web analytics

Search Results for: Register

Hummer og kanari

Takke meg til Hotell Cæsar


Fotball er lidelse Posted by Hello

Er det snart på tide å skrive noe om den begredelige serieåpningen til Odd Grenland? I et snev av optimisme spådde jeg vel en brukbar sesong for Odderane sånn rett før seriestart, men egentlig så har jeg vært skeptisk helt siden det ble klart at Ronny Deila forsvant. Vi så det i fjor at Odd var dårlige når Deila var ute, og de har ikke vært veldig imponerende i år med Deila på plass i Stavanger. Odd er inne i ei skikkelig blindgate som fort kan lede rett ned i første divisjon.

Sandstø har vært i klubben et par tre år for lenge nå, og jeg tviler på at han er den rette mann til å snu dette. På den annen side så er det vel vanskelig å få tak i kvalifisert erstatning for mannen midt i sesongen. Odd har dessuten ikke råd til å bruke masse penger på å si opp og ansette trenere. Det får holde at man brukte alt for mye penger på Gaute Larsen som assistenttrener etter fjorårssesongen.

Nei, Odd skulle ha tjoret fast Tom Nordlie den gangen han sa opp jobben, og de som takket nei til å ta ham tilbake når han angret burde gå til sengs uten kveldsmat resten av året. Vi registerer at Nordlie fortsatt ikke har forlenget med Start, så her må alle gode krefter slå seg sammen. Om nødvendig får Skien Kommune ekspropriere godset til Løvenskiold og gi det til Tom Nordlie mot et løfte om en livstidskontrakt.

Nei, det blir nok mange søndager med vondt i magen i år. Fotball er lidelse…

Hummer og kanari

Gammel Kjærlighet

Gammel kjærlighet ruster ikke tror jeg det er noe som heter, men det kan jo umulig være noen ufravikelig regel selv om jeg jo forsåvidt ser poenget.
I barndommen, og ungdommen også forsåvidt, så var det slik at alt egentlig var en stor konkurranse. Samme hva det dreide seg om så gjaldt det å “holde med noen”. Dette var ofte blodig alvor. Fotball er jo det mest nærliggende her, og etterdønningene av “Super Leeds” med Peter Lorimer og de gutta der gjorde at de fleste gutta på Skotfoss holdt med Leeds. Dette fortsatte de med lenge etter at Eddie Gray hadde mista både fart og finter og det i det hele tatt var fint lite supert igjen ved det gamle storlaget.
Jeg holdt med Manchester United.

Riktignok så holdt jeg først med Tottenham Hotspurs siden jeg hadde fått et fotballkort med Cyril Knowles fra gud-vet-hvor. Jeg byttet imidlertid ganske kjapt til Queens Park Rangers fordi de hadde så tøft navn, men det var et kort og ganske kjølig forhold mener jeg å huske. Jeg skiftet så til Manchester City uten at jeg helt har noen rasjonell forklaring på det.
Så kom den dagen hvor jeg endelig skulle få meg fotballdrakt.
Den skulle bestilles via en kupong i et blad, det KAN ha vært Buster, men jeg er litt usikker der. Uansett så var det listet opp en lang rekke med lag der, og jeg skulle jo ha Manchester City. Imidlertid så ble jeg stående og smake på de forskjellige navnene og Manchester United var da MYE tøffere enn Manchester City!
Det ble rød drakt i stedet for lyseblå, og det var jo svineheldig for meg. Dette var før jeg visste det spøtt om engelsk fotball og United må denne sommeren nettopp ha spilt seg opp i første divisjon etter en kjapp sesong blant de nest beste. Senere leste jeg om flyulykken i Munchen mens Gordon Hill og Steve Coppell leverte vingspill i årgangsklasse og Alex Stepney holdt buret nesten rent nok til at det ble ligagull.
Hadde det bare ikke vært for det helvetes Liverpool og den fordømte krølltoppen Keegan. Jeg har vært Unitedfan siden da og selv om forholdet nok har vært mer lidenskaplig før så ruster det ikke.

Men fotball var bare en ting. Vi hadde favorittlag i alle idrettsgrener som jevnlig ble presentert i Sportsrevyen. Ishockey, Håndball, Basketball, juneimit, favorittlag måtte man ha.
Musikk også. Var det Melodi Grand Prix så gjaldt det å plukke sin favoritt med omhu og i ungdommen heia vi som bare det på at Springsteens Born in the USA skulle knuse Michael Jacksons Thriller. Nettopp Springsteen er nok en gammel kjærlighet som ikke ruster. Riktignok var vi separert noen år etter et par kjedelige utgivelser, men nå har jeg på en måte gjenoppdaget sjefen og vi er gode venner igjen.

Biler også.
Det var egentlig bare to merker med i konkurransen den gangen. Noen prøvde seg vel med Volvo, men de ble sporenstreks latterliggjort og utstøtt. Nei, det skulle være enten Ford eller Opel. Jeg holdt med Opel.
Min første bil var en 73 modell Opel Rekord. Rustrød, eller eventuelt bare rusten.
En gang skulle jeg kjøre noen kompiser til Gardermoen, og det gikk smertefritt helt til jeg skulle hjem igjen. Det snødde som satan, varmeapparatet la ned arbeidet. deretter vindusviskerne slik at jeg med jevne mellomrom måtte henge ut av vinduet med en snøbørste og børste vekk det verste. Så ble jeg påkjørt bakfra, men av en eller annen grunn holdt bilen helt hjem til Skotfoss igjen. da var det imidlertid stopp og Opelfaenskapet startet aldri igjen.
Greit, så er kjærligheten til Opel litt rusten, men jeg ville fortsatt kjøpt Opel fremfor Ford når som helst.

Så kanskje er det sant allikevel da, at gammel kjærlighet er rustfri?
Tja, la gå…men ingen regel uten unntak.
Vi holdt nemlig med aviser også. TA eller Varden var forsåvidt uinteressant siden de var kliss like. Men VG eller Dagbladet, DET var alvor. Jeg holdt med Dagbladet.
Dere må gjerne holde det mot meg, men jeg holdt altså med kulturavisa.
Ïkke bare det, jeg har vært glad i Dagbladet i mange år jeg, men det er en kjærlighet som nå begynner å vise alvorlige slitasjetegn!
Se bare på førstesideoppslagene i forrige uke:

Hovedsaken på Mandag var at man nå kjører realityserier med rampunger både her og der. Dessuten kunne vi lese at han fyren fra Senkveld ble nektet å hoppe i Kollen, litt om MP3-mobilen som kommer på markedet. Håkon Nesser er ute med ny krim og noen var rørt til tårer.

På Tirsdag fikk vi vite at Kristopher Schau nå er arbeidsløs og boikottet. Vi kunne sjekke hva slags foreldre vi var. Litt forbrukerstoff om barnas penger, litt om hvor de ledige jobbene kommer til å være i fremtiden og sist men ikke minst. Jan Simonsens nye roman om guttesex.

Onsdag kunne vi lese om Turbonegers hyllest av Åsne Seierstad. Hot lips, hot tits, hot shit. Dessuten forbrukerstoff om påskeprutepriser og priskrig på mat. det nærmeste vi kom en nyhet var UD-sjefens flyluksus, men bryr vi oss?

Mer av det samme på Torsdag, Ari Behn har ikke gjort opp for seg. Forbrukerstoff om de beste aksjefondene, bilag om utdanning og drømmejobb. Dessuten den store nyheten om at noen ønsker seg et silikonpupperegister. Ledsaget av en yppig blondine som verken angret eller fryktet noe som helst i forbindelse med sine silikoninnlegg.

Fredag var der påskeværet som var den store store nyheten, kongens hjerte var forvist til høyre hjørne og fredagspanelet skulle drøfte om den rette fantes. Resident Evil 4 var veldig bra. Ikke et ord om President Evil 2, men litt om psykologofrene i forbindelse med dise løsemiddelgreiene.
Og et bilde av et sprekt ungt par i badetøy i forbindelse at det jo var fredagsbilag.

Lørdag kunne vi teste vår kjærlighet, lese om pappviner som dagbladet hadde testet for oss, reklame for X.ord og påskekrim. Dessuten skulle visst noen kjendiser fortelle om hvordan det føles når partneren har SEX på film. Reklame for Magasinet.

Søndag er sirkelen sluttet og vi er tilbake med ulydige barn som hovedoppslag. Ryddetips, kofferttest og reklame for søndagsbilag. Ingenting om sex denne dagen, hvis vi da ikke regener med Stoltenberg og Halvorsen som visstnok får rent flertall hvis det ikke forandrer seg noe frem til valget.

Er det rart kjærligheten til Dagbladet snart er “Past the point of rescue”?
Hvor er nyhetene?
Hvor er de sterke meningene?
Det er ikke en gang noe krig og fred og sånn!
Er det for mye å håpe på at redaktørene i den gamle kulturavisa kan finne seg “Ei krasafaren steinbu” hvor de kan sitte ned og tenke litt på hvor de er på vei?
Jeg håper jo det, men jeg har ikke trua lenger.

Jeg tror det er på tide å skilles nå…

Hummer og kanari

Ikke no’ etikk takk

Bergens Tidende er en avis som jeg etterhvert har lært meg å sette stor pris på. Blant annet så har de gått til anskaffelse av et såkalt Leserombud. Som en person som skal bedre kontakten mellom avisen og leserene så er han uavhengig og står fritt til å fremføre leserenes og egene meninger både innad og utad i avisen. Terje Angelshaug er navnet på det nåværende ombudet, og han har sin egen spalte på lørdager hvor han skriver litt om pressens mange utfordringer og hvordan de takler dem.

Nå på Lørdag så var det sviktende etikk hos mediene som var tema. Mediene er jo stadig på jakt etter sviktende etikk på alle plan i samfunnet, men de er ikke så flinke til å rydde i eget hus. Til tross for at grensene for hva som er akseptabelt stadig flyttes så hadde man en økning av klagesaker på pressens arbeid på 46 prosent ifjor. Statistikken forteller oss også at to av de ivrigste "jegerene", VG og Dagbladet, er dem som blir dømt oftest i Pressens Faglige Utvalg (PFU). De siste fem årene så har Dagbladet blitt dømt til å ha brutt god presseskikk 15 ganger, VG 11 ganger, og tante Aftenpost 10 ganger. Forskjellen er ganske stor til de store regionsavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen i Trondheim. De har tilsammen fått åtte skraper fra PFU i denne perioden. Adressa er best i klassen med kun en dom på rullebladet.

Angelshaug trekker den slutning at når landets største og mest ressurssterke aviser samtidig har det lengste "strafferegisteret" så må det skyldes at man har en manglende vilje, eller eventuelt evne, til å etterleve pressens egne regler. Vi ser også sjelden eller aldri at avisene selv skriver om sine egne, eller sine konkurrenters overtramp. Tvert imot så ser vi stadig oftere at redaktører i aviser som har blitt dømt i PFU protesterer mot avgjørelsen og hevder at problemet er PFU og ikke egen journalistikk. Pressen er jo vårt samfunns vaktbikkje, men spørsmålet om hvem som skal vokte vaktbikkja kan fort begynne å bli ganske påtrengende. Angelskår skriver at VG og Dagbladet har mange lesere, men at målinger har vist at bare 17 prosent av dem faktisk har tillit til det som står i disse avisene. Hvis det er mediene med minst tillit blant sine lesere som skal definere hva som er god juournalistikk så er man i trøbbel. Da vil det bli lettere for politikere som ønsker å begrense pressens handlefrihet ha større sjanser for å lykkes med sine forsetter.

Budskapet er altså at vaktbikkja som i dag går temmelig fritt må begynne å dressere seg selv hvis den ikke vil at det skal bli innført en eller annen grad av båndtvang i fremtiden…

Flopsyblogg

DVD- samlingen registrert!

Nå har vi til og med fått laget oss et aldri så lite register over DVD- samlingen vår. Den er ikke så stor, men inneholder som tidligere nevnt en del litt spesielle ting. Tilnærmet kjemisk fri for romantiske komedier *ss*. Ikke at jeg har så voldsomt mye imot romantiske komedier, men det er liksom ikke den typen filmer jeg kunne tenkt meg å bruke penger på. I stedet finner du her en litt pussig sammensatt samling, med hovedvekt på gamle Western-filmer, skrekkfilmer og “Fantasy”- filmer. Det er utrolig hva man kan få tak i på DVD!

Hummer og kanari

Hjortheblogg, en inspirasjon for mange!

Det er med glede vi registererer at fenomenet Hjortheblogg sprer seg som ild i tørt gress, og er i ferd med å bli en viktig inspirasjon i hverdagen for veldig mange. Det har vi ærlig fortjent. I dag har vi gleden av å rette oppmerksomheten mot redaktør Hjorths gode venn og nattevaktkollega, monsieur Nick, som nå har latt seg inspirere til å kaste seg på bloggebølgen. Klikk på overskriften og ta en titt. Foreløbig er det bare en post der, men kjenner jeg ham rett så kan det være verdt å kikke innom av og til, han er en fin fyr. De som føler for det må forresten gjerne poste en kommentar til hans første post, og be ham huske på å støvsuge og vaske gulvet…

%d bloggers like this: