web analytics

Tag Archives: bil

Hummer og kanari

Iran lager bil for kvinner

BBC meldte for en uke siden at Iran, som i følge Ahmadinejad har verdens frieste kvinner, skal produsere en bil eksklusivt for kvinner. Den skal ha automatgir, parkerings og navigasjonshjelpemidler, samt en jekk som er spesialdesignet slik at kvinnene kan skifte dekk uten å skitne til chadoren.

Den skal produseres av Irans største bilfabrikk, Iran Khodro, og vil komme i flere feminine farger, og også med fine feminine interiørdetaljer.

Via THERE he is kan Hjorthebloggen presentere bilde av prototypen av bilen som garantert kommer til å bli en stor suksess, og bidra til ytterligere frigjøring av muslimske kvinner.

Fark har flere bilder.

Bok og Film

Hjorthen leser bok: Gøy på landet

Lars Myttings roman Hestekrefter, ble snappet opp på årets rester av mammutsalgets restesalg, og kostet uforskammet lite. Lurer på om jeg slapp unna med en snau femtilapp eller deromkring. Det vil jeg karakterisere som et svært godt kjøp. Den er verdt mer enn som så.

Det er en bygderoman dette, om bensinstajsoner, biler, merkelige bygdefolk, og et par jenter som riksveien har tatt. Ispedd en og annen latterliggjort karakter fra Oslo så handler det om by mot land, ny tid mot gammel tid, pølser mot smøreolje, og kampen om bensinmarkedet i den lille fiktive bygda Annor, der vår helt Erik Fyksen driver landets siste Mobilstasjon, der han nekter å selge pølser, og kan reparere hva det skal være. Muligens unntatt en Ford Sierra.

Saken er nemlig den at veien gjennom bygda muligens skal legges om. Da ryker næringsgrunnlaget for supermekaniker Fyksen, og da gjelder det å være om seg for å få fatt i den eneste aktuelle tomta for en ny stasjon langs den nye traseen. Mot Fyksen står hans nemesis Harald Jøtul, og kanskje må Fyksen svelge noen kamelpølser for å få Hydro-Texaco (Eller var det Statoil? Plutselig svikter hukommelsen og jeg har ikke boka foran meg. Det spiller nå uansett ingen rolle) til å være med og finansiere den nye stasjonen. Dette fører til en av bokas mest kostelige scener, der Fyksen har reist til Oslo og hovedkvarteret
til Hy-Tex (eller Statoil) for å være med på et møte om den nye storsatsningen på en ny type bensinstasjoner.

Ojojoj som reklamefolka, mumbojumbogjengen og merkevarebyggerene får kjørt seg, og det er helt på sin plass.

Ellers så er det jo mye bil her da, uten at det egentlig burde skremme noen fra å lese den, og symbolikken er rimelig klar. De gode gutta – og jentene – kjører amerikaner, eller til nød en engelsk sak, gjerne en Jaguar. De slemme kjører japsebil. Riskoker som vi vel kalte det i hine hårde Taunus-dager. Tysk er greit og ganske nøytralt.

Det er lettlest, hele tiden underholdende, og det må bli et pluss i margen når Mytting lar Johnny Halbergs univers svippe innom på en liten overlapp med noen som kommer innom bensinstasjonen i den fiktive bygda Annor etter å ha vært en tur i Halbergs like fiktive Enevarg og kjøpt bil av en av Halbergs karakterer. (Tror jeg da, korriger meg gjerne om jeg tar feil)

Men Mytting er ikke helt på nivå med Halberg, til det er kvinnene som sentrerer rundt Fyksen, hun som stakk til Oslo og hun som stakk nordover, for klisjeaktige. Fyksens forhold til disse kvinnene forekommer meg i det hele tatt å være litt umodent, omtrent slik man fantaserte om at det kanskje kunne være når man var fjorten-femten? Man skulle liksom ha en ulykkelig kjærlighetshistorie som man ikke ble ferdig med, og man skulle være fullkomment lykkelig, og samtidig ulykkelig, der i sin egen forestilling om tapt kjærlighet. Og en eller annen gang så skulle nok skjebnen sørge for at den ulykkelige kjærligheten fikk en lykkelig slutt?

Ja, jeg vet ikke om dere skjønner hva jeg mener?

Guttas versjon av ungpikedrømmene kanskje, når vi da ikke bare drømte om å få jenta på lakenet?

Uansett, Fyksens kvinner, og hans forhold til dem, gjør at boka nok er underholdende i massevis, og gjør at jeg gjerne anbefaler den, men det gjør også at dette ikke når helt opp og blir stor litteratur. Levi Henriksen, en annen av bygdas talsmenn, sier i en blurb om boka at den er som en god countrysang. Du vet når steelgitarsoloen kommer, men du får tårer i øynene hver gang allikevel.

Jeg skjønner hva han mener, men kjærlighetstråden i Hestekrefter minner meg nok ikke så mye om en god countrylåt. Kanskje mer om Stage Dolls faktisk, og du vet når gitarsoloen kommer, men ingen har vel noen gang fått tårer i øynene av Torstein Flakne?

Eller har de det? Egentlig vil jeg ikke helt se bort i fra det…

Men musikkreferansene er ellers på plass i boka, Steve Earle, Neil Young, Jason and the Scorchers, Patti Smith, og ikke minst Hennig Kvitnes gjør sine små gjesteopptredener på lydsporet, og det er vel ikke annet å si enn vel blåst med debuten Mytting, og velkommen tilbake med ny bok om ikke så alt for lenge.

Hepp hepp!

Hummer og kanari

Ein, zvei, drei, memesatan, la oss heller snakke om noe annet

Det verserer et meme rundt i dette golde bloggelandskapet for tiden der man skal røske til seg den boka som ligger nærmest, slå opp på side 123, og så skrive ned setning nummer 5, 6 og 7.

Hvorfor?

Jeg vet sannelig ikke, men nå har jeg blitt tagget av to stykker, hvorav Lasse påsto det ville bli spennende å se hvilken bok jeg hadde nærmest, og Avil prøvde seg med uforskammet smiger ved å påstå at jeg er forfatter.

Jeg er ikke det vet du, men det virker.

Så her er det bare å få det overstått. Jeg strekker hånden ut og finner disse tre setningene:

  • There were just about no council flats for old people in the area, and none being built.
  • They couldn’t afford to rent anywhere else.
  • Some of them couldn’t bear to move, abandoning their memories and moving in to a strange place.

Dette var kanskje ikke så sprekt? Det er fra Nick Davies bok Dark Heart -the shocking truth about hidden britain. En absolutt strålende bok, men til tross for det så har den fått samme skjebne som flere andre non-fiction bøker her i huset opp gjennom årene: Jeg leser, lar meg rive med, og går tom for steam sånn litt over halvveis og gidder ikke lese ferdig.

Så skyt meg da.

Nei, vi lar memesatan være memesatan og snakker heller om noe annet. Som for eksempel burning og villmannskjøring med bil. Vi har jo snakket om det før i år, Sogn og Fjordane teater ville sette opp stykket Burn Baby Burn i Førde sentrum, med innslag av realistiske råneelementer som burning og piruetter med bil. Det fikk de ikke lov til av politiet, men teatersjef Terje Lyngstad innbiller seg at dette har med ytringsfriheten å gjøre, og vil sette opp stykket allikevel.

Og til ære for Bergens Tidende stilte Lyngstad og Arild Reiakvam opp på bilder for å fortelle om dette. Reiakvam lot seg overtale til å brenne litt gummi, og jammen dukket ikke politiet opp og tok fra ham lappen.

Jævla sosialistislamofascistkommunismccarthyisme spør du meg! (Og Stein Erik Hagen)

Unødvendig stivbent av politiet synes nok jeg, men det er nå så. Det som er litt pussig er at tidligere i kveld var jeg en liten tur nede på parkeringsplassen bak kjøpesenteret her i byen, (ja, vi har jo bare ett) og der var det rigget til monstertruckshow. Jeg har bilder på mobilen, men siden Firdaposten var til stede og knipset bilder så rapper jeg et fra dem i stedet.

Sånn så det ut:

råning på høyt nivå

I alle dager, de driver jo med råning på høyt nivå her?!?!

Hvordan kan det ha seg at dette monstertruckshowet får tillatelse til å burne, snurre piruetter, kjøre villmann, kræsje biler og sette fyr på asfalten, mens Sogn og Fjordane Teater altså ikke får lov til å burne litt i forbindelse med et teaterstykke?

Politiets begrunnelse for å nekte oppføring av Burn Baby Burn var en potensiell smitteeffekt og større rekruttering til rånemiljøet.

Jeg tror med sikkerhet at jeg kan love politimester Johan Brekke at smitteeffekten av råning i et teaterstykke, satt inn i en sammenheng, er lik null sammenlignet med det showet som ble vist bak Florø Amfi i dag, og i Førde på 17 mai.

Hvor er logikken?

Ellers så var stuntkjørerne dyktige nok de, men det gidder jeg ikke snakke om siden de til stadighet skulle ha med jenter fra publikum til å sitte på under stuntene. En stakkars gutt som forsøkte seg ble avvist siden han jo var av feil kjønn. Gutta kjører, jentene sitter på. Sånn er det bare.

Jeg lurer på om jentene sa fra om de syntes det gikk for fort?

Hummer og kanari

Snart på en rånebil nær deg

Det er en kjent sak at bilen for mange blir en penisforlenger. Allikevel så er det urovekkende mange jenter som ikke har gjennomskuet dette. At det er en åpenbar sammenheng mellom antall hestekrefter under panseret og størrelsen på ornamentet bak buksesmekken. Jo større bil, jo mindre å skryte av i den avdelingen. Bilen blir en måte å dekke over den manglende størrelsen, og ikke minst den manglende selvtilliten. For som alle vet så er det ikke størrelsen som teller men cm pr sekund, men har man ikke selvtilliten så funker det ikke uansett.

Nyere forskning viser faktisk at menn som kjører Toyota både har de største penisene, og ikke minst den største selvtilliten på området, og dette bør dere jenter snart begynne å ta inn over dere.

Bilen er altså et fallossymbol. En penis på fire hjul. Men hva er vel en penis uten testikler? Ganske kjedelige greier spør du meg. Derfor har rånere i USA nå begynt å kjøpe løse testikler som man henger på bilens tilhengerfeste. Det kan ikke ta lang tid før denne moten også når Bø, Notodden og Verdal.

De finnes også i krom forresten. Det skulle jo bare mangle.

Men alle er ikke like begeistret. I Virginia har delstatsrepresentant Lionel Spruill nå introdusert et lovforslag som hvis det blir vedtatt kommer til å forby testikler hengende fra bilenes hengerfeste. Skulle man bli tatt med ballene hengende ute på dette viset vil man bli bøtelagt med maksimum 250 dollar. Dette følger fint opp tradisjonen fra tre år tilbake der man behandlet et lovforslag om å forby posete bukser som sitter så lavt på hofta at undertøyet vises. Det lovforslaget førte ikke frem, men Spruill går allikevel på med krum hals.

Lovforslaget kommer etter at en velger henvendte seg til Spruill med en vond historie om hvordan han hadde vært ute på kjøretur med datteren sin da de hadde fått øye på en slik bil med testikler. Datteren hadde spurt hva i all verden dette var for noe, og faren visste ikke hva han skulle svare, så dermed tok han kontakt med sin representant for hjelp og bistand. Spruill lovte dermed å få satt en stopper for svineriet.

– Sir, sa han. De kommer til å le av meg, men jeg skal gjøre det.

61 år gamle Spruill har allerede gått til anskaffelse av et par testikler til den nette sum av 24,95 dollar, og sier han skal ta dem med seg når lovforslaget skal behandles. Der lover han å ta dem frem og vifte med dem helt til noen ber ham stoppe.

Mannen har baller, det kan ingen ta fra ham.

Page 3 of 3123
%d bloggers like this: