web analytics
Hummer og kanari

Lang tradisjon

Blogging er ikke noe nytt, det er egentlig en lang tradisjon. Forskjellen er at man i gamle dager var henvist til avisenes leserbrevspalter for å dumme seg ut. I dag er det fritt frem for alle med internettoppkobling. Hjortheblogg er således bare det siste skuddet på stammen i en lang tradisjon hvor folk, fe og familiemedlemmer uttaler seg om ting de ikke har greie på. For å illustrere dette bringer vi i dag en anmeldelse av sangerinnen Ruth Reese's barneprogrammer i Fjernsynet sakset fra Aftenpostens aftennummer 12/10 1965:

Stopp eventyrlig tull i TV

Med "Eventyrstundene" de siste to søndager lyder – ja, som et eventyr. Fjernsynet har engasjert en utlending til å fortelle barna eventyr, en utlending som ikke snakker bedre norsk enn at voksne mennesker må anstrenge seg for å begripe hva hun sier – og ungene skjønner lite og tildels ingenting. I og for seg kanskje bra ettersom dagens eventyr var krydret litt opp med slaverihistorie og denslags passende stoff for barn!
Jeg gikk rett til skrivemaskinen for å skrive dette. I skrivende stund blir jeg akkompagnert av vedkommende utlending som synger for ungene på engelsk – på en ukjent melodi (for ungene) og med en melodiføring som ligger langt fra det ungene til daglig traller på.
Hva er dette for anstaltmakeri av Fjernsynet? Finnes der ikke tilstrekkelig med folk her i landet som på et forståelig norsk kunne lese opp de eventyr denne utlendingen gir til beste?
Vennligst: Få slutt på dette eventyrlige tullet snarest.

Finn Hjorth Johansen, Skotfoss.

 

Dette henger i glass og ramme hjemme i Hjorthehiet, og under selve anmeldelsen står det som følger:

Vi ønsker herr Finn Hjorth Johansen velkommen igjen. Han vil alltid få spalteplass. Uansett.

På vegne av Norsk Dusteforbund

Darwin P.Erlandsen

president

 

Dermed skulle denne bloggen være plassert i sin naturlige kontekst, og det neste spørsmålet jeg må bringe klarhet i er hvorvidt medlemsskap i Dusteforbundet kan gå i arv?

Bok og Film

Den Mørke Materien

Phillip Pullmans fantastiske trilogi "Den Mørke Materien" skal som kjent bli film, og den relativt ubeskrevne regissøren Chris Weitz (About a Boy) har fått den vanskelige jobben med å overføre Lyra, Will, Lee Scoresby, Lord Asriel og ikke minst Iorek Byrnison til lerrettet. Fansen er bekymret og dette har fått Weitz selv til å ta kontakt med fan-nettstedet Bridge to the stars med tilbud om å la seg intervjue. Her legger han lista høyt med å nevne inspirasjonskilder som Kurosawa, Kubrick, David Lean i tillegg naturligvis til Peter Jacksons Ringenes Herre-trilogi. Vi skal ikke si så mye mere, intervjuet finner du ved å klikke på overskriften, men dette lover da godt? Weitz jobber tett med Pullman selv med adapsjonen og har ingen planer om å "dumme ned" filmen for dem som ikke kjenner bøkene fra før.

To år til premieren…det går som en røyk det! (men det er vel litt tidlig å legge seg i billettkø?)

Hummer og kanari

Undrenes tid ikke forbi!

Nå skal man ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, men i Odd Grenlands tilfelle så er det kanskje den eneste måten å få noen penger på? Ihvertfall er laget på skrivende stund oppe på den gjeve fjerdeplassen som gir deltagelse i Royal League! Dette etter å ha nedsablet det engang så stolte flaggskipet fra Trondheim, Rosenborg, hjemme på Falkum. Vi håper på fortsatt fremgang de neste ukene!

Ikke nok med det, den falmede håndballstorheten Gjerpen, har omsider fått klister på hendene og grep om ballene igjen. De topper i øyeblikket tabellen og i neste runde venter oppkomlingene fra danskebåtbyen Larvik.

Nå mangler det bare at en viss annen fyr med bakgrunn fra den stolte byen til Ibsen snart får en positiv tilbakemelding fra forlaget før vi nseriøst vurderer å begynne å tro på at det finnes en rettferdig gud…

Hummer og kanari

Utbrent, eller bare utslitt?

Avisene, ukebladene og de fleste andre medier er for tiden veldig opptatt av hvor hardt livet er, ikke bare for folk flest, men også for våre kjære kjendiser. Det kan virke som om Bondevik startet en trend her, med sin psykiske reaksjon, som gjør at enhver person som får spalteplass i media må fortelle om sitt beintøffe møte med lettveggen. Eller i enkelte tilfelle tungveggen naturligvis. De siste ukene kan vi nevne i fleng. Liv Grethe Skjelbred Poiree, Elin Tvedt, og nå på lørdag, Mia Hundvins uttalelse om at det har kostet å være henne. I Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet, var det derfor befriende å lese at Tine Kjær i grunnenhadde fint lite å klage på. Dette til tross for at hun jo er gift med vår kjære Anne Holt. Journalisten som sto for intervjuet brukte antagelig en tredagers for å komme seg over sjokket. (og vi er vel heller ikke blinde for at journalistene svært gjerne vil ha en eller annen lidelseshistorie fra sine intervjuobjekter for å menneskeliggjøre dem eller noe i den duren?)

Tidligere i uken prøvde Dagbladet å slå et slag for også vanlige folk som møter veggen. I en typisk "Slik unngår du" sak så ble det slått fast at flere hundre tusen mennesker sto i fare for å bli utbrente. Liste med symptomer ble presentert, og man viste til forskning som slo fast at de som var mest utsatt for utbrenthet var mellomledere i næringslivet og personer i omsorgsyrker. Problemet ble illustrert ved et intervju med en IT-kar som virkelig hadde gått i dørken. Nå skinte imidlertid sola og han hadde sluttet i jobben for å bli forfatter.

Ikke for å diskreditere verken ham, eller andre som må ha møtt veggen, men er det ikke slik at hvis du har en stilling med en viss status og kommer til legen med utbrentheten din, så er det langt mer forståelse å få enn hvis du jobber på sykehjemmet? Eller på Rimi for den saks skyld? Er det ikke slik at hvis man er leder i næringslivet så blir man utbrent, får sykemelding og sjansen til å nullstille. Jobber du på gølvet eller i omsorgsyrker så blir du utslitt, presser deg på jobb og ender opp muskel og skjelettplager?

…og til Dagbladets anslag om at flere hundre tusen var i fare for å bli utbrent: Det er en viss forskjell på bevisstgjøring og sykeliggjøring. Det er faktisk helt normalt å være sliten og lei av jobben sin i perioder. Det betyr ikke nødvendigvis at man står i fare for å bli utbrent?

Og det ER en viss forskjell på å være utbrent og på å være utslitt…

Hummer og kanari

Røykelov og Høybråten

Hjortheblogg er absolutt for den nye røykeloven, og innføringen av den har vel gått mer smertefritt enn det var grunn til å frykte. Noen utslag har den imidlertid ført til. I Skien for eksempel har ordføreren fått en del klager på klientellet ved den tradisjonsrike brune Gimle Pub. Saken er nemlig den at de driftige røykere har hentet et par benker i Ibsenparken, som ligger like ved, og plassert dem utenfor inngangspartiet til Gimle Pub. Der sitter man altså og røyker "midt i trafikken". På benker merket med Skien kommune. Noe som altså faller mange tungt for brystet, og KrF stemte, som det eneste partiet, mot å gi puben videre skjenkebevilning nylig. Innehaver Kirsti Lid sier hun har båret benkene tilbake tre ganger, men at nå er hun lei.

Hjortheblogg mener at her åpner det seg en unik mulighet for Dagfinn Høybråten. Som kjent har det jo vært problemer for mannen å skaffe seg sikker plass på Stortinget ved neste års valg. Hvis det nå skulle vise seg at han verken får plass på Akershus, Østfold eller Rogalandsbenken så er jeg sikker på at han vil bli tatt vel i mot på Gimlebenken…

%d bloggers like this: