web analytics

Search Results for: Quest

Hummer og kanari

Linker du ikke kommer til å trykke på #30


“You want to know about diversity in soccer?” Andreassen asks. “Here’s a story about diversity in soccer.”

A few years ago, when Andreassen was head of Washington Youth Soccer, a 15-year-old girl from a lower-income community south of Seattle showed up in the town’s league. Her family was from Mexico, and she had grown up with several older brothers who loved soccer and had developed tremendous skill playing with them. The league organizers wanted her to go to an Olympic Development Program tournament in Arizona that is scouted by college coaches, and because her family had little money, a sponsor was found to pay for the trip.

The girl played brilliantly at the tournament. She was surrounded by college coaches who flooded her with offers, which is unheard of for a sophomore in high school playing at an ODP tournament. But when she returned home her father banned her from playing soccer. He was undocumented, and he feared that if she became a college player, someone would notify the government and he would be deported.

They never saw her again.

Veldig interessant sak fra amerikansk fotball. Jeg mener soccer. Hvorfor er ikke det amerikanske landslaget stappa fullt av folk med latin-amerikansk bakgrunn? Her finner du forklaringen.

(…) those who wanted to get ahead in this system … had to anticipate the Führer’s will and take action to prepare and promote what they thought to be Hitler’s intentions. This not only explains why the regime was so dynamic but also why it became more and more radical. In competing for the dictator’s favour, his paladins tried to trump one another with ever more extreme demands and measures.

Hvor mange Hitler-biografier er det egentlig mulig å lese?

In order to understand Game of Thrones, you have to understand its context. But in Thrones’ case, it’s operating within multiple different contexts. The three most important are that it’s made by people in the 2000s prestige television model, based on novels written in a 1990s fantasy literature context, and viewed (and discussed!) in the era of 2010s Peak TV. There are a bunch of other considerations that affect matters, from George R.R. Martin’s writing pace to the casting of the child actors, but the ones I mentioned above are the most critical to understanding the question: “Why is Game of Thronesthe way it is?”

Ja, hvorfor er Game of Thrones det det er?

Before, when we’ve seen Daenerys address a huge crowd, she’s done so with a very sympathetic message. Sure, as Daario points out, she’s a conqueror. But she’s done so in the name of freedom. She’s been freeing the enslaved of Astapor, Yunkai, and Meereen while toppling their rulers. But in this week’s episode, it’s all about what Daenerys wants. She doesn’t even promise her new blood riders a better life, she just promises to work them harder than any khalasar has ever been worked.

Og vil Daenerys ende opp som The Mad Queen? Jeg har ikke trodd det, men forrige episode peker i den retningen?

Er dette en gullgruve? Kanskje? I hvert fall er det en bråte med russiske filmer som ligger online og kan sees helt gratis. Noen er dubbet, andre er tekstet. Gå berserk!

All Soviet Movies

Ålreit, dette er for spesielt interesserte. Selv jeg er ikke så interessert egentlig, men jeg leste det likevel. Nigeria er klodens beste Scrabble-nasjon, og de holder seg unna de lange ordene.

Kort er bedre enn kortere for verdens nye Scrabble-stjerner

All representations of large penises in ancient Greek art and literature are associated with foolish, lustful men, or the animal-like satyrs. Meanwhile, the ideal Greek man was rational, intellectual and authoritative. He may still have had a lot of sex, but this was unrelated to his penis size, and his small penis allowed him to remain coolly logical.

Hvorfor har de så små peniser på gamle statuer? Kom igjen, jeg vet du har lurt på dette!

Small Beer Press er forlaget til Gavin Grant og Hjorthefavoritt Kelly Link. Nå samarbeider de med en annen favoritt, John Crowley, om å gi ut en firehundre år gammel science fiction-roman. Sært, men kult. Og vil du ha den i hardback kan du støtte dette via kickstarter.

Og hva heter boka? Chymische Hochzeit Christiani Rosencreutz anno 1459

Man kan lære mye om føkka folk på diverse forum på internetten. Her har Something Awful gjort jobben med å trekke ut noen høydepunkter fra reddit-sub’en Raised by Narcissts, slik at vi andre kan holde oss langt unna.

r/raisedbynarcissists, or RBN for short, aims to be a support group for people who grew up with narcissistic parents and suffered emotional abuse. It all sounds fine and beneficial until you remember that this is Reddit, so naturally a good number of submissions are from the most feeble dweebs imaginable venting about micro-aggressions supposedly caused by their parents.

In the same way that they don’t tend to read Judy Blume novels, act out the lyrics to I Will Survive or treat themselves to a long day at the spa, men do not, as a rule, ‘get’ Dirty Dancing. Equally, women are less likely to obsess over films full of Nazis and explosions. The twain are destined never to meet – otherwise the most successful film in history would be called The Dirty Dancing Dozen.

Gutta skjønner ikke Dirty Dancing, men fortvil ikke. Her er hjelp å få!

Two things need to be borne in mind here. First, this study comes from the IMF’s research division – not from those staffers who fly into bankrupt countries, haggle over loan terms with cash-strapped governments and administer the fiscal waterboarding. Since 2008, a big gap has opened up between what the IMF thinks and what it does.

Nyliberalismens langsomme død er i gang?

Hummer og kanari

Linker du ikke kommer til å trykke på #26

superheroes photo
Photo by grifray

Kulturmarxismen har spredd seg til Australia

Anders Breivik killed young social democrats because he believed that their party was involved in a cultural Marxist plot to undermine traditional European values by means of mass immigration from the Islamic world. Prominent voices in the #Gamergate movement have invoked it to warn of what is really motivating the feminist and queer critics of game aesthetics and culture – a desire to purge the culture of “proper” masculine values. It can even chime with Cater’s dreary, pedestrian moaning about how a “graduate class” seeks to remodel authentic, “egalitarian” Australian culture.

Sannheten om internett

It will scare you

Alt du vil vite om bæsj, men ikke har turt å spørre om.

It’s tempting to think of feces as simply the used-up remains of the food you ate — the stuff that makes it through after digestion.

In reality, this stuff is present, but 50 to 80 percent of your poop (excluding water) is actually bacteria that had been living in your intestines and was then ejected as food passed through. Many of the bacteria in poop are still alive, but some are dead — carcasses of species that bloomed as they fed on the indigestible plant matter you consumed, then died shortly afterward.

En far tar med seg sin syv år gamle datter til det som hadde vært Outland om han hadde bodd i Norge. Det viser seg å være en øyeåpner.

“Dad,” she said as she rolled her eyes at me (I mentioned that she acts like she’s twenty seven sometimes, yes? I could tell this was about to be one of those times) and said “these can’t be the real comics.  That’s not Harley Quinn.  That’s notWonder Woman.  That’s not…where are the real ones?”

I had no clue what she was talking about.

Her er en fin og litt trist sak om kjærlighet og psykisk sykdom

“Mark, I think this is worse than if Giulia had died,” my mother-in-law said to me one night after leaving Saint Francis Memorial. “The person we visit is not my daughter, and we don’t know if she is coming back.” I was silent, but agreed. Every evening I ripped open a wound that I’d spent the whole preceding day trying to patch up.

Barneoppdragelse. Det går til helvete uansett. 

Nowadays, it’s not enough to be happy—if you can be even happier. The American Dream and the pursuit of happiness have morphed from a quest for general contentment to the idea that you must be happy at all times and in every way. “I am happy,” writes Gretchen Rubin inThe Happiness Project, a book that topped the New York Times best-seller list and that has spawned something of a national movement in happiness-seeking, “but I’m not as happy as I should be.”

Hummer og kanari

Linker du ikke kommer til å trykke på #25

weird photo
Photo by plugimi

Zombiene kommer. Til skolen, og det er bra!

The common presupposition is that courses on popular genres and forms — such as comics, science fiction, and television — eat the brains of students. They represent a zombification of the curriculum, a submission to inexorable market pressures, which might be understood as part of a broader corporate takeover of the university. We used to trade in rigorous knowledge; now we deliver edu-tainment to the slovenly, capricious undergraduate masses, who punish us in our teaching evaluations if we don’t pander to them.

There are two sorts of degradation involved in letting curricular zombies eat our brains. On the one hand, we’re allegedly abandoning Great Books or culturally serious texts in favor of lousy popular works. On the other hand, we’re hollowing out the methodological core of literary studies. That is, we used to trade in aesthetically sensitive close analysis of difficult or historically important texts. Now, we’re allegedly doing little more than teaching cultural history or adopting cultural studies methodologies (methods that can be applied to anything, from cereal boxes to Shakespeare).

A Special Breed of Lawyer – om dem som forsvarer de verste forbryterne.

Leaving Dedham that day, Carney pulled onto Route 128 and headed north to go home. He began to think about what it would be like if his own daughter had been one of Salvi’s victims. He started to sob uncontrollably. He had to pull over to the side of the highway. It was pouring rain. He started berating himself. “Look, you’re a criminal defense lawyer. This is the business you chose,” he told himself. “Just do your job.”

Det verste videospillet noensinne er laget av Penn og Teller

The drive from Tucson, Arizona, to Las Vegas, Nevada, takes approximately eight hours when travelling in a vehicle whose top speed is forty-five miles per hour. In Desert Bus, an unreleased video game from 1995 conceived by the American illusionists and entertainers Penn Jillette and Teller, players must complete that journey in real time. Finishing a single leg of the trip requires considerable stamina and concentration in the face of arch boredom: the vehicle constantly lists to the right, so players cannot take their hands off the virtual wheel; swerving from the road will cause the bus’s engine to stall, forcing the player to be towed back to the beginning. The game cannot be paused. The bus carries no virtual passengers to add human interest, and there is no traffic to negotiate. The only scenery is the odd sand-pocked rock or road sign. Players earn a single point for each eight-hour trip completed between the two cities, making a Desert Bus high score perhaps the most costly in gaming.

Sult og elendighet er det nye hippe i spillbransjen. 

The crisis came rapidly, with little warning: first, a hungry summer as the previous year’s stockpile of food ran out weeks ahead of the harvest; now, a catastrophic winter. Under a blanket of snow, the villagers are starving. Weak and diminishing, the population cannot fell enough trees to keep up the supply of firewood, and so they are freezing to death as well. The sounds of industry die away. Smoke stops rising from the chimneys. The scene is peaceful, but it is one of horror.

Hva Big Data kan fortelle oss om sex

Men make more searches asking how to make their penises bigger than how to tune a guitar, make an omelet or change a tire. Men’s top Googled concern about steroids is whether taking them might make their penis smaller. Men’s top Googled question related to how their body or mind changed as they aged was whether their penis got smaller.

Side note: One of the more common questions for Google about a penis is “How big is my penis?” That men turn to Google, rather than a ruler, with this question is, in my opinion, a quintessential expression of our digital era.

De dumper t-banevogner i havet. Miljøsvin! Eller vent…

It’s not every day you see a series of photos clearly documenting someone with a front end loader pushing industrial waste directly into the ocean without any care of secrecy or stealth. Photographer Stephen Mallon captured this series of pictures over three years to document the unusual methods that New York City uses to dispose of its subway cars, but before you jump to conclusions, be sure to scroll all the way to the bottom

Jeg har ikke sett Revenge of the Sith 500 ganger, og egentlig gir jeg blaffen, men han der Palpatine altså. For en kødd!

I’m talking about Padmé’s death, the cause of which has been said by many to be “a broken heart.”

Yuck. Nope.

I’m here to tell you that this theory does not hold up, and I’m going to show you why. Listen to my case, consider the evidence, re-watch the movie, and rethink the flawed broken heart theory.

Og til slutt: Hvordan vet du at du lever i en High Fantasy-roman?

There are two religions in your entire universe. One is a thinly veiled version of Islam. It is only practiced by villains. The other is “being a Viking.” You are a Viking.

Hummer og kanari

Samtaler med Tildibopp #18

– Etter en spennende dag, liker Hello Kitty at mammaen brer over henne mens de snakker om alt det morsomme de skal gjøre neste dag.

– Og det var den boka. Nå kan jo vi snakke om alt det morsomme vi skal gjøre neste dag. Hva skal vi finne på for noe gøy i morgen?

– Leike!

– Skal vi leike ja. Men hvilken dag er det i morgen da?

– Vet ikke?

– Det er onsdag… Og så er det JULAFTEN!


– Men hva skal vi gjøre på julaften da?

– Mmmmmmm… Vet ikke?

– Vi skal kose oss. Og så skal vi spise godteri, og god mat. Og så skal vi åpne pakker.

– Ja. Vet du hva julenissen gjør med alle pakkene?

– Nei?

– Han legger dem under juletreet.

– Det gjør han ja. Hvis han har noen pakker da. Det er jo bare de snille barna som får presanger vet du.

– Ja, men jeg har jo vært snill!

– Ja, du har jo det. Tror du nissen kommer med pakker til de voksne også eller?

– Ja, men bare til de snille.

– Åja. Da blir det vel ikke noen presanger på meg.

– Joda, Pappa. Du har vært snill!

– Har jeg?

– Ja… Men Mamma var ikke noe snill med meg i dag. Hun KJEFTET på meg da jeg var lei meg fordi jeg ikke fant ponniene mine, og så ville hun ikke hjelpe meg å finne dem.

– Uff da. Fant du dem da?

– Nei, de var inne hos Besti.

– Ok, men da finner vi dem jo i morgen.

– Ja.

– Men tror du nissen kommer til ponniene også?

– Pappa, de er ikke på ordentlig!

– Er de visst det!


– Jammen, kan vi ikke dra til Equestria da?

– Nei, for da må man kjøre tøffetoget.

– Jammen vi kan da kjøre tøffetoget?

– Nei, for det er rosa!

– Ja men vi kan da kjøre rosa tøffetog?

– Men det er ikke seter der, man må sitte på bordene.

– Ja, men vi kan sitte på bordene vi!


– Men hvis ponniene kan komme inn på Netflix kan vel vi også klare det? Jeg vil dra til Equestria!

– Pappa. De bor i Ponnyvilleland.

– Åja…

– Og det går ikke an å dra dit, for det er bare på tv og på Netflix.

– Men… Jeg tror det går an. Hvis jeg bare hadde hatt noen dager fri skulle jeg laget en portal som kunne tatt oss til Hånnypånnyland…


– Ponnyvilleland. Og så kunne vi hilst på Fluttershy og Twilight Sparkle og Rarity og alle sammen. Merra i månen også…

– Pappa, det er Nightmare Moon!

– Ja, det er det. Men det hadde vært gøy da!

– Ja! Tror du vi rekker det i morgen?

– Nei det spørs. Det tar nok litt lenger tid å lage en slik portal tror jeg.

– Men, kanskje det går an å lage en portal til YouTube også? Så kan vi besøke My Little Pony på YouTube?

– Ja, kanskje? Om man kan lage en Netflixportal kan man nok lage en YouTubeportal også.

– Å Pappa, du er ekspert altså!

Hummer og kanari

Min indre ponni


Agnar Mykle skreiv ei novelle om ein gut som ønskjer seg ei hytte oppe under taket, og ein taustige han kan klatre opp til hytta i. Han spør far sin om hjelp, og faren hiv seg over prosjektet med liv og lyst. Han ser trehytta og taustigen som ein måte å gjenoppleve sin eigen barndom. Finne tilbake til den han ein gong var, før alt blei så vanskeleg. Han trur arbeidet med hytta og taustigen vil knyte sterkare band til sonen. Men i arbeidet med hytta skubbar han i staden sonen bort. Når hytta er ferdig klatrar sonen opp stigen, inn i hytta, og let døra igjen bak seg. Han vil vere åleine. Det er ingen plass for faren i sonens magiske rike. Har ein lagt barndommen bak seg, er det ingen veg tilbake. Ein kjem ikkje inn. Distansen er for stor. Eg gjettar på at alle foreldre kjenner på dette ein gong i blant.

Sjølv bur eg saman med to små menneske som mor deira hevdar er mine. Det er hyggeleg, det. Eg prøver å følgje litt med på kva dei er opptekne av. Når gutungen gav uttrykk for at Minecraft var noko han og kompisane var opptekne av, prøvde eg å sette meg litt inn i kva det gjekk i. Eg lasta ned spelet på PC’en, logga meg på ei verd, og bygde meg eit hus. Eg tenkte at om eg lærte meg spelet først, så kunne eg hjelpe sonen min med å meistre det etterpå. Det gjekk ikkje slik. Det gjekk to, kanskje tre dager, før den frekke slasken kunne mykje meir enn meg. No har han lært seg at om det er noko han lurer på får han betre svar om han spør YouTube enn om han spør meg. Fingrane dansar over tastaturet, PC’en min er teken i forvaring. Han snakkar om Minecraft frå morgon til kveld, og eg skjønar ikkje ein brøkdel av kva det er for noko alt saman. Herobrine, Slenderman, Ender Dragon, Zombies, Creepers og Villagers. Blablabla. Det er ei verd eg ikkje får innpass i. Ikkje av di han ikkje vil ha meg med, det vil han gjerne, men eg har ikkje sjangs. Eg heng ikkje med. Eg er gamal. Avlegs. Eg klarar berre ikkje. Hytta er ferdig, døra er lukka, og stigen er dregen opp. Heldigvis har eg fortsatt jentungen på snart fire. Hennar favoritt er seks søte ponniar som held til i landet Equestria. My Little Pony heiter serien, og om vi ikkje jagar ho vekk frå skjermen, kan jentungen sitje i timevis og sjå på dette. Eg tilstår at eg ikkje gjekk inn i ponniverda med same entusiasme som med Minecraft. Små ponniar med moral og bodskap om å vere venner, tolerante, og snille med kvarandre. Kva er er morosamt med det? Eg var skeptisk. Dette var skvip for småjenter, ikkje noko for vaksne menn. Så feil kan ein ta.

Det viser seg at verda er full av vaksne menn som likar My Little Pony. Bronies kallar dei seg. Brothers who love Ponies. Av og til kler dei seg ut som sin favorittponny, og dreg på ponniseminar. Bronycon, eller kva dei nå kallar det. Dette har blitt ein rimeleg stor greie, med tusenvis av deltakarar som elskar dei små hestane med dei store augene. Ja, eg veit kva de tenkjer. At disse folka. Menn. Som elskar My Little Pony. Dei må vere nerdar av verste sort. Sosialt tilbakeståande som aldri kjem til å få ligge med nokon. Om dei ikkje er homoar, då. Ja, kanskje er dei til og med perverse avvikarar heile gjengen? Etter å ha sett dokumentarfilmen om Bronies, veit eg at det ikkje berre er slik. Det er nok ein stor andel av broniane som aldri fekk sitje ved bordet til dei mest populære på High School, og du har den noko uglesette undergruppa Cloppers, som blir kåte, og masturberer til My Little Pony. Ikkje google det! Men clopperane blir ignorert av dei andre broniane, og det er ikkje mange av dei. Dei fleste vaksne som har lagt si elsk på My Little Pony er heilt normale menneske.

Etter å ha blitt tvangsfora med ponni morgon til kveld, er eg i ferd med å bli ein av dei. Og kvifor ikkje? Er det noko verda treng er det kjærleik og toleranse. Eg har omfamna min indre ponni. Taustigen heng der. Døra til hytta står fortsatt på gløtt. Det går nok ei stund før eg kler meg som Fluttershy og går på Bua, men eg og jentungen tek gjerne ein episode eller to for å lande etter jobb og barnehage. Ikkje forstyrr!


Page 1 of 812345...Last »
%d bloggers like this: