web analytics

Search Results for: Register

Hummer og kanari

Hallo? Hallo?

Er det ikkje deilig å ha nokon å hate, spurte Raga Rockers retorisk den gongen rocken fortsatt var røff og relevant. Og det er jo det. Vi likar alle å ha nokon å sjå ned på. Utlendingar, ungdommar, unnasluntrarar, trygdemisbrukarar, nordlendinger, russen, politikarar, journalistar, folk med pengar, folk utan penger, feministar og feite kvite middelaldrande menn. Det er berre å velge seg ei gruppe å vere i opposisjon til. Problemet, for oss som ikkje er så glad i å krangle, er at same kva for ei gruppe du vel å hate, finst det nokon som kjem løpande for å forsvare dei. Og så har vi det gåande. Men det finnest ein gruppe som du trygt kan gå ut og hate, utan at nokon gidd å løfte så mykje som ein finger til deira forsvar. Eg tenker på telefonselgarar. Der er det fritt fram. Sjølv ikkje telefonselgarar gidd å forsvare telefonselgarar.

Folk hatar telefonsal. Fleir enn to millionar av oss har registrert oss i registeret som skal hindre at du blir ringt opp. Likevel opplever mange at dei ringer likevel. Det er fordi det er eit smutthull i lova som gjer næringsdrivande lov til å ringe deg så lenge dei har eit kundeforhald til deg. Nokon har gått på en smell på Internett. Tatt ein kviss, eller ein personlegdomstest, og sagt ja til å bli kontakta av skruppellause selgarar utan at ein har visst kva ein har sagt ja til. Om regjeringa får det slik den vil skal det bli slutt på dette. Stortinget har fått eit lovforslag på bordet som seier at det ikkje skal vere lov å ringe deg opp og mase, sjølv om du er kunden deira. Med mindre du har sagt klart og tydeleg ja til at det er greit. Gjett om luringane kjem til å finne ei måte å stille deg det spørsmålet på, slik at du ikkje skjønar kva du seier ja til da!

Spør du meg går ikkje regjeringa langt nok. Dei burde forby heile greia. Svært få ville gråte om det kom eit forbud mot telefonsal. Aller minst telefonselgarane sjølv. Her veit eg kva eg snakkar om, eg har sjølv vore telefonselgar i nokre månader. Det var eit helvete. Eg sleit med vond nakke, vonde skuldre, og ei hodepine av ei anna verd. Eg haldt ut i fire månader føyr eg fekk nok, ringte til heimehjelpa i kommunen, og fekk jobb på dagen. Det kjendes som å komme til himmelen. Eg snakka med fastlegen min om det, og han hadde mykje erfaring med dei som jobba på callcenteret i byen. Alle vart sjuke av det, meinte han. Nokon brukte lenger tid enn andre, men føyr eller sida dukka dei opp på legesenteret med jobbrelaterte helsekader. Alle saman. Ingen unntak. Ei rapport frå svenske callcenter tilbake i 2011 tydar på at han ikkje smurte for tjukt på. Ni av ti ansatte hadde fysiske plager. Sanninga er at dei fleste ville vere glade til om det kom eit forbud. Det kunne vere eit spark i baken til å endre retning, og gjere noko meir meiningsfullt med livet sitt. Som prostitusjon. Eller menneskesmugling.

I mi tid som telefonselgar solgde eg telefonabonnement for Tele2. Eg var ikkje veldig god til det, men eg fekk monge slibrige tilbod. Her kunne eg verkeleg tatt for meg om eg hadde vore i markedet for den slags. Mi teori er at dei einaste som ikkje har reservert seg mot telefonselgarar er dei som ikkje har nokon andre å snakke med, treng litt kroppskontakt, og ikkje heilt har skjønt korleis Tinder fungerar. Alle vi andre har reservert oss i Brønnøysund, screenar innkommande samtaler mot Telefonterrorappen, og lar vere å ta telefonen om det er eit nummer vi ikkje kjenner igjen. Alt for å unngå den der telefonselgaren, som påfallande ofte er ein irriterande austlending med litt for høg stemme.

Eg inkluderar forresten også dei som driv med meiningsmålingar i den gruppa der. Ja, eigentleg meiner eg at alle som bruker telefonen til å ringe og snakke med folk er litt suspekte. Om du ikkje treng ei ambulanse er det ikkje lenger nokon grunn til å ringe noen stad. Det er invaderande. Vi har mail, vi har Facebook, messenger og SMS. For meg har det blitt slik at når telefonen ringer, går eg umiddelbart ut frå at det er nokon som vil få meg til å gjere noko eg eigentlig ikkje har lyst til. Ser eg at nummeret er ukjent, går eg rett i nei-modus. Eg stålsettar meg. Eg skal ikkje ha noko. Nei. Nei. Eg trur ikkje det. Kommunesamanslåing? Det skal eg ikkje ha. Nei sa eg. NEI! Eller vent… Hallo? Hallo?!?

Hummer og kanari

Linker du ikke kommer til å klikke på #7

vakt

I’m Comic Sans, Asshole.

When people need to kick back, have fun, and party, I will be there, unlike your pathetic fonts. While Gotham is at the science fair, I’m banging the prom queen behind the woodshop. While Avenir is practicing the clarinet, I’m shredding “Reign In Blood” on my double-necked Stratocaster. While Univers is refilling his allergy prescriptions, I’m racing my tricked-out, nitrous-laden Honda Civic against Tokyo gangsters who’ll kill me if I don’t cross the finish line first. I am a sans serif Superman and my only kryptonite is pretentious buzzkills like you

Så er det vel bare å vente på at Ender’s Game skal komme på kino da. Har vi trua? Vi gleder oss i hvert fall litt.

The film version of “Ender’s Game” is set for release on Nov. 1 by Lionsgate’s Summit Entertainment unit. A tale of violent interplanetary warfare, it is intended to extend the young adult line of those recently merged studios, whose blockbusters, “The Hunger Games” and the “Twilight” films, have had about $4 billion in worldwide ticket sales.

Skoledebatt på amerikansk. Kan virke som om bedre muligheter til å sparke dårlige lærere, og betale de gode lærerene bedre, ikke er noen snarvei til bedre resultater allikevel?

“She’s got a very simple message that is highly seductive because it appears to give an answer to our difficult education problems,” said Richard Kahlenberg, a senior fellow at the Century Foundation, a liberal-leaning research group.

It would be great if her ideas translated into good results for kids, Kahlenberg said.

“But, in fact, we’ve got two grand experiments of her theory,” he said. “The first is the American South, where teachers unions are weak and the schools are not lighting the world on fire. The other is charter schools, which are 88 percent non-unionized. In charters, you can do everything that Michelle Rhee wants to do — fire bad teachers, pay good teachers more. And yet, the most comprehensive studies looking at charter schools nationally find mediocre results.”

So Rhee’s premise is faulty, he said. “But it’s a simple idea, and in the media, it’s powerful to have heroes and villains”.

Når man snakker om dagsaviser snakker man sjelden om klasse. Men avisene skaper ulike verdener for ulike lesergrupper, skriver Kajsa Ekis Ekman.

Man kan også si det slik: I tabloidavisene er kapitalismen skjult, i middelklassens abonnementsaviser er kapitalismen nærværende, men humanisert, mens i Dagens Industri står den fram naken. Om man tvang alle mennesker til å bytte avis i ett år ville dette antakeligvis ført til enorme sosiale forandringer.

Skyldes pedofili at man selv har blitt misbrukt i barndommen? Nei, sier forskere i følge LA Times, men de er oftere kjeivhendte. Hvem blir først til å kreve et register over alle kjeivhendte i nabolaget? For om det bare kan redde ett barn…

Like many forms of sexual deviance, pedophilia once was thought to stem from psychological influences early in life. Now, many experts view it as a sexual orientation as immutable as heterosexuality or homosexuality. It is a deep-rooted predisposition — limited almost entirely to men — that becomes clear during puberty and does not change.

The best estimates are that between 1% and 5% of men are pedophiles, meaning that they have a dominant attraction to prepubescent children.

Not all pedophiles molest children. Nor are all child molesters pedophiles. Studies show that about half of all molesters are not sexually attracted to their victims. They often have personality disorders or violent streaks, and their victims are typically family members.

By contrast, pedophiles tend to think of children as romantic partners and look beyond immediate relatives. They include chronic abusers familiar from the headlines — Catholic priests, coaches and generations of Boy Scout leaders.

Other pedophiles are “good people who are struggling,” said Dr. Fred Berlin, a psychiatrist who heads the Johns Hopkins Sexual Behaviors Consultation Unit. “They’re tortured souls fighting like heck not to do this. We do virtually nothing in terms of reaching out to these folks. We drive it underground.”

Hummer og kanari

Føkk systemet

26 september blei Rune Olsø tilsett som som adminstrerande direktør i det statlege selskapet Entra. Tilsettinga skjedde utan innstilling, utanfor dagsorden, og mot både styreleiar og nestleiars røyster. Dette har det vorte mykje rabalder ut av. No har Rune Olsø trekt seg som direktør, “for å skape ro rundt selskapet, dei tilsette og kundane deira”, seier han. Med seg ut døra får han løn i oppseingstida, som er på seks månader, og etterløn i ytterlegare tre månader. Svisj, høyrde de lyden av eit par-tre millionar av skattepengane våre som flaug forbi? Vilkåra i avtalen ligg klart innanfor statens retningslinjer for leiarløn, skriv Entra i pressemeldinga, og har sikkert heilt rett i det. Det ville sjølvsagt vore for mykje forlangt at Olsø sjølv såg for eit hån dette er mot vanlege lønsarbeidarar, og dermed sa takk, men nei takk til pengestraumen.

Og kva med Øystein Mæland? Mannen som noko urettvist vart ofra etter den knusande rapporten til Gjørv-kommisjonen, om alt som gjekk gale 22 juli. Før han hamna i vrangstrupa til Grete Faremo hadde han brukt størsteparten av tida si som politidirektør til å ha pappapermisjon. Han hadde kanskje ikkje noko val, men han gjekk frivilleg. Takken var ein stilling som “spesialrådgjevar” i justisdepartementet, med same høge direktørløn. Når han ein gong forlet departementet får han med seg ein fallskjerm på 713 000 kroner, pluss 350 000 kroner for å studere i tre månader. Svosj, der fauk det endå fleire skattepengar austover. Og folk klagar på at vi sender penger til utlandet?!?

Det verste er dog ikkje at leiarar i staten tener mykje pengar på å jobbe, og nesten endå meir på å trekke seg tilbake etter at dei ikkje har gjort jobben sin godt nok. Neidå. Det verste er korleis nettverkskorrupsjonen strekk seg langt inn i det offentlege. Øystein Mæland til dømes er sikkert ein flink fyr, men politifagleg bakgrunn har han ikkje på CV’en. Kva er det då som gjer han skikka til å vere sjef for Politidirektoratet? Kan det vere at han er psykiater av yrke, eller kan det vere at han er arbeidarpartimann, og forlovaren til Jens? Når det gjeld Rune Olsø, var han ein gong leiar i Trondheim Ap. Då jobba han hardt for å få realisert hotellet Rica Nidelven på den beste tomta i byen. Han hadde då tett kontakt med eigedomsinvestor Kjetil Fjerdingen, og sidan har dei pleia venskapet. Heilt til Fjerdingen, denne gongen som styremedlem, kuppa Olsø inn som direktør i Entra, så lenge det varte. Den einaste grunnen til at folk ikkje leitar opp høygaflar, tenner faklar, og gjer opprør mot snikgjeninnføringa av embetsmannsstaten, den reføydaliseringa som blir meir og meir tydeleg, må vere at det nettopp har starta ein ny sesong av Farmen. Skal ein lage revolusjon får ein gjere det medan Skavlan har sendepause. Nei, ein kan ikkje stole på at folket ordnar opp.

Men med tida endrar alt seg. Sjå berre på den ein gong så strålande byen Venezia. Ein av dei elementa som gjorde Venezia til slik ein strålande vellukka handelsby, var at dei hadde ein veldig open økonomi. Folk som hadde ein liten slant til overs, og ikkje var redde for å satse pengane på dristige prosjekt, fekk lov til å investere i handelsreiser saman med dei etablerte kjøpmennene i byen. Det gjorde at fleire enn berre byens elite tjente penger. Det var konkurranse. Den sosiale mobiliteten var høg. Kanskje var den for høg, for sosial mobilitet gjer ikkje berre at dei fattige har moglegheita til å jobbe seg oppover. Dei rike kan også bli fattige. I Venezia blei alle oppkomlingane til slutt ein trussel for eliten, noko måtte gjerast. Svaret var Libro d’Oro, eller Gullboka om du vil. Eit register over byens nobiliteter. Sto du ikkje i registeret var døra no lukket. I starten var det ein politisk endring, men den blei fort også ein økonomisk endring. Eliten ville tjene pengane sjølve, og stengde dei som ikkje var av rett herkomst ute frå all moroa. La serrata kalde dei det i Venezia, Utestengelsen rett og slett. Og det blei starten på slutten for Venezia som økonomisk stormakt i verda. Når skilnaden på rik og fattig blir for stor, og dei rike gjer alt for å hindre andre i å få del i deira privilegier går det ofte til helvete før eller sida.

Men Noreg er ikkje Venezia. Partiboka er ikkje Libro d’Oro. Kanskje går det bedre med oss. For vi spreiar i det minste pengane godt utover. I Entra har dei rundt 160 ansatte. Om lag ein tredjedel av dei er sjefar eller direktørar med tilsvarande høg løn. Byråkratiet veks, sjølv om ingen eigentleg vil det. Sjølv dei fattige av oss er ganske rike i den store samanhengen. For slik gjer vi det i Norge. Alle skal med.

Men nokon skal litt meire med enn andre.

Hummer og kanari

Kvekk!

På landsmøtet til Frp i helgen hevdet den alltid velartikulerte, balanserte og rolige stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde at innvandrergutter var mer hissige enn norske gutter. Carl I. Hagen var enig i dette. Han kunne ikke vise til noen dokumentasjon, men baserte det på generell avislesning. Kanskje hadde Tybring-Gjedde og Hagen lest Akhtar Chaudrys småhissige utspill på fredagen, der SV-mannen tok til orde for å ta bilen fra fedre som ikke betaler barnebidrag. Utspillet druknet litt i alle gullkornene fra Frp-festen, men her på Hjorthebloggen føler vi at dette utspillet bør utdypes noe. Vi bestemte oss for å ta en prat med Chaudry.

Rrrrriingg – Rrrrrriingg

– Kvekk?

– Hallo?

– Kvekk kvekk!

– Hallo, er det hos Akhtar Chaudry?

– Kvakk Kvekk!

– Akhtar?

– Kvakkhtar!

– Hva er dette for slags kaudervelsk, snakker jeg med Chaudry?

– Hallo?

– Hallo ja, endelig, er det Akhtar Chaudry?

– Nei, dette er Jens Stoltenberg. Beklager, men anda som akkurat har flyttet inn her tok visst telefonen.

– Så det var ikke Akhtar altså?

– Nei, jeg tror ikke han hadde klart å svare i min telefon gitt. Har du noe forslag til hva anda mi kan hete forresten?

– Beklager, men jeg foreslår at du setter  ned et utvalg. Eventuelt overlater avgjørelsen til Schjøtt Pedersen. Men nå var det altså Akhtar Chaudry jeg ville snakke med denne gangen Jens, så vi får snakkes en annen gang.

– Greit Hjorthen, bare hyggelig. Vi snakkes!

Rrrrriingg – Rrrrrriingg  – Rrrrriingg – Rrrrrriingg – Rrrrriingg – Rrrrrriingg – Rrrrriingg – Rrrrrriingg

– Hallo det er Chaudry her.

– Akhtar Chaudry! Hei, det er Hjorthen her du.

– Ahh! Gamle revolusjonære luremus! Hyggelig!

– Det vil jo vise seg. Jeg ringer fordi jeg leste utspillet ditt i Dagbladet om å ta bilen fra fedre som ikke betaler barnebidrag, og jeg syntes det trengte en viss utdypning.

– Utdypning ja, det kan du ta deg faen på!

– Altså, du sier til Dagbladet at mange fedre unndrar seg barnebidrag gjennom å jobbe svart, og registrere hus og bil på andre folk?

– Ja…

– Og for å løse dette så vil du nekte fedre med bidragsgjeld å registrere bil, så fremt de ikke har en nedbetalingsavtale på plass?

– Genialt, ikke sant?

– Veldig. Men er det ikke et lite hull i logikken her? For å bøte på problemet med at fæle fedre registerer bilen sin på andre enn seg selv, så vil du nekte dem å registrere bilen, slik at de blir nødt til å registrere den på noen andre?

– Nå var du smart. Nå var du jævlig smart!

– Det var Martin Schancke som sa det, og han representerte vel et parti der man ikke er så hissige. Du må vel innrømme at dette ikke henger helt på greip?

– Slik det fremstår i Dagbladet ser det unektelig litt merkelig ut, men hvis han derre Rasch i Dagbladet hadde brydd seg med å notere ned alt jeg sa, så ville du sett logikken med en gang her Hjorthen. Jeg er da ikke helt idiot.

– Ikke?

– Langt i fra. I tillegg til å nekte fedrene med bidragsgjeld å registrere bilen, så må vi passe på at de ikke har noen de kan registrere bilen på.

– Jaha?

– Ja, her må det kraftig lut til. Det må bli slutt på å sy puter under armene på fedrene. Vi i SV, eller i hvert fall jeg da, vil gå inn for at fedre med bidragsgjeld nektes å skaffe seg ny partner. De skal ikke få gifte seg, eller inngå samboerskap.

– Du synes ikke det er noe drastisk?

– Nei, drastisk ville være tvangssterilisering, hvilket også er en besnærende tanke jeg slett ikke vil utelukke…

– Men det vil fortsatt være mulig å registrere bilen på f, eks foreldre?

– Nei, i tilfeller der fedre har en bidragsgjeld som er over 1 g, vil staten gå inn og tvangsoppløse familier. Det vil si at vi rett og slett tar fra fedrene retten til å ha foreldre. Så kan de se hvordan det er. Foreldrene, eller skulle jeg si eks-foreldrene, vil da måtte dokumentere at de skal bruke eventuelle biler de registrerer selv. Det vil ikke være anledning til å registrere mer enn en bil, forutsatt at man har behov for den. Behovet må selvfølgelig dokumenteres.

– Litt drastisk?

– Nei, drastisk ville være å opprette arbeidsleire for disse utskuddene. Hvilket vi heller ikke vil utelukke. Nå som Jens har klart å strupe asylsøkerstrømmen litt, så er det flere ledige plasser her og der. Dette vil jo også kunne skape arbeidsplasser i distriktene, noen må jo passe på disse folka.

– Du vil altså opprette et slags Gulag light for fedre med bidragsvedring?

– Nei, ikke light. Det er ingenting light med meg. Se på meg da! Jeg vil gå all the way, men jeg må jo moderere meg litt når jeg snakker med VG.

– Greit. Men da har vi jo fått oppklart og utdypet dette forslaget. Tror du dette er egnet til å skaffe stemmer til SV i kommunevalget Chaudry?

– Helt klart Hjorthen, landet er fullt av forsmådde mødre som ikke har noe annet på hjernen enn hvordan de skal få eks-partneren til å blø. Nå kommer de til å strømme til SV!

– Men alle disse hevngjerrige partnerene har jo da eks-partnere som overhodet ikke vil se seg tjent med å stemme SV. Du tror ikke dette vil gå sånn omtrent opp i opp?

– …..

– Akhtar? Er du der?

– …..

– Chaudry?

– Kvekk. Kvekk. Kvekk.

Hummer og kanari

Politiet virker!

Som oftest er vi alle sammen flinke til å si fra når offentlige tjenester ikke fungerer slik vi ønsker. Når ting fungerer er vi kanskje ikke like flinke? Selv har jeg klaget på politiet før, den gang jeg var nattevakt på Byens Beste Hotell, og politiet ikke alltid var like interessert i å rykke ut for å hjelpe til med mer eller mindre psykotiske gjester. Da er det bare rett og rimelig at jeg deler ut litt ros når jeg opplever at det å ringe 02800 fungerer langt bedre enn forventet.

Det var på mandag det skjedde. Hverdagskriminilaiteten avla meg et lite besøk. Jeg var på jobb i butikken, en kunde kommer bort for å få hjelp med mobiltelefonen sin, og det er noe som tar litt tid å fikse. Mens jeg holder på med det kommer det en annen fyr bort til disken som også trenger hjelp med et eller annet. Jeg hilser, og sier at jeg skal hjelpe ham med det om en liten stund, skal bare gjøre meg ferdig med det jeg holder på med. Jaja, det er greit, sier han.

Og dermed glemmer jeg ham et øyeblikk eller to.

Når jeg så er ferdig med den første kunden, registerer jeg at fyren er borte. Javel, så ble det litt lenge og vente, men han kommer vel tilbake. Tenker jeg. Og tenker ikke noe mer på den saken.

En halvtimes tid etterpå kommer Flopsy og Tildibopp innom, og mens vi står der og snakker litt så skal jeg vise henne noe på telefonen min. Det er bare det at telefonen ikke er noe sted å finne. Jeg vet jeg hadde den med meg, for jeg brukte kalkulatoren på den tidligere på dagen, men den ligger ikke på disken, og den ligger ikke under disken, og ikke ligger den på bakrommet heller. Man trenger ikke være Poirot for å levere et overveiende sannsynlig hendelsesforløp her.

Jepp, kunde nummer to er hovedmistenkt. Han har sett sitt snitt mens jeg var opptatt med kunde nummer en, sett telefonen ligge på disken ved tastaturet der, tatt den med seg, og ikke sett seg tilbake.

Jeg er både lei meg og ganske forbannet, jeg avskriver den telefonen, og jeg tenker at det ikke er noe vits i å ringe politiet. Vi har jo hørt og lest haugevis av rapporter om hvordan politiet ikke prioriterer småsaker som det der. Hvordan saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Men så er jeg så sur at jeg må liksom gjøre NOE.

Så jeg ringer 02800 og forklarer damen som svarer hva som har skjedd.

Greit, dama i andre enden vet umiddelbart at det er overvåkingskameraer rett ved butikken min som godt kan tenkes å ha fanget gjerningsmannen på film. Hun ber meg ta kontakt med senterlederen for å sikre bildene, så skal de sende en patrulje ned til meg.

Senterlederen svarer ikke på telefonen, men ganske kjapt etterpå står det to politimenn foran disken og tar i mot forklaring. De får nummeret til senterlederen av meg, og går opp for å se om de finner henne på kontoret.

Etter en liten stund kommer de tilbake, de kan opplyse om at de har sett filmen fra overvåkingskameraene, kjent igjen en gammel kjenning på bildene i det aktuelle tidsrommet, og to timer etterpå ringer de meg opp igjen for å fortelle at de har funnet telefonen min, den er like hel, og kan hentes på kammeret en eller annen gang før klokka fire. Jeg svarer at jeg jobber til seks, men jeg skal prøve å få noen andre til å stikke innom og hente den. Ikke tenk på det, sier dama, da skal jeg få noen til å svippe innom med den på veien hjem fra jobb.

Og ganske riktig, litt over fire kommer en søt politidame hoppende og poppende med telefonen min. Like hel, alt som manglet var simkortet, men det var jo bare å lage seg et nytt. Dagen etter kunne man lese i Firdaposten at to menn i 20 og 30-årene var blitt taua inn for mistanke om narkotikabesittelse, samt tyveri av en mobiltelefon på Amfi-senteret.

Så hurra for politiet dere, det er så deilig når ting virker slik som det skal!

Denne historien har jeg så fortalt til flere kunder denne uka, og alle som hører er både imponert og overrasket over det effektive politarbeidet her. Og det første de spør om etter at jeg har fortalt historien?

– Var det en utlending?

Men det var ikke det, det var nok en norsk nordmann fra Høljebyen.

Page 1 of 612345...Last »
%d bloggers like this: