web analytics

Search Results for: ratatouille

Hummer og kanari

Vi lager ratatouille med nogo attåt

Siden det virker som om gulasjposten her forleden slo an hos dere lesere så prøver jeg herved å gjenskape suksessen med en ny post om mat. Denne gangen skal vi ta for oss en av de eldste rettene som finnes, nemlig ratatouille. Eller som de sier i trøndelag: ratatoulling, va dom tom for biff med bærne på rimi?

Mange av dere visste kanskje ikke at ratatouille var en av de eldste rettene som fortsatt spises jevnlig, men det er faktisk reine skjære fakta. Den kan føres helt tilbake til Edens hage, Adam, Eva og Ratatosk. Ratatosk var et geskjeftig ekorn som holdt tili Edens hage på den tiden, i kunnskapens tre, der den føk opp og ned fra topp til bunn og opp igjen med beskjeder fra dragen Nidhoggir til ørnen Gwahir.

Edens hage var jo et ganske fredelig sted, uten konflikter, lokalvalg, eller andre ting som kunne forstyrre idyllen. Løven og lammet var gode venner, og siden HM enda ikke hadde fått åpnet noen filial der så føk både Adam og Eva rund i nettoen. Veldig praktisk. Alle var tynne der, noe som kan ha noe med det faktum at alle var vegetarianere å gjøre. Men en dag var Eva ute og spaserte. Hun klarte ikke helt å sette fingeren  på det, men hun var rastløs i kroppen. Nesten litt uvel. Det nærmet seg middagstid, og det var hennes tur til å lage mat. Ja, faktisk så var det alltid hennes tur til å lage mat siden Edens hage var ganske patriarkalsk lagt opp, og Drusilla enda ikke var blitt født. Eva var sant og si temmelig lei det hele. Lei av å alltid måtte finne på mat, og lei av å alltid spise de samme gamle grønnsakene. Eva var sur!

Hun spaserte rundt i Eden, uten å ha noen klar formening om hvor hun gikk eller hvor hun skulle, og plutselig befant hun seg foran kunnskapens tre. Ved foten lå dragen Nidhoggir, og han var slettes ikke upåvirket av at det nå plutselig sto en naken kvinne i sin beste alder foran ham. Nidhoggir hadde rett og slett lyst på Eva, men han visste at dette var forbuden frukt. Fankern også. Hadde det nå bare ikke vært for det irriterende nysgjerrige og geskjeftige ekornet Ratatosk så kunne han jo forsøkt å slå an en flørt. Kanskje fått denne kvinnen på rygg der under kunnskapens tres tykke grener og grønne blader. Gwahir ville ikke kunne sett noen ting der oppe i toppen av treet, men Nidhoggir visste at Ratatosk ville sladre umiddelbart, og da ville helvete være løs. Gwahir ville sladre til Gandalf, og den gamle kødden ville selvfølgelig løpe rett til Eru og sladre.

Dritt! Dette livet i Edens hage var fankern meg oppskrytt tenkte Nidhoggir, som var både kåt og sur. Men sakte tok en plan fatt i dragehjernen.

– Hallå snuppa, hva gjør ei jente som deg på en plass som dette?

– Å hei der! Jeg er bare ute og spaserer litt mens jeg prøver å komme på hva jeg skal lage til middag i dag.

– Åja, det er sannelig ikke lett bestandig, det skal være sikkert og visst. På Wenches kjøkken i dag tidlig lagde hun andebryst, men slikt får man jo ikke tak i på disse trakter, og om man skulle slumpe over noen så koster de jo skjorta!

– Ja, du sier noe, og skjorte har jeg ikke.

– Hardt liv!

– Mild ost!

Eva og Nidhoggir brøt ut i latter. Det var godt å le syntes Eva. Når var sist hun hadde ledd slik sammen med Adam? Hun kunne ikke huske det.

– Men det er mulig jeg kan hjelpe deg serru, sa Nidhoggir. Jeg var slettes ikke ueffen på kjøkkenet i gamle dager om jeg så må si det selv. Kanskje jeg kan hjelpe deg med en oppskrift?

– Åja, det hadde vært flott du, jeg er så lei av de samme rettene hver bidige dag. Ertesuppe på tirsdag, Taco på fredag. Pizza på lørdag. Samme gamle tralten. Jeg trenger noe nytt. Nye impulser. Og agurkene har ikke vært av gammel kvalitet i det siste.

Eva blunket skjelmskt til Nidhoggir. Et lite stikk av dårlig samvittighet ble fort undertrykket. Så mye tid som Adam tilbragte med geitene så var det nok litt av hvert som foregikk. Hvem var det egentlig han trodde han lurte?

Nidhoggir blunket tilbake

– I denne retten så er det ikke agurker i det hele tatt, men se her har jeg en gul squash. Se så stor og fin den er, har du lyst til å kjenne om den er moden nok?

Eva var ikke tung å be, hun grep squashen som om hun aldri hadde sett en squash før. Den var gul, stor, og akkurat passe moden. Det var så vidt hun klarte å la være å sette tennene i den.

– Du må gjerne smake, jeg ser nok at du har lyst, sa Nidhoggir.

Og Eva skulle akkurat til å la alle hemninger fare da en skingrende stemme lød fra en av de nederste grenene.

– Hva gjør hun med den squashen Nidhoggir? Gwahir sier at du må huske å ta ut avisene og søpla, vaske kjøkkengulvet, og  dessuten må du gjøre leksene dine, ellers blir det ikke noe rock’n roll på deg.

– Yakety yak, brølte Nidhoggir.

– Don’t talk back! svarte Ratatosk, men det var også det siste ekornet sa. Nidhoggir strakte hånden ut, rask som en slange, grep ekornet i nakken, og før noen hadde rukket å si Leiber and Stoller så hadde han brukket nakken på Ratatosk.

– Hør her nå snuppa, sa Nidhoggir. Nå tar du dette ekornet med deg hjem, flår det, og serverer kjøttet sammen med en nydelig grønnsaksgryte. Squashen kan du også få med deg, og i tillegg så trenger du hvitløk, løk, to paprika og et par bokser med hakkede tomater. salt, pepper, og litt urter. Parsley, sage,, rosmary and thyme. Du finner alt på nærbutikken borte ved Scarborough Fair. Ja, også et par teskjeer med buljongpulver. Eventuelt en terning.Og slik gjør du:

Finhakk hvitløken, (selv bruker jeg gjerne en hel hvitløk, men hvis du er litt skeptisk og frykter å bli tatt for å være innvandrer så kan du begrense det til sånn ca en båt. Vi lever jo tross alt helt i historiens begynnelse.)
Hakk løken i litt store biter. Samme med paprikaen, og squashen.

Sleng litt olje i en kjele og fres hvitløken. La den surre litt, og så tilsetter du de andre grønnsakene.

Når dette har stått og godgjort seg littegrann så hiver du på de hakkede tomatene, tilsetter urtene, buljongpulveret, og lar det stå og småkoke i 10-15 minutter. Smak til med salt og pepper.

Ekornkjøttet tar du og slår noen biter med spekeflesk rundt, banker et steketermometer inn der hvor kjøttet er tjukkest, og lar det stå i stekeovnen på 175 grader til kjøttet har en kjernetemperatur på 70 grader. Ta ut kjøttet av stekeovnen, og stek pommes frites mens kjøttet står og godgjør seg litt. Da er det servert, velbekomme og håper det smaker!

Eva løp opprømt hjem og tilberedte maten etter Nidhoggirs instruksjoner, og etterpå spiste hun en porsjon mens hun ventet på at Adam skulle komme hjem fra jobb. Og det var fantastisk godt. Hun følte det som om hennes øyne var blitt åpnet. Hun følte seg som en gudinne. Plutselig var det som om hun visste alt om både godt og ondt, og så slo det henne at hun var naken, og det var godt. Hun kunne nesten ikke vente til Adam kom hjem slik at hun kunne servere ham middagen, og etterpå kanskje…ja dere vet…

Men når Adam kom hjem så hadde han med seg sjefen for hagen, selveste Parkvokteren.

– Ja, jeg håper ikke det gjør noe at jeg stikker innom sånn uanmeldt, sa parkvokteren, men jeg hadde et par ting jeg gjerne ville diskutert med dere, og Adam sa at dere sikkert hadde mat nok til tre?

Og Eva kunne ikke si nei, selv om hun plutselig var blitt smertelig klar over at hun ikke hadde klær på seg. Hun forsøkte å dekke seg til ved å ta på seg et forkle mens hun serverte. Adam var sulten som en ulv og stupte rett i fatet mens han slafset i seg, men Parkvokteren var langt mer skeptisk.

– Hva slags rett er dette Eva, er det kjøtt du har tilberedt der?

– Ja det er Rata…ratatouille!

– Ratatouille du liksom, tror du ikke jeg kjenner skapningene jeg har skapt i mitt bilde, brølte Parkvokteren, ikke lyv for meg, dette er ekornet Ratatosk din skjøge!

Og resten er historie. Adam klandret Eva, Eva skyldte på Nidhoggir, men Nidhoggir var ingen steder å finne. Parkvokteren forviste Adam og Eva til østlandet, og kvinnens straff ble å føde sine barn i smerte. Mannen slapp forholdsvis billig unna da hans straff ble at han måtte bytte dekk på bilen to ganger i året til evig tid. Verden har ikke vært den samme siden.

Siden Parkvokteren ble så sint for at man hadde spist ekornet hans så har ratatouille aldri siden blitt servert med ekornkjøtt, selv om navnet henger ved grønnsaksgryten der enda. Men den kan med fordel serveres med f.eks indrefilet av svin, og gjerne med spekeflesk surret rundt slik som Nidhoggir sa. Jom jom, røsk meg i balla!

Hummer og kanari

Fakta om Kim Jong-un

Monument to Three Charters for National Reunification, Pyongyang, North Korea
Creative Commons License photo credit: yeowatzup

Den store leder Kim Jong-il er død. Den store etterfølger står klar til å ta over. Kim Jong-un heter han, og er foreløpig et temmelig ubeskrevet blad.  Det knytter seg stor usikkerhet til hva som nå vil skje med regimet i Nord Korea. Usikkerheten er så stor at storkanonene Stein Tønnesson og Geir Helgesen er helt uenige i sine spådommer om hva fremtiden vil bringe fpr den snodige nasjonen der borte i Asia et sted. Tønnesson tipper at regimet vil kollapse ganske snart, mens Helgesen ikke har noe tro på dette. Selv  har jeg lest en kvart bok om Nord Korea, og har et årsstudium i historie, og føler meg dermed nesten overkvalifisert for å mene noe om dette. Jeg er imidlertid mest opptatt av denne nye lederen, Kim Jong-un. Gjennom mitt utstrakte kontaktnett har jeg fått fatt i noen fakta om Jong-un som hittil har vært ukjent for de fleste i vesten. La oss komme i gang.

  • Kim Jong-un var i sin tid frontfigur i det populære bandet Jong Division, men forlot bandet for å delta i den Nord Koreanske utgaven av Idol i 2003.
  • Kim Jong-un vant den Idol-utgaven på walkover etter at hans motstander i finalen, Song Sun-sim, ble funnet på et hotellrom i Pyongyang med 27 dype knivstikk i ryggen. Selvmordet gjorde et så stort inntrykk på Jong-un at han valgte å dedisere sin første plateutgivelse til henne.
  • Denne platen er fortsatt den mest solgte i Nord Koreas historie. Song Song Blue solgte i svimlende 120 millioner eksemplarer, og inneholdt hits som All of the Jong Dudes. To Be Jong. Forever Jong, og Jong Wild and Free.
  • Kim Jong-un valgte å legge karrieren som popstjerne på hylla etter at han ga ut platen My Generation. Faren hans skal ha blitt svært provosert over tekstlinjen “Hope I Die Before I become. Jong-il.
  • Selv om han ikke lenger gir ut plater opptrer Kim Jong-un fortsatt av og til sammen med tributebandet Jong Neils, som spiller Neil Young-covere så det suser etter!
  • Flere har påpekt misforholdet mellom Kim Jong-uns kroppsform, han er relativt god og rund, og Nord Koreas sultende befolkning. Ryktene om at det er Kim Jong-un som er skyld i matmangelen er imidlertid totalt grunnløse.
  • Faren til Kim Jong-un var kjent som en lidenskaplig filmelsker med et filmbibliotek på mange tusen titler. Jong-un har arvet farens interesse for film. Hans favorittfilmer er Babettes gjestebud. Delicatessen, Sjokolade, Eat Drink Man Woman, Ratatouille og Johnny Vang.
  • Kim Jong-un vant den Nord Koreanske utgaven av Master Chef tre år på rad, etter at de andre finalistene døde i merkelige ulykker som alle sammen innebefattet gasskomfyr, steketermometer, og marineringsolje.
  • Kim Jong-un har de siste par årene toppet listene over de mest solgte bøkene i Nord Korea med den selvbiografiske romanserien i seks bind, Kims Kamp, der han beretter om oppveksten med den store leder, og hans familie. Det handler også litt om Onkel Gunnar.
  • I år bestilte Kim Jong-un inn alle julekakene til familiens julefeiring fra et norsk bakeri. På grunn av dette har det ikke vært norsk smør å finne i butikkene på ukevis.

Men hva med regimet i Nord Korea? Det kommer ikke til å falle de nærmeste årene i hvert fall, så lenge Kim Jong-un slipper å gå til krig for å få smør til julebaksten da.

Bok og Film

Hjorthen ser film: Navnløs spansk horror, samt litt oppsamlingsrask

Når så du sist en spansk horrorfilm?

Tenkte meg det ja, hvis du har tenkt å starte nå så kan kanskje Los sin nombre være et brukbart alternativ? Jeg har sett dårligere horror i år, så mye er sikkert, selv om den roter seg litt bort etterhvert, og har en slutt som føles litt utilfredsstillende.

Men starten er overbevisende nok. Politiet finner ei seks år gammel jente i en vanntank på et fabrikkområde. Hun har blitt stukket med nåler, brent, og blitt utsatt for syrebehandling slik at hun er nærmest umulig å identifisere. Men når det viser seg at det ene benet hennes er noen centimeter kortere enn det andre, og de atpåtil finner et armbånd som lar seg identifisere på åsstedet konkluderer politiet med at det er datteren til vår heltinne Claudia de har funnet.

Fem år etterpå ringer telefonen hjemme hos Claudia, og en barnestemme sier at hun er den døde datteren. Men hun er ikke død allikevel, og nå vil hun at mamma skal komme og hente henne…

Claudia allierer seg med politimannen som hadde saken opprinnelig, selv om han har sluttet i jobben siden den gang, og etterhvert får de også hjelp av en journalist for et parapsykologisk magasin som endelig får ferten av en ordentlig historie. Og før du rekker å si rørleggerlauget så er våre venner på sporet av en kult som kaller seg for Los Sin nombre. De navnløse. De har en historie som strekker seg tilbake til Hitler og Thule-Gesellschaft, og det viser seg at foreningens formål har noe med jakten på den ultimate og rene ondskap å gjøre. I tillegg til å strikke grytekluter med okkulte motiver da naturligvis.

Filmen starter fint, og Emma Vilarasau spiller veldig godt i hovedrollen her. Kjekt med en horrorfilm der den kvinnelige hovedrollen ikke spilles av en bimbo med store pupper og lite klær, men derimot av en middelaldrende kvinne som klarer seg selv.

Siden blir imidlertid hullene i historien litt for store, og slutten blir et lite antiklimaks, selv om det er litt å bite i der også.

Filmen gir meg litt assosiasjoner til Silent Hill, (spillet altså, filmen har jeg ikke sett) guffen stemning, korte glimt av drømmeaktige scener som får deg til å hoppe litt i sofaen. Scener uten særlig poeng annet enn å sette tonen, det er billig, men ganske effektivt. Men storyen er altså såpass full av huller at det ikke kan bli fullstendig godkjent, selv om vi berømmer forsøket. Filmen er basert på en bok av Ramsey Campbell, men han har jeg aldri lest noe av, så om historiens mangler skyldes kildematerialet eller overføringen til film skal jeg ikke mene noe om.

Du bør kanskje være litt ekstra fan av horrorsjangeren for å ha glede av dette forsøket på å lage en spansk variant av Nattsvermeren.

Og så litt oppsamlingsrask til slutt her:

Rush Hour 3: Hvor lang tid tar det før du er så lei av breikjeften til Chris Tucker at du heller vil se Grevinnen og hovmesteren på video enn å se resten av makkverket du sitter og ser på? Jeg vet ikke svaret, men det tar ihvertfall langt mindre enn tre filmer. Jackie Chan hjelper dessverre ikke stort heller. Men bortsett fra det så er Rush Hour 3 nøyaktig hva du forventer deg. En ikke spesielt vellykket film for barn som tror de er større enn de egentlig er. I hodet.

Stor oppstandelse: En komedie om en begravelse. Ikke uten sine øyeblikk, men de er ikke mange nok til at dette blir noe mer enn en film man sitter og dupper med hodet til. Kjedelig!

Ratatouille: En fin retur til formen for Pixar etter den litt skuffende Biler. Ratatouille er sjarmerende animasjon med nok moro for hele storfamilien. Godt utført, og godt funnet på. Men rotter på kjøkkenet da gitt…huff og huff!

The Cynic, the Rat and the Fist: Denne ble behørig omtalt i en av Midnattstrailerene for litt siden, og sannelig synes jeg denne har holdt seg sånn nogenlunde. Historiefortellingen kunne med fordel vært strammet opp noen hakk, og dubbingen er hårreisende, men ellers et gledelig gjensyn med italiensk krimmelim.

Ja, også I Skorpionens Tegn da. En pussig blanding av Olsenbanden-humor, slapstick, og porno på dansk fra 1977 som strengt tatt er langt mer underholdende enn den burde være. Mye takket være Sitron-Børge og en hissig dverg med pistol og fiskestang.

%d bloggers like this: