web analytics

Tag Archives: blair witch

Bok og Film

Hjorthen ser film: The Conspiracy

12278_pl

Det er mulig at Cannibal Holocaust var den første filmen som tok virkemiddelet Found Footage i bruk, tilbake i 1980, men det var med The Blair Witch Project, i 1999, som virkelig populariserte denne måten å fortelle en historie på. Found Footage altså, en fortellerteknikk der man presenterer hele eller deler av historien gjennom kameraopptak man har funnet i ettertid. Dem som har stått for filmingen er gjerne døde, eller i det minste savnet, og gjennom disse amatør slash hjemmevideofilmsnuttene får man vite hva som skjedde med dem. Det har etterhvert blitt så mange filmer som bruker denne teknikken at man godt kan kalle det for en egen sjanger.

Norges bidrag til sjangeren er vel foreløpig begrenset til Trolljegeren, og det er sannelig også et av de beste bidragene i en sjanger som inneholder langt mer skitt enn kanel. Chronicle er et annet eksempel der dette fungerer ganske bra, og vi kan godt sette The Conspiracy opp på lista også. En smart kanadisk liksom-dokumentar som jammen klarer å gjøre konspirasjonsteorier morsomt igjen. Og litt skummelt.

Filmen følger to dokumentarfilmskapere, som tilfeldigvis heter akkurat det samme som skuespillerne som spiller dem. Aaron Poole og James Gilbert. De er i ferd med å lage en film om konspirasjonsteorier, og de fargerike og fritenkende fyrene som tror på dem. Særlig følger de en kar som heter Terrance tett. Terrance har selvfølgelig en sliten leilighet der den ene veggen er dekket av avisutklipp, gule lapper, og piler hit og dit. Våre filmskapende venner er skeptikere, og synes nok at Terrance er en fascinerende raring. Med trykk på raring. Men når Terrance en dag bare forsvinner, uten spor, og leiligheten hans bærer tydelig preg av å ha blitt ransaket, får de seg en vekker. Ja, i hvert fall gjør Aaron det. Han bestemmer seg for å rekonstruere det han kan fra rotet i Terrances leilighet, for å finne ut hva som har skjedd. James er litt mer skeptisk, han har kone og barn å ta seg av, men han blir motvillig med. Av hensyn til filmen de lager, og sin journalistiske integritet, eller whatever. Det viser seg at alle sporene peker mot en mystisk gruppe kalt The Tarsus Club, og mer skal ikke jeg røpe av handlingen.

Jeg hopper rett på konklusjonen i stedet. The Conspiracy leker med både dokumentarfilmsjangeren, og konspi-folka, på en smart, morsom, og faktisk ganske spennende måte. Filmen er vel verdt å se, men den lider under det som i bunn og grunn er alle found footage-filmers svake punkt. Film som gir seg ut for å være mer eller mindre uredigert hjemmevideo, med mørke bilder, forvirring, løping i skogen, høy pusting, hva er det egentlig som skjer, og alt det der, blir egentlig ikke spesielt gøy å se på. Det trekker litt ned her også. særlig i filmens siste del, men det er jo en del av sjangeren, så man må vel bare svelge det ned. Uansett, The Conspiracy får en litt lunken anbefaling fra meg, men det er klart, synes du konspirasjonsteorier er skikkelig gøy er den jo et must.

 

%d bloggers like this: