web analytics

Tag Archives: aftenposten

Hummer og kanari

For mye Instagram?

Aftenposten skal nå alltid problematisere. Deler vi for mange bilder på sosiale medier spør de nå. De har fått direktøren ved Preus museum til å bekymre seg også:

– Jeg er redd vi vil miste mye av vårt kollektive minne fra disse tiårene. Vi har ingen kultur for å bearbeide og ta vare på minnene lenger. Bildene har tatt kontroll over oss. Nå må vi ta kontrollen tilbake: Gjøre et utvalg av det som har verdi for oss og printe det ut. Det er tross alt historien om oss selv vi skriver.

Men folk går da fortsatt til fotografen med sin nye baby, ved konfirmasjon og giftemål. Er det noen statisitikk på at fotografene har fått færre slike oppdrag etter teknologirevolusjonen gjorde det mulig selv for amatører som meg å ta anstendig gode bilder?

I dag er bildene digitale, vi kan se resultatet med en gang vi har trykket på utløseren. Vi kan slette om vi ikke liker det I gamle dager måtte vi fremkalle bildene før vi fikk se dem. Så var det kanskje å bla gjennom bunken av bilder fra fotobutikken, plukke ut de beste av dem, og sette dem i et album. Hva er egentlig forskjellen? Hadde vi hatt muligheten i gamle dager til å kun fremkalle de gode bildene hadde vi selvsagt benyttet oss av det. I dag er albumet på Facebook, på Flickr eller på Instagram. Tilgjengelig for all fremtid, og for alle man ønsker å dele det med.

Den store forskjellen er vel egentlig at gjennom digitaliseringen og den teknologiske utviklingen har det blitt billig å fotografere. Man trenger ikke betale for film, blitzkuber og fremkalling. Vi har helt kurante kameraer på telefonene våre, og selv avansert kamerautstyr kan man få til en ganske billig penge.

Hva er egentlig problemet med det?

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Kunsten å selge #25

Fra Aftenpostens utgave den 08.05.1940. Det sivile luftvernet anbefalte visst bruk av spesiallimet Casco R x 4 for å hindre glassplinter ved bombeangrep. Dette ble brukt av offentlige institusjoner hevdes det. Jeg har litt vanskelig å se for meg at folk drev og smørte lim på rutene sine i stor skala, men det var jo krig. Kanskje best å være føre var?

Klipp

Aftenposten akkurat nå: Resirkulering av gamle saker

Er vi nødt til å ha disse oppslagene hver jævla gang det stunder mot ferie eller høytid? Det er ganske mange barn som ikke har det så fint i hverdagen heller?

Hummer og kanari

Dagbladet og Aftenposten akkurat nå:

Skammelig er det. Skammelig!

Hummer og kanari

Forfall! Og velferdsordningene har skylda

Aftenposten går til angrep på velferdsstaten i dag. Den fører til et moralsk forfall må vite, og dette kan ikke fortsette. Noe må gjøres!

Ja, det er i hvert fall slik jeg tolker dagens førsteside med tilhørende oppslag inne i avisen. Vi vil ikke passe på far og mor står det, bare 14 prosent av oss kan tenke seg å ha sine gamle foreldre boende hjemme hos seg. I Tyskland er tallet tre ganger så høyt, og dette høres jo hjerteløst ut. Skurken i stykket er altså våre (alt for gode) velferdsordninger, som gjør at vi er “i europeisk sammenheng lite opptatt av å ta oss av familien selv”.

Leser vi inne i avisen ser vi at nordmenn er “minst interessert” i å ta oss av foreldrene våre når de blir gamle og trenger hjelp. Ajajaj fo et egoistisk og råttent folk denne velferdsstaten har gjort oss til. “Resultatet er nedslående”. “Ansvarsnormene står langt svakere” hos oss enn i de andre landene. Fy og fy, sånn har det blitt i Verdens Rikeste Land. Forfall!

For å illustrere poenget så har Aftenposten en liten case på lur som beskriver virkeligheten slik den bør være, de har besøkt familien Moe i Trondheim der 94 år gamle Marie Moe har familien rundt seg hele tiden. Og hui hvor det går! Sønnen Dagfinn sier til Aftenposten at vi ikke må la de eldre bli en gjenstand som vi av og til besøker, og mener for all del at det er bra med offentlige hjelpeordninger for de eldre, men er de ikke litt for enkle å ty til?

Nå vel, la oss se litt nærmere på dette da.

De seks landene man har sammenlignet oss med er Georgia, Russland, Bulgaria, Ungarn, Tyskland og Frankrike. Spørsmålet man må stille er om det i det hele tatt er noen vits i å sammenligne Norge, med gode velferdsordninger og mange kvinner i arbeidslivet med land som ikke har noen av delene. Tyskland og Frankrike, greit nok, men hva med å ta med Sverige, Danmark, Storbritannia og kanskje USA i stedet for øst-europeerene her? Er Georgia et land det er naturlig å sammenligne seg med i denne sammenhengen? Det burde ikke komme som noen overraskelse at barn i Georgia er mer innstilt på å ta ansvar for foreldrenes omsorg når det trengs, de har ikke nødvendigvis noe annet valg?

Med andre ord så er dette mest røbbisj. Siden jeg bare er en lat blogger, og knapt nok det for tiden, så gidder jeg ikke lete opp kilder, jeg må nemlig forte meg å bli ferdig slik at jeg kan flytte bilen og unngå parkeringsbot, men det finnes altså andre undersøkelser som tegner et helt annet bilde av nordmenns forhold til sine foreldre. Jeg tror til og med jeg har skrevet om dem før. Der kommer det frem at nordmenn generelt har et langt bedre forhold til sine foreldre enn voksne barn i de fleste andre land. Antagelig gjelder dette også land det er naturlig å sammeligne seg med.

Årsaken?

Jo, siden det offentlige har tatt over mye av ansvaret for pleie og omsorg så er norske barn mindre tynget av plikt. Når vi besøker denne “gjenstanden” som Dagfinn Moe snakker om, så gjør vi det fordi vi kan og vil, vi gjør det ikke fordi vi må. Vi kan bruke den tiden vi er sammen på å spise kake og snakke om hyggelige ting, vi trenger ikke bytte bleie og dusje gamlemor fordi det ikke er noen andre som kan gjøre det.

Let’s face it, som gammel kæll, hvem vil du helst skal komme og vaske deg nedentil? Sønnen din, eller en ung og søt sykepleier fra Småland?

En annen fordel er at omsorgsoppgavene utført av unge, søte sykepleiere fra Småland er langt bedre kvalitetssikret enn omsorgsoppgaver utført av plikttyngede pårørende.

Så på spørsmålet om barn bør ta ansvar for omsorg når foreldre trenger det, så må jeg rett og slett svare nei, ikke hvis noen andre kan ta på seg jobben.

Når det gjelder besøket hos familen Moe, så er det temmelig irrelevant egentlig. Hyggelig og fint at de har det fint sammen, og har en ordning de er fornøyd med, men 94 år gamle Marie virker å være mentalt oppegående, og ikke veldig pleietrengende. Da er heller ikke belastningen så veldig stor. Kan hende hadde man satt større pris på offentlig hjelpeordninger om hun faktisk trengte flere av dem?

Et annet moment helt på tampen, når gamle Marie Moe måtte på sykehus etter at hoften skled ut av ledd så tok datteren to uker fri fra jobb for å bo hjemme med henne og pleie henne. Dermed slapp hun å bo på rehabiliteringssenter skriver Aftenposten. Og kanskje var det greit i dette tilfellet, det kan ikke jeg mene noe om, men hvis man bor på rehabiliteringssenter, så vil jeg tro noe av hensikten er at man skal rehabiliteres, og det er vel normalt noe fagpersoner gjør bedre enn pårørende flest. Men spørsmålet er: Tok datteren fri med eller uten lønn? Er det noe alle har mulighet til å gjøre? Er det noe alle ønsker å gjøre?

Og på spørsmålet om barn bør tilpasse jobb etter foreldrenes behov så er mener man vel i praksis: Bør kvinner tilpasse jobb slik at de kan ta seg av familiens eldre etter behov?

Ja, det er jo billigere for samfunnet om kvinnene gjør omsorgsoppgavene gratis så klart, men er det egentlig bedre?

Page 1 of 41234
%d bloggers like this: