det første forsøket på å fortelle historien var en storslagen stumfilm, med et svært så imponerende sjøslag. Det andre forsøket hadde Charlton Heston og et klassisk hesteløp som det godt skal gjøres å overgå filmatisk. Men kanskje kan det være gøy med en oppdatering av denne klassiske historien? Timur Bekmambatov regisserer, og det betyr at actionscenene nok er i trygge hender i hvert fall.

Vil se? Joa.

Cave

Høstens norske action-jackson er visst en slags skrekksak som beveger seg i huler under jorden. Vil våre helter overleve marerittet som venter dem under jorden? Sikkert ikke alle, men noen? Fine forhåndsrapporter gjør at denne virker lovende.

Vil se? Helt klart!

Heart of a Dog

Vil jeg se et personlig essay om menneskets beste venn? Ikke i utgangspunktet, men når jeg ser at det er Laurie Anderson som står bak åpner jeg litt opp. Kanskje verdt å få med seg, men spørsmålet er rent teoretisk. Denne kommer neppe på kino noe sted utenfor de store byene.

Vil se? Ja, men ikke akkurat nå.

Jakten på Adolf Eichman

For å redde nasjonen må han forråde sitt land. Historisk thriller om Fritz Bauers jakt på Adolf Eichman, med god hjelp av Mossad. Dette er egentlig en fascinerende historie, som jeg har skummet gjennom en gang i tiden. men frister det å se den på film? På tysk? Det lukter litt sånn solid men traust og kjedelig, gjør det ikke?

Vil se? Nja, kan ikke påstå at den frister så veldig.

Magnus

En dokumentarfilm om sjakkmesteren vår, Magnus Carlsen. Er det noe folk vil se da? Siden jeg er helt likegyldig er svaret antagelig ja.

Vil se? Nja, kan ikke påstå at den frister så veldig.

Nerve

Visstnok en film som fanger tidsånden, med delekultur og internett og det greiene der. Anmeldelsene ser lovende ut. Emma Roberts i hovedrollen, og gamle gode Juliette Lewis på rollelista sammen med Dave Franco. Jeg er ikke helt overbevist, men er villig til å la meg overraske.

Vil se? Joa.

movies photo
Photo by Sweetie187

09.09.16

Gråtass gir gass

Gråtass dør og blir gjenfødt som en rød sportsbil gjennom eksperimentell hjertennpluggtransplantasjon. Vi vet jo allerede hvordan dette går. Gråtass blir veldig glad i å være sportsbil, få masse oppmerksomhet, kunne kjøre fort, og være skikkelig kul. Men så blir han så opptatt av dette at han nesten blir litt ufyselig. Mister vennene sine en liten stund, helt til han finner ut at det er andre verdier som er viktigere enn å være rød. Og kul. Så han bestemmer seg for å bli en gammel sliten traktor igjen. Noe sånt. Herrejemini, norsk barnefilm er et sorgens kapittel.

Vil se? Nei!

Iru Mugan

Tamil film, og kun av teoretisk interesse, siden den aldri kommer på kino her i byen. Dukker vel ikke opp på Netflix heller.

Vil se? Aner ikke.

Kubo og det magiske instrumentet

Her er rapportene fra filmblogger jeg har sneia innom at dette kan være en skikkelig godbit. Den unge gutten Kubo forsørger seg og den syke moren sin ved å opptre på landsbyens marked. Han forteller storslagne eventyr og heltesagn ved hjelp av det magiske instrumentet sitt. Men han vet ikke at moren hans egentlig er datteren til Månekongen, og at hun flyktet fra farens rike da Kubo ble født fordi hun var forelsket i et menneske. Nå vil Månekongen ha Kubo tilbake, og han sender morens skumle tvillingsøstre for å hente ham hjem igjen. Det eneste som kan gi Kubo styrke til å stå imot Månekongen, er den magiske rustningen til faren – den største samuraien verden noensinne hadde sett. Godt hjulpet av sine to følgesvenner, en påpasselig apekatt og en klumsete bille, må Kubo legge ut på en eventyrlig reise for å finne delene til rustningen.

Jeg blir litt skeptisk til den påpasselige apekatten og den klumsete billen, som sikkert bare er med for å tilfredsstille publikums krav til billige vitser, men resten høres helt vidunderlig ut. Denne kan fort være månedens godbit.

Vil se? Helt klart!

Morgan

Grøsser slash spenning i science fiction-segmentet med Ridley Scott som produsent, sønnen Luke Scott debuterer som hovedregissør (han har jobbet med gamlefar før, så han vet nok hva han driver med). Dette er jo mer enn nok til å vekke interessen. Men er det noe tess? Selve historien høres vel bare sånn passelig ut?

En bedrift sender sin interne risikokonsulent (Kate Mara) til et avsidesliggende, topp-hemmelig anlegg hvor hun skal undersøke og evaluere en grusom ulykke. Hun oppdager der at hendelsen har blitt utløst av et tilsynelatende uskyldig “menneske”, som viser seg å kunne være både en unik ressurs – og uberegnelig trussel.

Vi møter Morgan (Anya Taylor-Joy), -det neste skritt i menneskelig evolusjon og fremstilt av syntetisk DNA. På én måned var hun (det) i stand til å gå og snakke; og etter seks måneder hadde hun overskredet alle sine villeste fantasier. Men selv om Morgan tilsynelatende innehar både emosjonell og rasjonell kapasitet, er hun gåtefull og visker ut grensen mellom det å være et menneske eller å være en syntetisk livsform.

Vil se? Joa

Rosemari

Midt under feiringen av bryllupet sitt, finner den tvilende bruden Unn Tove en nyfødt jentebaby på hotellets toalett. Hun overlater den lille til barnevernet.

Seksten år senere dukker en ung og energisk jente opp på døra hos Unn Tove. Det er Rosemari, babyen fra bryllupet. De bestemmer seg for å finne ut hvem som er hennes biologiske foreldre.

Sammen nøster de opp en historie om et ungt par som elsket hverandre, en eksentrisk eksbokser med sans for erotikk og en mamma som valgte å skjule en stor hemmelighet.

Dette er en rørende og morsom historie om hvordan sex, løgn og biologi skapte en vakker blomst, Rosemari.

Greit. Hvem er det som skriver disse omtalene for Filmweb? Dette høres jo egentlig helt jævlig ut, men siden det er Sara Johnsen som har regien gjetter jeg på at det ikke er fult så ille fatt som omtalen kan tyde på? Forøvrig pussig at denne filmen har fått så lite omtale synes jeg. Sara Johnsen var da hyllet som norsk films kvinnelige håp for noen år siden, etter Upperdog, men nå er det helt stille? Uskyld var da ikke SÅ dårlig?

Vil se? Joa, men ikke på grunn av Filmwebs omtale!

Sausage Party

Hvorfor ikke bare kalle den for “Pølsefest”? Animert og absurd komedie om pølse på jakt etter meningen med livet. Med tolvårsgrense på grunn av gjennomgående grov og seksualisert humor. Dette er enten en potensiell kultfilm, eller en forferdelig flopp.

Vil se? Skeptisk…men joa?

Suburra

Italiensk mafiafilm om korrupsjon og kriminalitet i Roma, av mannen bak kritikerroste Gomorra. Har trua!

Vil se? Helt klart!

Sully

Clint Eastwood regisserer. Tom Hanks spiller. Det høres solid men traust ut, men serr. Er det virkelig en film i den historien om han flykapteinen som landa passasjerflyet i elva og ble helt?

Vil se? Nja, frister ikke noe særlig.

movies photo

16.09.16

Bridget Jones’ Baby: Alle gode ting er tre

Ålreit. Bridget Jones fanga vel tidsånden en gang i tida. Både bøkene og filmene var underholdende nok de, men har virkelig verden skreket etter et comeback nå, hundre år etter? Jeg tror egentlig ikke det altså. Og en komedie om en kvinne som er gravid, men ikke vet hvem som er faren? Jaja, hvorfor ikke. Hugh Grant er byttet ut med Patrick Dempsey, men jeg antar at vi fortsatt er forventet å heie på Colin Firth?

Vil se? Skeptisk, men kanskje?

Gilberts grusomme hevn

En historie om vennskap. Og å tørre å være den man er. Herrejævlær, er det ikke mulig å lage en film for barn og unge som handler om noe annet enn vennskap og å tørre å være den man er? Jeg vil se en film om å være alene, og prøve å bli noe annet enn seg selv. Kanskje noe bedre.

Ja, denne er selvfølgelig norsk.

Vil se? Nei!

Hands of Stone

Dette er historien om bokseren Roberto Duran, og treneren hans. Dette er nok legendariske folk i statene, men jeg har bare hørt om Roberto Duran fordi Tom Russell synger om ham i The Eyes of Roberto Duran, så jeg er ikke sikker på at dette blir noen stor kinohit altså. Robert DeNiro er på rollelista, men det begynner å bli en stund siden det var et kvalitetstegn. John Turturro er også med. Av en eller annen grunn får jeg positive vibber av denne.

Vil se? Joa.

movies photo

23.09.16

Kongens nei

Erik Poppes nye storfilm om de dramatiske dagene i april 1940, da kongen flyktet fra tyskerne, og nektet å kapitulere. Dette er jo viktig historie, og det burde ikke være umulig å få laget en fin film med dette som bakgrunn. Men har ikke Poppe egentlig vært dørgende kjedelig siden Hawai, Oslo? Litt sånn flinkis liksom? Eller er jeg urettferdig nå?

Vil se? Skeptisk, men ja.

The Magnificent Seven

En remake av en remake? The Magnificent Seven er jo en smashing film, og en amerikansk utgave av den minst like smashing Seven Samurais. Verden trenger virkelig ikke en remake av noen av dem, men med Denzel Washington i hovedrolle, og Antoin Fuqua i regissørstolen, kombinert med en ganske kul poster, har jeg faktisk litt trua på at den kan være verdt å få med seg.

Vil se? Ja, i grunnen.

movies photo
Photo by Sweetie187

30.06.16

Absolutely Fabulous: The Movie

Patsy og Edina er tilbake. Vi liker dem, vi har kanskje til og med savnet dem, men blir det kanskje for mye med en hel film med fabuløse ablegøyer? Jeg er litt skeptisk, men er villig til å gi dem sjansen. For gammelt vennskaps skyld.

Vil se? Joa.

Don’t Breathe

Skrekkfilm om tre tenåringer som bryter seg inn i huset til en blind mann, for det tror de blir et enkelt ran liksom. De har åpenbart ikke sett Daredevil på Netflix, for de havner i et helvete de skal få slite med å komme seg ut av. Litt sånn som den klassiske Audrey Hepburn-thrilleren, Wait Until Dark, bare det at denne gangen slår offeret tilbake. Hardt. Mest sannsynlig er det piss, slik nesten all skrekkfilm er, men jeg vil se den likevel.

Vil se? Javisst!

Masterminds

David er en helt vanlig fyr som er fastlåst i et fullstendig begivenhetsløst liv. Dag ut og dag inn kjører han sin pansrede verditransportbil som transporterer millioner av andre menneskers penger, og det er ingen utsikt til at ting skal endre seg til det bedre. Det eneste lysglimtet i monotonien er hans flørtende kollega Kelly Campbell (Kristen Wiig), som da også blir katalysatoren som kommer til å endre hans liv for alltid.

Sammen med en gruppe utforutsigbare kjeltringer under ledelse av Steve Chambers (Owen Wilson) – og med en absurd usikker plan for det store kuppet – lykkes det David i å overgå både de andres og sine egne forventninger når han slipper unna med 17 millioner dollar i cash. Det eneste problemet oppstår faktisk i det øyeblikket han overgir pengene til sine medskyldige. Det eneste elementet i planen som han ikke kjenner til er nemlig at det er ham alene som skal få skylden for kuppet. Men når banden begynner å blåse pengene på alkohol og damer og bling etterlater de seg så tydelige spor at selv David kan følge dem. Så mens han selv er på vill flukt fra myndighetene og den noe alternative leiemorderen Mike McKinney (Jason Sudeikis), forsøker han med alle midler å få rettferdigheten til at skje fyldest for sine tidligere medskyldige?

Ja, dette høres jo faktisk relativt morsomt  ut. Blir sikkert skuffet, men skulle man gitt den en sjanse?

Vil se? Joa.

Peter og Dragen

Dette er vel en live-action versjon av en gammel og ikke veldig klassisk Disney-tegnefilm? Eller det faktisk en helt ny historie som tilfeldigvis handler om en gutt som heter Peter, og har en drage, produsert av Disney? Nei, så ille kan det ikke være. Peter og ulven er forøvrig en heeelt annen historie. Nei, jeg har ikke noe å si om denne.

Vil se? Nei.

Snowden

Oliver Stone har plukket med seg Joseph Gordon-Levitt for å lage film  om forræderen/helten Edward Snowden. Det kunne kanskje vært spennende, men når gjorde Oliver Stone noe bra sist? Tenkte det ja…

Vil se? Nei.

Storkene

Storker leverer babyer… eller de pleide iallefall å gjøre det. Nå leverer de pakker for et globalt Internett-selskap. Junior, selskapets fremste “leverings-stork”, er på randen til å bli forfremmet da han ved et uhell aktiverer “babylagemaskinen”, som produserer en skjønn og helt uautorisert jentebaby.

Desperat etter å levere den lille trøbbelbunten før sjefen finner ut av det, forsøker Junior og Tulip, det eneste mennesket på Storkefjellet, å levere deres første baby noensinne. Det blir en vill reise som kan gjøre mer enn en familie hel, og kanskje få storkene tilbake til sitt egentlige oppdrag i verden.

Hater det når babylagemaskinen blir aktivert ved et uhell, men da gjelder det bare å gjøre det beste ut av det. Dette ser ut som nok en masete tegnefilm, men det er kanskje morsomt for kidsa?

Vil se? Nei.

The Girl With All The Gifts

Skrekkdramathriller med Glenn Close i sentral rolle? Dystopisk fremtidsvisjon der en sopp har tatt livet av store deler av menneskeheten. Det skal visst finnes zombier. Og Gemma Arterton. Lover jo bra.

Vil se? Joa.

 

 

Hummer og kanari

Kleskampen

burkini photo
Photo by brunosan

Kvar einaste morgon pågår det ein hard kamp i heimen for å finne klede som den ferske førsteklassingen vår kan ha på seg på skulen. Det er ikkje enkelt. Den vesle stretehøna har bastante meiningar på området, og lar seg ikkje vippe av pinna av argumenta til fossila. Når ho er sint er eg ein oksetulling. Noko som ikkje er så gale – min betre halvdel ved fleire høve har fått melding om ho har sparken, og blir kasta ut av huset om ho ikkje skjerpar seg. Kleskampen er ikkje for sarte sjeler.

Jentungen er oppteken av at det ho har på seg skal vere fint. Helst kjole. Ikkje under nokon omstende regnbukse. Regnjakke kan til nød gå om det drar seg mot 20 mm nedbør, men helst ikkje. Aller viktigst er det at det er komfortabelt, og her fins det ikkje slingringsmonn. Sokker og strømpebukse må sitte heilt nøyaktig, utan irriterande trådar. Genser må ikkje vere for trong å få over hovudet, og buksa verken vere for kort eller for lang, helst av typen tights. Å få jenta på skulen i ei tilfredsstillande grad av påkledning, før klokka ringer inn til første time, er rett og slett ei oppgåve som krever sitt ytste av ein sliten pappa. Og det hjelper ikkje at klokka på Florø Barneskole ringer inn tre minutt for tidleg.

Det er ikkje berre vi som slit med kleskampen. Denne veka har fleire slite mykje meir enn oss. Politiet på den franske rivieraen har tvinga ei dame kledd i det latterlege plagget burkini til å ta den av. Burkini er nemleg forbode på stranda i det strengt sekulære landet Frankrike for tida. Plagg som sender signal om at kvinna som har dei på kan vere undertrykt vil dei ikkje ha noko av. Skal kvinna fyrst undertrykkast, klarar vi det på eiga hand, takk som spør.

Men der kvinner på strendene i Frankrike risikerar bot for å ha for lite klede på seg, er situasjonen en heilt annan på Facebook. Der må ein for ein kvar pris unngå at nokon ser ein naken kropp. Det gjer seg nokre absurde utslag, slik som denne veka. Forfattaren Tom Egeland la ut det kjente biletet av den såkalla napalm-jenta, frå Vietnam-krigen. Ei ni år gamal jente som spring langs vegen med andletet forvridd i smerte. Det er eit forferdeleg, men viktig bilete som skildrar den brutale røynda krig fører med seg. Men Facebook syntes ikkje noko om at Egeland la det ut, og fjerna det. Den stakkars brannskadde jenta er naken, må vite. Slikt vil ikkje Facebook ha noko av. Som ein reaksjon på Facebooks sensur er det etter kvart mange som har delt biletet av jenta, men Facebook har fjerna dei så fort dei har oppdaga dei. Den amerikanske internett-giganten bryr seg lite om hatprat og trakassering sånn i det daglege, men dukker det opp eit ammande bryst, eller ei brannskadd ni år gamal jente utan klede på kroppen, då slår dei til med dei klamme sensurfingrane sine. Jenta skulle nok hatt på seg ein burkini, i staden for å springe rundt i jungelen i Vietnam utan ein tråd på kroppen på det viset der. Det går verkeleg ikkje an!

Burkinien er ei heit potet. I utgangspunktet et latterleg plagg, som lik hijaben har utvikla seg til å symbolisere forskjellige ting, avhengig av kven ein spør, og korleis ein ser på den. Frankrikes burkini-forbod, som enkelte i Frp no applauderer, har forutseieleg nok gjort sjølve burkinien til eit symbol på fridom. Noko som er heilt absurd når ein veit kor plagget kjem frå. Som Maajid Navez skrev i The Daily Beast: Burkinien er eit trist symbol på at islam går baklengs i spørsmål om kjønn. Frankrikes burkiniforbod er eit like trist symbol på at vestlig liberalisme går baklengs i eit forsøk på å svare.

Uansett er det kvinna som kjem i skvis. Det er alltid nokon andre som gjerne vil styre kva, og kor mykje tøy ho har på seg. Her er ein radikal ide: Kva om vi rett og slett let kvinna bestemme sjølv kva ho vil ha på seg? Lang erfaring med illsinte jentunger har lært meg at det alt i alt er den løysinga som fungerar best. Mødre, religiøse skjeggebusar og andre betrevitarar får heller berre lære seg å leve med at påkledninga ikkje alltid lever opp til deira standard, og fargeval ikkje alltid er heilt optimalt. Ta dykk ei bolle, eg seier ja til sjølvbestemt burkini, våtdrakt, motorsykkeldress, tights, strømpebukse og kjole. Kva som helst, berre vi rekk første time!

Hummer og kanari

Observasjonar og hypoteser

antibes photo
Photo by Thomas Leth-Olsen

Sonen min starta opp i femte klasse denne veka, og i lekseplanen var eit av vekas læringsmål å lære seg orda observere og hypotese. Eg som trudde alt dei gjorde første veka på skulen var å skrive stil om kva dei gjorde i sommarferien. Eg kan ikkje vere noko dårlegare. Dette er altså ein tekst, ikkje om kva eg gjorde i ferien, men heller meir om kva eg observerte på min veg, etter å ha pakka ryggsekk og sambuar og lagt i veg mot Rivieraen.

Allereie første dagen gjorde eg meg ein observasjon om at når ein bur i Florø, startar alle ferieturar dårleg. Ein må reise før ein kan. Stå opp før ein har lagt seg. Det er eit slit å komme seg nokon plass. Nærare bestemt Flesland, denne kulinariske ørkenvandringa. Det er umogleg å finne etande frukost, du ender opp med å kjøpe ein Snickers. For du er ikkje deg sjølv når du er svolten, og har du brukt fleire tusenlappar enn du likar å tenke på for å rømme vestlandssommaren, vil du jo helst reise sjølv og ikkje overlate plassen til den nevrotiske og paranoide fyren du blir når du ikkje har ete på ei stund. Flesland er definisjonen på ein dårleg start, og Snickersen gjer deg dårleg i magen. Skal du aldri lære?

Nidkjære lesarar vil kanskje henge seg opp i at påstanden om at alle ferieturar startar dårleg om ein bur i Florø ikkje er ein observasjon, men snarare ein hypotese. Det kan dei ha mykje rett i, men det er ikkje nokon grunn til å kaste seg over tastaturet for å skrive eit sarkastisk lesarbrev eller ein aggressiv Facebook-post. Det er første veka etter ferien. Slapp av. Ta livet med ro. Ver litt rause!

Tilbake til saka. Ein god ting med å vere på Flesland tidleg om morgonen er at tryggleikskontrollen går kjapt unna. Men kjensla av å ha lurt systemet sit ikkje lenge i. Kanskje vektarane vart vekte litt for tidleg? Har dei fått kaffien sin? Er det trygt? Observer den gjengen der borte, til dømes. Kan vi avkrefte ei hypotese om at ho mora der har ei bombe i hijaben? Har dei blitt sjekka godt nok? Eg veit det er trangsynt, eg er ikkje stolt av det, men sånn er det å vere turist i terrorens tid. Refleksreaksjonen når eg ser denne kvinna med hijab er skepsis. Heldigvis slår den litt mer rasjonelle delen av hjernen inn og roar ned stemninga. Ein kjernefamilie med mor, far og to tenåringsgutar er ikkje sannsynlege terroristar. Ikkje nokon grunn til redsel. Reflekshjernen er likevel bra nøgd når dei går til ein annan gate enn oss. Sånn har det blitt.

Vi kom til Nice to veker etter angrepet som tok livet av 85 stykker på Promenade des Anglais. Vi tenkte ei lita stund på om vi skulle booke om turen, men vi let det stå til. Tanken var at Nice framleis ville være i unntaktstilstand når vi kom. Flyplassen i Nice dei første vekene etter attentatet ville vere omtrent den sikraste staden i heile Europa. Men der tok vi feil. Ingen ville sjå på passa våre. Ingen væpna vakter. Ikkje vakter i det heile tatt, faktisk. Om noen hadde tenkt på å sprenge seg sjølv ved bagasjebandet hadde det ikkje vore nokon der som kunne stoppa det. Det er sløvt når ein veit at om lag ALLE som nokon gong har stått ved eit bagasjeband har fantasert om å ta livet av både seg sjølv og alle menneska rundt seg.

Trass i fransk etterretning: Det næraste vi kom terror var eit par gatemusikantar som gjekk laus på «No Woman No Cry» med gitar, bass og trommemaskin. Men vi fekk trøbbel i bilutleigeskranken, då nokon ved ein inkurie hadde reist frå førarkortet sitt heime. Då ville dei ikkje gje oss nokon bil, utruleg nok. Sida eg hadde vore forutsjåande nok til å pakke med meg sambuaren, ordna det seg på eit vis. Ho hadde nemleg førarkortet med seg, og fekk dermed både leige og køyre bil. Eg vart henvist til passasjersetet, og i ettertid kan eg jo seie at det var interessant å observere korleis kjæresteratinga sokk ned mot sperregrensa, i rekordfart, der på flyplassen i Nice. Det hjelpte ikkje stort at eg trudde eg hadde bestilt ein liten og drivstoffgjerrig bil, men ende opp med ein svær SUV som det var umogleg å køyre og parkere med i dei små trange gatene dei held seg med der nede på kontinentet.

Meir enn dette fekk eg ikkje observert, for det viste seg at vi kunne nå heile tre Pokestops frå sofaen i Antibes. Vi gjekk ikkje så mykje ut etter det. Vi vart ikkje solbrente, men vi nådde level 20 i Pokemon Go. Mi hypotese er at det er den beste ferien nokonsinne.

Hummer og kanari

Samtaler med Tildibopp #26

– Ålreit Tildibopp, nå har du vært skolejente i to uker. Synes du det har gått greit eller?

– Ja!

– Hva synes du er kjekkest da. Barnehagen eller skolen.

– Skolen!

– Så bra!

– Det er bare en ting som er litt dumt.

– Jaha, og hva er det da?

– I dag hadde vi tre friminutt, og det regnet i alle sammen. I barnehagen var det sol nesten hele tiden, men på skolen er det BARE regn!

– Du mener været var bedre i barnehagen?

– Ja! HVOR LENGE SKAL DET EGENTLIG REGNE?!?

%d bloggers like this: