web analytics

Tag Archives: boksing

Hummer og kanari

Brækhus vs. St.John: Derfor gikk det som det gikk?

arredondo

Vår alles førstedame, Cecilie Brækhus, har måttet tåle kritikk etter å ha valset over sin motstander Mia St.John. Brækhus var rett og slett i en annen klasse enn den rutinerte amerikaneren, og dommeren stoppet kampen etter tre runder.

Men hvorfor fremsto St.John som så overraskende dårlig? Kan dette utklippet fra VG gi oss en forklaring? Var det egentlig Arredondos versjon av Ja vi elsker som vant kampen for Brækhus?

Jeg bare spør, mitt kall er ei å svare…

Bok og Film

Hjorthen ser film: Real Steel på 24 ord

Hvem skulle trodd at en blanding av Rocky, The Champ, Transformers og Gutten og jernkjempen skulle være så underholdende. Totalt forutisigbar, men jævlig morsom!

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Store pugilister #8

Jeg skal ikke påberope meg at jeg er såpass inne i boksesporten at jeg visste hvem Gene Fullmer var før jeg kom over dette bildet av ham, der han får seg en skikkelig nesestyver i en kamp i Madison Square Garden. Mannen som deler ut juling her heter Neal Rivers, men det var Fullmer som til slutt vant kampen.

Uansett, Fullmer er faktisk en stor pugilist han. verdensmester i middlevekt fra 1959 til 1962 lar seg høre. Han møtte den, i hvert fall for meg, langt mer kjente Sugar Ray Robinson flere ganger, vant verdensmestertittelen fra ham, men i deres siste møte ble det tap. Fullmer hadde Sugar Ray på hæla, helt til Sugar Ray traff med det som etter sigende skal være den perfekte venstre hook. I hvert fall var den perfekt nok til å slå Fullmer rett ut. Den kommer etter ca 8.45 minutter i dette klippet:

The Noble art of Self Defence? Jaja, det er fascinerende, og både stygt og vakkert på samme tid?

Men egentlig er alt dette bare staffasje for å få lov til å vise blinkskuddet altså. Fotografiet. Ikke filmen.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Store pugilister #6

Primo Carnera, kjent som The Walking Mountain, og Tommy Loughran rister lanke før deres titteloppgjør i tungvektsklassen i Miami, 1934. Et oppgjør den italienske giganten Carnera, i sorte bukser på bildet her, vant på poeng etter femten runder. Carnera hadde da forsvart tittelen for andre gang, etter å ha vunnet den fra Jack Sharkey i Madison Square Garden Bowl året før. Noen få måneder senere tapte han tittelen til Max Baer, etter å ha blitt slått i bakken elleve ganger på elleve runder.

Carnera gikk 103 kamper i sin profesjonelle karriere, vant 89 av dem, 72 på knock out, og tapte 14. Han var 1.97 høy, og var dermed en svært så høy italiener, gjennomsnittshøyden i Italia på de tider var 1.65 for menn. Selv jeg ville altså vært et skikkelig stykke biff der nede på tredvetallet, ikke rart min grandonkel Trygve holdt seg mye på de kanter.

Ellers så er det vel mye den samme gamle historien, Carneras manager stakk av med mesteparten av pengene, og manageren hadde dessuten forbindelser til underverdenen, noe som skapte spekulasjoner om hvorvidt flesteparten av Carneras kamper var fikset. Noen gjesteopptredener i Hollywood, og etter at boksekarrieren var over, en lang karriere som wrestler.

Carnera døde i 1967.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Store pugilister#5

joelouis

Joe Louis er en av boksehistoriens største. Kanskje den aller største, han ble verdensmester etter å ha slått ut The Cinderella Man, irsk-amerikaneren James W.Braddock, i 1937. Louis var da 23 år gammel, han skulle beholde tittelen i 12 år. Hans historie er ganske fascinerende, han bokset store kamper både mot en italiener og en tysker mot et bakteppe av fascisme og nazisme på 30-tallet. Han tjenestegjorde under annen verdenskrig og støtte på rasisme flere ganger. For afro-amerikanere var han et enormt idol på en tid der det fortsatt var vanskelig for fargede å få tittelkamper.

Han tjente gode penger på boksingen, men mesteparten av pengene var det andre som stakk av med. Et skattekrav samt flere mislykkede forsøk på å slå seg opp i næringslivet etterlot Louis i finansiell krise. Noe som antagelig var medvirkende til at han lot seg lokke ut av pensjonstilværelsen for en tittelkamp mot Rocky Marciano i 1951. Louis fikk juling, Sugar Ray Robinson gråt, selv Marciano var lei seg og ba om unnskyldning. Det var ikke slik karrieren skulle ende.

Louis bokset ikke etter dette, men han var aktiv profesjonell wrestler på femti og sekstitallet, med sin siste opptreden så sent som i 1972. Dessuten var han en dedikert golfspiller, han var faktisk den første afro-amerikaneren til å delta i en PGA-turnering.

Page 1 of 212
%d bloggers like this: