web analytics

Tag Archives: 2008

Hummer og kanari

Har’kke tid, for vi må finne skjegget

Neida, det var ikke meningen å ta juleferie, men juleforberedelser i kombinasjon med Hagbarthbursdag stjeler tid, og plutselig så var det lillejulaften. Dessuten er Tordenbloggen alltid litt utmattende å komme seg igjennom, og det tar litt tid å finne tilbake til vanlig bloggemodus igjen. Ja, jeg er vel ikke helt der enda faktisk, så i den grad det blir juleblogging her, så blir det nok av den lettere sorten.

Men en liten oppsummering må vi ha?

Bloggeåret 2008 har vært veldig bra synes jeg. Særlig høsten synes jeg har vært fin, med mye bra poster rundt omkring. For min egen del så har jeg hatt mer glød de siste månedene enn jeg har hatt på lenge, og jeg har inntrykk av at dette gjelder flere enn meg? Besøkstallene er også stigende igjen, november var den beste måneden noensinne på Hjorthebloggen, med 17500 unike besøkende. 2008 blir også det beste året så langt, med sånn pluss-minus 135000 unike, og 235000 sidevisninger. Sånn cirka.

Ikke det at tallene i seg selv er så viktige, men det er selvfølgelig hyggelig at de øker.

Hvis jeg skal trekke frem en enkelt post, av alle dem jeg har skrevet i år, så må det bli den som heter Å møte mennesker, som jeg skrev etter at Erik Schjenken sto frem i A-Magasinet tidligere i høst. Ikke nødvendigvis fordi det er årets beste, sånt kan jeg uansett ikke vurdere selv, men den markerer på en måte et slags vannskille i 2008. Etter den posten gjorde besøket et jafs oppover, og stabiliserte seg på et høyere nivå. Den fikk en god del kommentarer, mye skryt, og har nok mye av æren for at bloggegløden de siste par månedene har vært høy.

Også er jeg godt fornøyd med den da, jeg skal ikke benekte det.

Av poster på andre blogger så er det selvfølgelig umulig å si at dette er årets beste post. Så jeg har i stedet spurt meg selv hvilke poster, fra andres blogger, jeg husker best fra bloggeåret 2008. Og jeg synes det holder å trekke frem tre stykker. Så da ble det disse tre. Bra poster alle tre:

Sex og Byen: Scheen, pilotepisode

Fred Ut leverte årets morsomste filmanmeldelse, til tross for (eller kanskje på grunn av?) at han vel aldri så filmen? Og det er ikke bare tøys og tull heller, det er en mening her:

Medsøstre , skulle ønske millioner av dere kunne sett oss nå. Vi er feminismens endestasjon. Vi er beviset på at man ikke trenger å snakke om noe viktig for å virke smart, bare man prater hele tida og mener det man sier. Vi er beviset på at alt ordner seg til slutt bare man ser bra ut.  Vi er beviset på at alle kvinner dypest sett er overfladiske kleshengere som synes menn er dumme men likevel ikke kan leve uten. Vi er damene fra Tampax- og Extra-reklamene som krever kvalitet og alltid er på farten. Vi eier verden, men driter i den. Millioner av år med evolusjon, og vi er hva verden har kommet opp med. Gud hjelpe oss alle sammen.

Fantastisk post!

Verre enn verst, verre enn Veum

Virrvarrs post om hennes ene døgn på Østfolds psykiatriske sykehus, populært kalt Veum, er vanskelig å glemme når man først har lest den. Personlig dagbokblogging på sitt beste, et innblikk i en verden flertallet av oss heldigvis ikke kommer borti for ofte, og dessuten nyttig på den måten at ihvertfall en Veumansatt dukket opp i kommentarfeltet, og dermed er det jo også lov til å håpe at posten kanskje kan forandre noe.

Litt sånn mal-apropo, så synes jeg at blogging om sykdom og personlige problemer godt kunne vært problematisert mer enn det har blitt så langt. Det er noen fallgruber der som man nok bør være obs på. Jeg er ikke sikker på om alle er det. Men Virrvarr skal ha skryt for at hun ikke bare er elendighetsbeskrivende, hun gir oss solskinnshistoriene også. Jeg tror hun vet hva hun gjør.

One day, Agnes

Fr.Martinsen er vidundelrig krass i denne reaksjonen på en sak i Dag og Tid der Agnes Ravatn hadde vært på Rorbua og observert kvinner i førtiåra i fri utfoldelse.

Joda, så kan man sikkert hevde at Ravatn er klippet ut av sammenheng, men jeg synes allikevel at utdraget er ganske typisk for holdningen mange har til kvinner som ikke lenger er helt unge. Og kanskje hadde posten sin funksjon også, for i siste utgave av Dag og Tid er Agnes Ravatn i syden, der hun skriver dette:

Ein kveld kjem eg forbi baren Calypso, der eit tysk middelaldrande ektepar står for underhaldninga, godt hjelpt av ei gigantisk rytmeboks. Eg set meg i ein mjuk stol og bestiller vin. Kvinna tek eit drag av sigaretten mellom kvar strofe, og slår ein tamburin mot låret, medan den gnagaraktige mannen syng med ei raspande stemme som berre uttrykkjer dødslengt. Dette må vera verdas mest desillusjonerte underhaldningsartister. Korleis hamna dei i denne livssituasjonen? Sangriamugger fyller alle bord, medan eit femtitals eldre og lykkelege kvinner står oppstilte på geledd på plattingen og dansar squaredance heilt utrøytteleg. Mennene sit rundt borda og ser på. Det syngjande ekteparet dreg i gang Living next door to Alice. Når me nærmar oss refrenget, kjenner eg spenninga begynne å stige. Og ja, det er flott å sjå og høyre femti gamle damer rope “Alice!, who the fuck is Alice?!” i munnane på kvarandre, for deretter å danse vidare.

Ja, jeg er jo ikke sikker på om ikke det burde være dødsstraff for å synge “Who the fuck is Alice” på offentlig sted, men jeg har ikke vært i syden, så jeg får bare ta hennes ord for at det er vakkert både for syn og hørsel.

Etter Fr.Martinsens bloggpost så er det ihvertfall langt færre bloggere som synger “Agnes? Who the fuck is Agnes!?” vil jeg tro?

Hvilke poster husker dere best fra 2008? Egne og andres?

%d bloggers like this: