web analytics

Search Results for: kelly link

Flopsyblogg

Bokhjørnet

Årets første utgave av Bokhjørnet blir nok mest for de spesielt interesserte. Mest av alt fordi bøkene i denne utgaven er innkjøpt av min bedre halvdel, og han har en tendens til å introdusere meg for andre typer bøker enn dem jeg kanskje ville ha plukket ut selv. Og det er jo litt artig, for det er jo lett å velge trygge løsninger også på dette området i livet. Resulatet er uansett at denne utgaven ikke blir helt mainstream, med en salig blanding av fantasy, krim og ville vesten.

Kelly Link: Magic for beginners

magic.jpgFørst ut er Kelly Link og hennes samling av fantasy-noveller. Kelly Link var et nytt bekjentskap for meg, og jeg fikk boka i gave fra min kjære. Selvsagt fordi han hadde lyst til å lese den selv også, men jeg ble nå glad uansett. Bøker er mye bedre enn blomster 🙂

“Magic for beginners” består av 9 historier, og hver av dem har sin helt egne atmosfære og handling. Vi snakker fantasy her, men enkelte av historiene kunne like gjerne blitt omtalt som henholdsvis skrekkhistorie, eventyr og surrealisme.

Dette er en novellesamling jeg anbefaler på det sterkeste. Hjorthen selv gikk så langt som å kalle seg forelsket, og sparer ikke på rosen. Jeg er også imponert, ikke minst over den store variasjonen i materialet. Kvaliteten er også jevnt høy, og det hele er i tillegg gjennomsyret av en underfundig humor som passer min smak perfekt. En av favorittene mine i denne samlingen heter “The great divorce”, og handler om ekteskap mellom døde og levende mennesker. Alle vet at forhold kan være kompliserte greier, men når ektefellen i tillegg er død får man noen ekstre utfordringer med på kjøpet. Det er noe med kommunikasjonen vet dere, som ikke er så enkelt. Forfatter Link kan dessuten opplyse oss om at det å være død er en dominant arvelig egenskap, noe som gjør at avkommet i ekteskapet som hovedregel også er døde. Og hvordan gjør man det da når man skal ta med ungene på tivoli? Se det må man lese Kelly Link for å finne ut av. Og det burde man i grunnen gjøre, for dette er en fin samling av fantasy-noveller.

Jesse Kellerman: Trouble

trouble2.jpgHjorthen er nok en gang den skyldige distributør, og denne tror jeg han plukket opp på Narvesen. Jesse Kellerman var nok et nytt bekjentskap for meg, men nærmere undersøkelser tyder på at denne unge mannen (født 1978) er sønn av forfatter-foreldre Jonathan og Faye Kellerman.

“Trouble” handler om den unge medisinerstudenten Jonah Stem, som tidlig en morgen redder en ung kvinne fra det som tilsynelatende er et overfall. Angrepsmannen holder en kniv i hånda, og under tumultene som oppstår mellom ham og Jonah, faller angriperen på sin egen kniv og omkommer. Jonah selv kommer tilnærmet uskadd fra hendelsen, og det samme gjør kvinnen han redder. Jonah har dårlig samvittighet overfor mannen som døde, og ting blir ikke lettere av at den omkomnes pårørende velger å saksøke ham. Men tilværelsen synes å lette litt når den unge kvinnen han hjalp tar kontakt med ham, for å takke for hjelpen. De innleder raskt et forhold, men ting utvikler seg ikke helt som Jonah hadde tenkt. Og når han forsøker å slå opp med sin nye kjæreste, begynner problemene for alvor. Kjæresten Eve finner seg nemlig ikke i hva som helst, og slett ikke i å bli dumpet…

Jeg var litt skeptisk til denne boka i utgangspunktet, og så på den som en typisk “flyplassbok”. Og det er den på mange måter også. Språklig sett er den ganske ordinær, og dialogen er ikke like sprek alle steder. Starten er dessuten pratsom og langtekkelig. Men utover i boka tar forfatteren grep, og stemningen er troverdig og ikke minst ekkel. Stalker-kjæresten Eve er realistisk og skremmende portrettert, og det samme er fortvilelsen til Jonah etter hvert som han sitter mer og mer i klisteret. For hvem tar vel en mann på alvor når han klager over at han blir forfulgt av en ung og smellvakker kvinne? Ikke så mange skal det vise seg, og slett ikke politiet.
Og sånn kan man vel tenke seg at det kan være i det virkelige liv også? Jeg er klar over at det i hovedsak er kvinner som blir utsatt for partnervold og forfølgelse fra eks-kjærester, og dette er et problem man på ingen måte bør underkjenne. Men menn kan jo også bli forfulgt, og det at kvinnen er fysisk underlegen gjør jo ikke at hun ikke kan være en trussel? Eve er i høyste grad en skummel person, og hun får ta seg ganske mye til rette før noen reagerer. Akk, disse kjønnsrollene nok en gang 😉

Det sterke portrettet av stalkeren Eve er uansett det som gjør denne boka verdt å lese. Forfatteren har selv studert psykologi, og han har hatt antisosial atferd som interesseområde. Det kommer til syne i boka, og hever kvaliteten såpass at dette var en helt ålreit spenningshistorie. Ikke nødvendigvis stor litteratur altså, men en helt grei bok. Slutten er dessverre av den forutsigbare sorten…

Larry McMurtry: Buffalo Girls

jane.jpgDenne boka fikk jeg til jul, og jeg tar sjansen på å skrive om den nå selv om jeg strengt tatt ikke er helt ferdig med å lese den. Jeg har nå likevel lest såpass mye av den at jeg har et klart inntrykk av både hva jeg synes om den og hvor den bærer hen i fortsettelsen. Larry McMurtry er vel ellers et velkjent navn for mange. Han har skrevet mye, og aller best kjent er han kanskje for boka “Lonesome Dove”. Den står i hylla her hos oss, men jeg må innrømme at jeg ikke har lest den. Jeg har derimot sett tv-serien ved samme navn, og er særdeles glad i den.

“Buffalo Girls” handler i hovedsak om den kjente western-skikkelsen Calamity Jane, og den tar for seg hennes opplevelser på tampen av ville vestens æra. Sivilisasjonen er på vei, buffaloen er utryddet, indianerrkrigene er stort sett overstått, og tiden har på mange måte gått fra Jane og hennes venner i villmarken. Vi treffer først på henne i Deadwood, der hun og andre klynger seg til restene av den vante tilværelsen. Etter en stund hiver hun og vennene seg med Buffalo Bill Cody og hans Wild West Show, og drar til London for å opptre.

Dette er en fin og varm bok fra McMurtry, og jeg ble med en gang både interessert og engasjert i Calamity Janes skjebne. Selve handlingen blir oppstykket av noe som synes å være brev fra Calamity til datteren, og disse brevene er med på å gjøre Jane til en helstøpt figur. Boka er fiksjon, og det er ikke alltid så lett å vite hvor mye av den som er faktabasert og hvor mye som er fantasi. Men etter det jeg kan bedømme har McMurtry gått grundig til verks, og presentasjonen virker både autentisk og realistisk. Dette er en ypperlig bok for western-buffs som undertegnede, og jeg vil tro den kan være interessant for andre også. Det er fint å få et portrett av kvinner i ville vesten, for de har hatt en tendens til å komme i skyggen av de store mannsfigurene fra samme tidsrom. Jeg anbefaler også tv-serien “Deadwood”, som portretterer Calamity Jane på omtrent samme vis som McMurtry.

Bok og Film

Hjorthen leser bok: Forelsket

Jeg leser ikke så mye som jeg gjerne skulle ha gjort. Tiden strekker rett og slett ikke til når man skal vedlikeholde en blogg, underholde en Hagbarth, betjene en krevende feministisk samboer, og atpåtil forsøke å sjonglere to jobber mot hverandre. Film skal man også se. Det ser ut til å stoppe på snaut 30 bøker i løpet av 2007 med stort og smått, og det er mer enn jeg hadde trodd på forhånd, så alt i alt må jeg vel tross alt være godt fornøyd.

Mye bra har jeg lest også, det aller meste faktisk, fra Michael Swanwicks ypperlige fantasi om jerndragens datter, til Cormac McCarthys dommedagsepos The Road. Via et par nydelige tegneserieromaner, og jeg skal ikke prøve å lage noen liste over hva som er årets beste leseopplevelser. Jeg vil bare benytte oppmerksomheten deres til å komme med en liten erklæring: Helt på tampen av bokåret 2007 har jeg gått hen og blitt forelsket i en liten novellesamling.

Ja, jeg vet det er absurd. Jeg pleier ikke en gang å orke å lese novellesamlinger, men sånn er det vel med kjærligheten. Mens du går der og sysler med andre ting så sniker den seg opp bak deg, kakker deg i hodet med en forhekset håndveske, putter deg inn i en kanon, og skyter deg avgårde. Før du vet ordet av det leker du flasketuten peker på med Djevelen i et forhekset hus omringet av kaniner og zombier. Og du nyter hvert øyeblikk av det!

Så hvem er den utkårede er det neste naturlige spørsmålet, og selv om jeg nok kunne tenke meg å holde min kjære for meg selv så skal jeg skjerpe meg og dele min nyoppdagede kjærlighet med dere. Jeg snakker om den amerikanske forfatteren Kelly Link og hennes andre novellesamling, Magic for Beginners. Jeg har ikke lest den første ennå, men det må jeg jo.

Kelly Link er en ung dame som aldri har hatt en jobb som innebærer at hun må ha på seg strømpebukse. Hun foretrekker å jobbe i pysjamas, dusje etter lunsj, og noen dager glemmer hun å børste håret. Når hun skriver hører hun gjerne på Sufjan Stevens, Aimee Mann, Rufus Wainwright, Emmylou Harris, Patsy Cline, M. Ward, eller Magnetic Fields. Sammen med mannen sin driver hun et knøttlite forlag, Small Beer Press, og gir ut et lite zine som heter Lady Churchill’s Rosebud Wristlet, i tillegg til fruens egne bøker.

Dessuten skriver hun altså de vidunderligste noveller.

Kelly Link befinner seg et eller annet sted i krysningspunktet av science fiction, fantasy, eventyr, og horrorsjangeren. I Magic for beginners møter vi katter som kan snakke, hekser som føder hus, stjeler barn, og jakter etter hevn, håndvesker som inneholder en hel verden, spøkelser, og en hel masse zombier. Vi møter spøkelser, djevelen og en mann som vil skilles fra sin kone. Problemet er bare at både kona og barna deres er spøkelser. Alt sammen trygt plassert i et ellers normalt, trygt og velkjent forstads-amerika.

Men først og fremst så møter vi mennesker.

Mennesker som den ensomme fyren som nettopp har sluppet ut av fengselet og nå kjører rundt i en eller annen forstad på jakt etter en fest han kan kræsje bare for å ha mennesker rundt seg. Han finner en fest og treffer den like ensomme jenta som bor i huset der festen er. Foreldrene hennes er i Europa og lillebroren hennes ligger under senga og sover. I fengselet har fyren oppdaget at alle fangene har en plan i tilfelle de skulle bli angrepet av zombier.

Eller vi møter ekteparet som har flyttet ut av byen for å redde ekteskapet, men som opplever at flere og flere av tingene de hadde med seg blir forhekset slik at de ikke orker å ha noe med dem å gjøre. Mannen jobber for mye, og kvinnen maler rommene i huset om og om igjen, og plenen foran huset er full av kaniner. Til slutt blir sønnen deres forhekset…

Eller historien om den døgnåpne kolonialbutikken i nærheten av grensa til Canada, der nattlig leder går i merkelige pysjamaser som av og til viser seg å ha mønster bestående av tekst fra tilfeldige kunders gjemte og glemte dagbøker. Kundene består stort sett av zombier og canadiere, og nattlig leder har satt seg fore å revolusjonere detaljhandelen ved å finne ut hva zombier egentlig ønsker å kjøpe.

Kelly Link makter å gjøre det unormale normalt, og det normale litt snodig. Hun gir ikke for mange opplysninger, men forteller oss akkurat nok til at vår egen fantasi begynner å arbeide. Historiene er drømmeaktige reiser ut i det kjente ukjente, pakket inn i like deler mild humor og mild melankoli. Det er science fiction, men uten science. Det er horror uten billige gys. Det er eventyr uten even. Det er håpløst å båssette, men det er absolutt fabelaktig. Dette er anbefalelsesverdig for alle dere geeks der ute.

Selvfølgelig er det noen noveller som faller bedre i smak enn andre. Aller best er den som har gitt boka sitt navn. Magic for beginners handler om en TV-serie som merkelig nok ikke går til faste tider, eller på fast kanal. Den dukker opp når du minst venter det, og gjerne på en av kanalene som til vanlig bare viser snø. Ingen vet hvem som produserer, skuespillerne veksler, og den har en enorm kult av hengivne fans som føleger med på den. Handlingen er lagt til Free People’s World-Tree Library, et enormt bibliotek, og kan kanskje minne litt om Buffy the Vampire Slayer?

Fem ungdommer og bestevenner følger med på denne serien, blant dem Germ som tror han er forelsket i Talis, men det er kompisen hans også. Elizabeth er imidlertid forelsket i Germ, og hun er hans beste venn. Foreldrene hans har sluttet å snakke sammen. Faren er en kleptoman forfatter av horrorhistorier, oftest med gigantiske edderkopper involvert, moren hans er bibliotekar. Hun har arvet et bryllupskapell og en telefonkiosk i Las Vegas, og hun vil ta med seg Germ dit for noen måneder. Germ begynner å ringe til telefonkiosken for å klage sin nød, og det er alltid noensom løfter av røret, men vedkommende sier aldri noe…

Objektivt sett har jeg nok lest flere bøker som er bedre enn denne i år, men Magic for beginners er allikevel noe for seg selv. Og man kan vel ikke annet enn å like forfattere som tipser deg om Flickrs kolleksjon av strikkede zombier, kan man vel?

Jeg digger denne hemningsløst!

Flopsyblogg

Bokhjørnet

Jeg har fått opp igjen dampen på lesefronten, og er klar med ny utgave av Bokhjørnet. Det har blitt tre bøker siden sist, og kvaliteten på dem har i mine øyne vært variabel. La oss begynne med den beste av dem:

The Road av Cormac McCarthy:

theroad.jpg

Cormac McCarthy er en forfatter jeg har sans for, og tidligere har jeg stiftet bekjentskap med “Alle de vakre hestene” fra 1992 og “No country for old men” fra 2005. Jeg hadde hørt mye godord om “The Road” før jeg begynte, blant annet via den fine bloggen Bookhouse Girls.

Historien finner sted i USA. Vi får ikke vite når, men det som raskt blir klart er at verden har blitt utsatt for en enorm katastrofe. Landet er delvis dekket av aske, de fleste menneskene er borte, og matmangelen er prekær. Hovedpersonene i historien er en navnløs mann og hans lille sønn. Vinteren nærmer seg, og mannen vet at de ikke kan overleve nok en kald årstid på det stedet de befinner seg på. Han og sønnen legger derfor ut på vandring, og målet deres er kysten, i håp om at det finnes bedre muligheter for dem der. De legger av gårde, sparsomt utstyrt og i konstant redsel for hva som kan komme til å møte dem på veien.

Denne boka gjorde et voldsomt inntrykk på meg. Det er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge, den er både nydelig og grusom på en gang. Språket til McCarthy er nedstrippet og konsist, men likevel ble i hvert fall jeg utrolig emosjonelt engasjert underveis. I perioder var det nesten vondt å lese denne boka, jeg ble så bekymret for skjebnen til den lille gutten. Dette er med andre ord en bok jeg anbefaler på det aller sterkeste. Løp og kjøp!

Øyne blå av Jan-Sverre Syvertsen

syvertse.jpgDette er en bok Hjorthen dro med seg hjem, og det i hovedsak fordi handlingen foregår på Ski. De som har fulgt med bloggen i sommer, har fått med seg at vi har gode venner på Ski. Siden avstanden er stor fra Høljebyen og ned dit, er vi såpass sjelden på besøk at vi fortsatt pleier å få med oss nye deler av lokalgeografien når vi skal på besøk til dem. Med andre ord: Vi strever fortsatt med å finne riktig avkjørsel, og har nok snart sett det som er av byggefelt i det distriktet. I tillegg til at vi har fått med oss at de selger veldig god italiensk iskrem på Ski Storsenter.

Men tilbake til boka. Historien handler om den 14 år gamle Tonje, som forsvinner på vei hjem fra håndballtrening. Etter noen uker dukker det opp bilder av henne på nettet, og disse bildene er postet i en diskusjonsgruppe for pedofile. Politiet forsøker frenetisk å finne ut hvor Tonje befinner seg, og med seg på laget får de psykologen Sander Mørk, som kjenner Tonje fra sitt arbeid i skolehelsetjenesten. Under arbeidet viser det seg at Tonje og venninnene hennes har vært svært aktive på nettet, og at de blant annet har skaffet seg kontantkort og penger ved å vise seg fram på webcam.

Når det gjelder denne boka, så synes jeg temaet er mer spennende enn selve utførelsen. Fremdriften mangler en del steder, og vår venn psykologen er lite troverdig. Jeg synes heller ikke at intrigen er veldig god. Dette er starten på en serie, og jeg mener at det skal ha kommet to bøker etter denne. Men livet er som kjent for kort til å lese kjedelige bøker, så jeg tror nok ikke at jeg kommer til å fortsette på akkurat denne serien.

Snømannen av Jo Nesbø

snow.jpgDenne fikk jeg av Dumbo, som er Hjorthens eminente storesøster. Hun bor i leilighet i Oslo, og er så lur at hun stort sett bruker biblioteket for å få tak i lektyre. På den måten unngår hun å fylle opp hele husværet med bøker. Der har flere av oss noe å lære, uten at det ser ut til å hjelpe stort så langt. For hvem er det som har bestilt seg to nye bøker i dag? Jupp, det er Flopsy det. Men men, selv Dumbo kjøper bøker når hun skal på ferie, og på sensommeren var hun så vennlig at hun forærte ferielektyren sin til meg. Hyggelig det! Det er jo få gaver jeg setter større pris på enn nettopp bøker.

Historien er kanskje velkjent for de fleste, men vi tar en kjapp oppsummering likevel. En seriemorder er på ferde, og han ser ut til å konsentrere seg om voksne kvinner. Og utenfor ofrenes hus finner man som regel en snømann, vendt mot selve huset. Harry Hole har opparbeidet seg kompetanse på seriemordere, og er satt på saken. Historien snirkler seg av gårde, og kommer nærmere Harry enn hva behagelig er.

Jo Nesbø er en talentfull mann, og han skriver lett og ledig. Likevel ble jeg litt skuffet over “Snømannen”. Jeg synes den lite å by på ut over selve krimintrigen. Og selv om jeg liker krim, så foretrekker jeg krim med litt flere dimensjoner enn det denne boka har, og som klarer å si noe om samfunnet omkring selve kriminalhandlingen. Jo Nesbø later ikke som han prøver å skrive noe annet enn en grei spenningshistorie, så i så måte er jeg kanskje i overkant kritisk.

Skjønt, jeg synes egentlig ikke at krimintrigen fungerer optimalt heller. Til det er spenningskurven for lite bratt og boka for dårlig redigert. Over 400 sider er ganske mye med tanke på at historien er av det overfladiske slaget. Nesbø klarer ikke å holde spenningen oppe i alle deler av historien, og blir til tider for pratsom. Det ble dessuten litt for tidlig tydelig for meg hvem som var den skyldige, og det gjorde deler av slutten langdryg. Men Nesbø er flink til å skrive publikumsvennlig, og mister neppe lesere på “Snømannen”. Selv om jeg altså ble skuffet, og skulle ønske meg noe med mer dybde.

Status denne gangen ble altså en veldig bra bok, og to mer på det jevne. Men man kan jo ikke like alt man leser heller, og sammenlignet med Cormac McCarthy blir veldig mange anonyme og kjedelige. Nå gleder jeg meg til neste bokleveranse. I mellomtiden blir det Gert Nygårdshaugs “Mengele Zoo” og fantasy-noveller i samlingen “Magic for beginners” av Kelly Link. Omtale kommer i neste runde av Bokhjørnet.

Bok og Film

Filmblogging: September på kino

Hva kommer på kino i september, og bryr vi oss? Joda, det er noen godbiter innimellom her faktisk. Heng med på din ultimate guide til kinomørket i september.

movies photo

02.09.16
Ben Hur

Min første tanke var jo om verden virkelig trengte en remake av Ben Hur. Jeg er fortsatt litt i tvil om akkurat det. Men greit. Det første forsøket på å fortelle historien var en storslagen stumfilm, med et svært så imponerende sjøslag. Det andre forsøket hadde Charlton Heston og et klassisk hesteløp som det godt skal gjøres å overgå filmatisk. Men kanskje kan det være gøy med en oppdatering av denne klassiske historien? Timur Bekmambatov regisserer, og det betyr at actionscenene nok er i trygge hender i hvert fall.

Vil se? Joa.

Cave

Høstens norske action-jackson er visst en slags skrekksak som beveger seg i huler under jorden. Vil våre helter overleve marerittet som venter dem under jorden? Sikkert ikke alle, men noen? Fine forhåndsrapporter gjør at denne virker lovende.

Vil se? Helt klart!

Heart of a Dog

Vil jeg se et personlig essay om menneskets beste venn? Ikke i utgangspunktet, men når jeg ser at det er Laurie Anderson som står bak åpner jeg litt opp. Kanskje verdt å få med seg, men spørsmålet er rent teoretisk. Denne kommer neppe på kino noe sted utenfor de store byene.

Vil se? Ja, men ikke akkurat nå.

Jakten på Adolf Eichman

For å redde nasjonen må han forråde sitt land. Historisk thriller om Fritz Bauers jakt på Adolf Eichman, med god hjelp av Mossad. Dette er egentlig en fascinerende historie, som jeg har skummet gjennom en gang i tiden. men frister det å se den på film? På tysk? Det lukter litt sånn solid men traust og kjedelig, gjør det ikke?

Vil se? Nja, kan ikke påstå at den frister så veldig.

Magnus

En dokumentarfilm om sjakkmesteren vår, Magnus Carlsen. Er det noe folk vil se da? Siden jeg er helt likegyldig er svaret antagelig ja.

Vil se? Nja, kan ikke påstå at den frister så veldig.

Nerve

Visstnok en film som fanger tidsånden, med delekultur og internett og det greiene der. Anmeldelsene ser lovende ut. Emma Roberts i hovedrollen, og gamle gode Juliette Lewis på rollelista sammen med Dave Franco. Jeg er ikke helt overbevist, men er villig til å la meg overraske.

Vil se? Joa.

movies photo
Photo by Sweetie187

09.09.16

Gråtass gir gass

Gråtass dør og blir gjenfødt som en rød sportsbil gjennom eksperimentell hjertennpluggtransplantasjon. Vi vet jo allerede hvordan dette går. Gråtass blir veldig glad i å være sportsbil, få masse oppmerksomhet, kunne kjøre fort, og være skikkelig kul. Men så blir han så opptatt av dette at han nesten blir litt ufyselig. Mister vennene sine en liten stund, helt til han finner ut at det er andre verdier som er viktigere enn å være rød. Og kul. Så han bestemmer seg for å bli en gammel sliten traktor igjen. Noe sånt. Herrejemini, norsk barnefilm er et sorgens kapittel.

Vil se? Nei!

Iru Mugan

Tamil film, og kun av teoretisk interesse, siden den aldri kommer på kino her i byen. Dukker vel ikke opp på Netflix heller.

Vil se? Aner ikke.

Kubo og det magiske instrumentet

Her er rapportene fra filmblogger jeg har sneia innom at dette kan være en skikkelig godbit. Den unge gutten Kubo forsørger seg og den syke moren sin ved å opptre på landsbyens marked. Han forteller storslagne eventyr og heltesagn ved hjelp av det magiske instrumentet sitt. Men han vet ikke at moren hans egentlig er datteren til Månekongen, og at hun flyktet fra farens rike da Kubo ble født fordi hun var forelsket i et menneske. Nå vil Månekongen ha Kubo tilbake, og han sender morens skumle tvillingsøstre for å hente ham hjem igjen. Det eneste som kan gi Kubo styrke til å stå imot Månekongen, er den magiske rustningen til faren – den største samuraien verden noensinne hadde sett. Godt hjulpet av sine to følgesvenner, en påpasselig apekatt og en klumsete bille, må Kubo legge ut på en eventyrlig reise for å finne delene til rustningen.

Jeg blir litt skeptisk til den påpasselige apekatten og den klumsete billen, som sikkert bare er med for å tilfredsstille publikums krav til billige vitser, men resten høres helt vidunderlig ut. Denne kan fort være månedens godbit.

Vil se? Helt klart!

Morgan

Grøsser slash spenning i science fiction-segmentet med Ridley Scott som produsent, sønnen Luke Scott debuterer som hovedregissør (han har jobbet med gamlefar før, så han vet nok hva han driver med). Dette er jo mer enn nok til å vekke interessen. Men er det noe tess? Selve historien høres vel bare sånn passelig ut?

En bedrift sender sin interne risikokonsulent (Kate Mara) til et avsidesliggende, topp-hemmelig anlegg hvor hun skal undersøke og evaluere en grusom ulykke. Hun oppdager der at hendelsen har blitt utløst av et tilsynelatende uskyldig “menneske”, som viser seg å kunne være både en unik ressurs – og uberegnelig trussel.

Vi møter Morgan (Anya Taylor-Joy), -det neste skritt i menneskelig evolusjon og fremstilt av syntetisk DNA. På én måned var hun (det) i stand til å gå og snakke; og etter seks måneder hadde hun overskredet alle sine villeste fantasier. Men selv om Morgan tilsynelatende innehar både emosjonell og rasjonell kapasitet, er hun gåtefull og visker ut grensen mellom det å være et menneske eller å være en syntetisk livsform.

Vil se? Joa

Rosemari

Midt under feiringen av bryllupet sitt, finner den tvilende bruden Unn Tove en nyfødt jentebaby på hotellets toalett. Hun overlater den lille til barnevernet.

Seksten år senere dukker en ung og energisk jente opp på døra hos Unn Tove. Det er Rosemari, babyen fra bryllupet. De bestemmer seg for å finne ut hvem som er hennes biologiske foreldre.

Sammen nøster de opp en historie om et ungt par som elsket hverandre, en eksentrisk eksbokser med sans for erotikk og en mamma som valgte å skjule en stor hemmelighet.

Dette er en rørende og morsom historie om hvordan sex, løgn og biologi skapte en vakker blomst, Rosemari.

Greit. Hvem er det som skriver disse omtalene for Filmweb? Dette høres jo egentlig helt jævlig ut, men siden det er Sara Johnsen som har regien gjetter jeg på at det ikke er fult så ille fatt som omtalen kan tyde på? Forøvrig pussig at denne filmen har fått så lite omtale synes jeg. Sara Johnsen var da hyllet som norsk films kvinnelige håp for noen år siden, etter Upperdog, men nå er det helt stille? Uskyld var da ikke SÅ dårlig?

Vil se? Joa, men ikke på grunn av Filmwebs omtale!

Sausage Party

Hvorfor ikke bare kalle den for “Pølsefest”? Animert og absurd komedie om pølse på jakt etter meningen med livet. Med tolvårsgrense på grunn av gjennomgående grov og seksualisert humor. Dette er enten en potensiell kultfilm, eller en forferdelig flopp.

Vil se? Skeptisk…men joa?

Suburra

Italiensk mafiafilm om korrupsjon og kriminalitet i Roma, av mannen bak kritikerroste Gomorra. Har trua!

Vil se? Helt klart!

Sully

Clint Eastwood regisserer. Tom Hanks spiller. Det høres solid men traust ut, men serr. Er det virkelig en film i den historien om han flykapteinen som landa passasjerflyet i elva og ble helt?

Vil se? Nja, frister ikke noe særlig.

movies photo

16.09.16

Bridget Jones’ Baby: Alle gode ting er tre

Ålreit. Bridget Jones fanga vel tidsånden en gang i tida. Både bøkene og filmene var underholdende nok de, men har virkelig verden skreket etter et comeback nå, hundre år etter? Jeg tror egentlig ikke det altså. Og en komedie om en kvinne som er gravid, men ikke vet hvem som er faren? Jaja, hvorfor ikke. Hugh Grant er byttet ut med Patrick Dempsey, men jeg antar at vi fortsatt er forventet å heie på Colin Firth?

Vil se? Skeptisk, men kanskje?

Gilberts grusomme hevn

En historie om vennskap. Og å tørre å være den man er. Herrejævlær, er det ikke mulig å lage en film for barn og unge som handler om noe annet enn vennskap og å tørre å være den man er? Jeg vil se en film om å være alene, og prøve å bli noe annet enn seg selv. Kanskje noe bedre.

Ja, denne er selvfølgelig norsk.

Vil se? Nei!

Hands of Stone

Dette er historien om bokseren Roberto Duran, og treneren hans. Dette er nok legendariske folk i statene, men jeg har bare hørt om Roberto Duran fordi Tom Russell synger om ham i The Eyes of Roberto Duran, så jeg er ikke sikker på at dette blir noen stor kinohit altså. Robert DeNiro er på rollelista, men det begynner å bli en stund siden det var et kvalitetstegn. John Turturro er også med. Av en eller annen grunn får jeg positive vibber av denne.

Vil se? Joa.

movies photo

23.09.16

Kongens nei

Erik Poppes nye storfilm om de dramatiske dagene i april 1940, da kongen flyktet fra tyskerne, og nektet å kapitulere. Dette er jo viktig historie, og det burde ikke være umulig å få laget en fin film med dette som bakgrunn. Men har ikke Poppe egentlig vært dørgende kjedelig siden Hawai, Oslo? Litt sånn flinkis liksom? Eller er jeg urettferdig nå?

Vil se? Skeptisk, men ja.

The Magnificent Seven

En remake av en remake? The Magnificent Seven er jo en smashing film, og en amerikansk utgave av den minst like smashing Seven Samurais. Verden trenger virkelig ikke en remake av noen av dem, men med Denzel Washington i hovedrolle, og Antoin Fuqua i regissørstolen, kombinert med en ganske kul poster, har jeg faktisk litt trua på at den kan være verdt å få med seg.

Vil se? Ja, i grunnen.

movies photo
Photo by Sweetie187

30.06.16

Absolutely Fabulous: The Movie

Patsy og Edina er tilbake. Vi liker dem, vi har kanskje til og med savnet dem, men blir det kanskje for mye med en hel film med fabuløse ablegøyer? Jeg er litt skeptisk, men er villig til å gi dem sjansen. For gammelt vennskaps skyld.

Vil se? Joa.

Don’t Breathe

Skrekkfilm om tre tenåringer som bryter seg inn i huset til en blind mann, for det tror de blir et enkelt ran liksom. De har åpenbart ikke sett Daredevil på Netflix, for de havner i et helvete de skal få slite med å komme seg ut av. Litt sånn som den klassiske Audrey Hepburn-thrilleren, Wait Until Dark, bare det at denne gangen slår offeret tilbake. Hardt. Mest sannsynlig er det piss, slik nesten all skrekkfilm er, men jeg vil se den likevel.

Vil se? Javisst!

Masterminds

David er en helt vanlig fyr som er fastlåst i et fullstendig begivenhetsløst liv. Dag ut og dag inn kjører han sin pansrede verditransportbil som transporterer millioner av andre menneskers penger, og det er ingen utsikt til at ting skal endre seg til det bedre. Det eneste lysglimtet i monotonien er hans flørtende kollega Kelly Campbell (Kristen Wiig), som da også blir katalysatoren som kommer til å endre hans liv for alltid.

Sammen med en gruppe utforutsigbare kjeltringer under ledelse av Steve Chambers (Owen Wilson) – og med en absurd usikker plan for det store kuppet – lykkes det David i å overgå både de andres og sine egne forventninger når han slipper unna med 17 millioner dollar i cash. Det eneste problemet oppstår faktisk i det øyeblikket han overgir pengene til sine medskyldige. Det eneste elementet i planen som han ikke kjenner til er nemlig at det er ham alene som skal få skylden for kuppet. Men når banden begynner å blåse pengene på alkohol og damer og bling etterlater de seg så tydelige spor at selv David kan følge dem. Så mens han selv er på vill flukt fra myndighetene og den noe alternative leiemorderen Mike McKinney (Jason Sudeikis), forsøker han med alle midler å få rettferdigheten til at skje fyldest for sine tidligere medskyldige?

Ja, dette høres jo faktisk relativt morsomt  ut. Blir sikkert skuffet, men skulle man gitt den en sjanse?

Vil se? Joa.

Peter og Dragen

Dette er vel en live-action versjon av en gammel og ikke veldig klassisk Disney-tegnefilm? Eller det faktisk en helt ny historie som tilfeldigvis handler om en gutt som heter Peter, og har en drage, produsert av Disney? Nei, så ille kan det ikke være. Peter og ulven er forøvrig en heeelt annen historie. Nei, jeg har ikke noe å si om denne.

Vil se? Nei.

Snowden

Oliver Stone har plukket med seg Joseph Gordon-Levitt for å lage film  om forræderen/helten Edward Snowden. Det kunne kanskje vært spennende, men når gjorde Oliver Stone noe bra sist? Tenkte det ja…

Vil se? Nei.

Storkene

Storker leverer babyer… eller de pleide iallefall å gjøre det. Nå leverer de pakker for et globalt Internett-selskap. Junior, selskapets fremste “leverings-stork”, er på randen til å bli forfremmet da han ved et uhell aktiverer “babylagemaskinen”, som produserer en skjønn og helt uautorisert jentebaby.

Desperat etter å levere den lille trøbbelbunten før sjefen finner ut av det, forsøker Junior og Tulip, det eneste mennesket på Storkefjellet, å levere deres første baby noensinne. Det blir en vill reise som kan gjøre mer enn en familie hel, og kanskje få storkene tilbake til sitt egentlige oppdrag i verden.

Hater det når babylagemaskinen blir aktivert ved et uhell, men da gjelder det bare å gjøre det beste ut av det. Dette ser ut som nok en masete tegnefilm, men det er kanskje morsomt for kidsa?

Vil se? Nei.

The Girl With All The Gifts

Skrekkdramathriller med Glenn Close i sentral rolle? Dystopisk fremtidsvisjon der en sopp har tatt livet av store deler av menneskeheten. Det skal visst finnes zombier. Og Gemma Arterton. Lover jo bra.

Vil se? Joa.

 

 

Page 3 of 3123
%d bloggers like this: