web analytics

Tag Archives: dagbladet

Hummer og kanari

Dagbladet akkurat nå: La an på flyvertinne, lagt i håndjern

Var det sånn det var?
Var det sånn det var?

Dette ser ut som Arnt Folgerøs skrekkscenario, og kanskje er det derfor Dagbladet har valgt å fremheve denne nyheten med å gi den svart bakgrunn og hvit tekst?

Men hvis vi faktisk leser saken, så ser vi at dette ikke handler om nok et utslag av uskyldig paringstrang hos en mann som ikke finner seg helt til rette i den nye statsfeminiserte hverdagen. Øyenvitne Heidi Røsland beskriver det slik:

– Det var dramatisk. Først begynte han å legge an på en flyvertinne. Da personalet prøvde å roe ham ned, slo han til en av dem i ansiktet

Var det fordi han la an på flyvertinnen, eller var det fordi han slo til en av personalet at han ble lagt i håndjern tro?

Det er mulig det gir flere klikk når Dagbladet vinkler saken på denne måten, men for hver gang de gjør dette så synker avisen i aktelse. Er det virkelig verdt det på lang sikt mon tro?

Heldigvis har de gladnyheter om Kiwi-Bob til å rette opp inntrykket!

Hummer og kanari

Dagbladhumor gjennom 140 år, en forglemmelse

Dagbladet fyller 140 år i år, og benytter sjansen til å feire seg selv. Det er dem vel unt. I søndagens utgave var det Dagbladhumoren som var tema, og Tom Stalsberg hadde fått fire sider å boltre seg på. To av dem ble brukt på Fredrik Stabel, og det er det ingen ting å si på. Han var mannen bak Norsk Dusteforbund, der min gamle far en gang ble verdiget spalteplass, og en av de mange Dagbladlegender.

Og så bruker Stalsberg de neste to sidene på å ramse opp alle han kommer på som har vært morsomme i Dagladet etter krigen. Det er påfallende hvordan humor åpenbart er et manneanliggende, kvinner kan visst ikke være morsomme heter det jo, og den eneste kvinnen som er nevnt er vel Sissel Benneche Osvold. Bortsett fra at Stalsberg skyter inn at Dagladet i dag ikke har noen egen humorside, men et knippe kvinnfolk som skriver med så elegant vidd at vi mannekolleger sitter med innskutte og blodskutte bisetninger i det åpne galskap av et landskap. Men navn har de altså ikke.

Men grunnen til at jeg skriver dette er at Stalsberg ihvertfall gjør en kjempeforglemmelse i denne oppsummeringen, og da er det min bloggerplikt å sørge for å rette det opp. Han har nemlig glemt denne dama her.

Selma Lønning Aarø, eller kan vi kanskje kalle henne Den tenkende manns bimbo? som i en lang periode var den eneste grunnen til å kjøpe Dagbladet på søndager. Til tider hysterisk morsomme betraktninger om livet, familien, og hvordan det er å være gift med en Brannsupporter. Når man finner plass til å nevne Tande-P, så er det en skandale at man klarer å glemme henne.

Ja, det var bare det altså.

Hummer og kanari

Journalistikken på utedo

Her har Jenny Skavlan sex på utedo. Eller spiller hun inn en filmscene tro?
Her har Jenny Skavlan sex på utedo. Eller spiller hun inn en filmscene tro?

Her har Jenny Skavlan sex på utedo skriver VG, men det driter vel jeg i.

Skjønt, det er jo praktisk mesd sex på utedo på sett og vis. Man kan drite etterpå uten å gå så langt, og så kan man tørke seg med dopapir, og smile litt for seg selv mens man tenker på at akkurat dette dopapiret ihvertfall skal få slippe å bli resirkulert som VG eller Dagbladet.

Frode Nakkim hadde en fin kronikk i Aftenposten forleden, der han spør om avisenes nedtur har noe med journalistikken å gjøre. Jeg tror vi vet svaret?

Tidligere tenkte jeg at det hadde vært kjekt om Dagbladet på nett hadde gitt leserene muligheten til å lage sin egen avis. Litt sånn som Netvibes hvis dere kjenner det. At man kunne velge hvilke elementer man ville ha på forsiden, og enda viktigere, hvilke elementer man ville velge bort. Bort med truseglipper, puppesaker og Jan Thomas. Inn med kultur, kronikker og nyheter. Jeg tror det kunne vært en god ide.

Men så ser jeg på forsiden av dagens papirutgave:

KULTURÅRET 2008

“Daglige bulletiner om sammenbrudd, skandaler, skilsmisse og – for Britneys del – lykkelig tilbakekomst”

Og da tenker jeg det kan være det samme. De vet visst ikke forskjell på kultur og sladder i kulturavisa Dagladet lenger.

…og godt nyttår forresten!

Hummer og kanari

Hjemmelagd porno

Bedre enn oppskjært brød?
Bedre enn oppskjært brød?

Dagbladet skrev rett før jul om hvordan hjemmelagde pornofilmer utfordrer den vanlige pornoindustrien gjennom sider som YouPorn, PornoTube, XTube og hva de nå heter alle sammen. Salget av pornofilmer stuper fordi folk heller vil gjøre det selv, skriver journalist Marie Melgård. Her er det selvfølgelig fristende å legge til at folk som helst vil gjøre det selv, men som av en eller annen grunn ikke har anledning der og da, er hele bakgrunnen for at det i det hele tatt finnes en pornoindustri?

Men det er en avsporing, og siden vi først er i gang, hvorfor ikke ta en til? Det er litt ironisk er det ikke, at Dagbladet i 2006 droppet Sex-annonsene, mens de i 2008 driver gratisreklame for pornosider på nett?

Ja, strengt tatt så er det ikke en så voldsom avsporing, for fakta er at der Melgård fremstiller YouPorn etc. som en boltreplass forbeholdt glade amatører som liker å filme seg selv mens de har seg, så er virkeligheten heller den at pornoindustrien bruker disse sidene som reklame for sine egne produkter. Du klikker deg inn for å se en video med et “amateur couple doing doggy style”, og får se en film som er et åpenbart sammendrag av en lenger film, komplett med reklame for en annen side som hevder å ha tonnevis med amatørfilmer som bare ligger og venter på deg, bare noen få dollar unna. I tillegg til hele filmen som du nettopp har sett utdrag fra.

At det er amatørmessig filmet betyr ikke nødvendigvis at dem som har seg foran kameraet er amatører.

Det er nok riktig når Melgård skriver at omsetningen har falt kraftig for pornoprodusentene, men at det skyldes at folk i stedet har begynt å filme seg selv, og laste det opp på nettet, er nok ikke forklaringen. Forklaringen er vel ganske enkelt den at det finnes så mye porno liggende gratis på nettet, at det ikke lenger er noen grunn til å betale penger for en halvannen time lang pornofilm fra Vivid Entertainement. Som Leif Hagen vel i sin tid formulerte det: Mange små bilder øker runkeverdien. På nett kan man klikke seg til neste film når det blir kjedelig, man slipper å surre med spoling hver gang det kommer litt dialog, og fremfor alt så slipper man jo å betale. At vi befinner oss i en revolusjon av pornoindustrien, basert på hjemmeporno, og YouTube-modellen har jeg vanskelig for å tro, men akkurat som film, musikk og bokbransjen, så må også pornoindustrien forholde seg til den nye virkeligheten med fildeling, kopiering, og internett.

Nå må ikke dette forstås slik at jeg har noe i mot at folk filmer seg selv i fullt firsprang, og legger det ut på nettet. For all del. Jeg tror bare ikke at omfanget er stort nok, eller produksjonskvaliteten god nok, til at det i seg selv kan true pornoindustrien i nevneverdig grad.

Litt på siden, men allikevel interessant, er kanskje spørsmålet om hvem det er som legger opp pornofilmer av seg selv på nettet. Alexa Wolof skriver om dette på Newsmill, og trekker inn klasseperspektivet.

Jag tror istället att det fortfarande är mer en klassfråga om vems “intimitet” vi har tillgång till, än ett uttryck för sexdemokratisering, konsumentmakt och frihet. Underklassen utför fortfarande med kroppen det medelklassen och överklassen konsumerar. Av dem som visar vaginan “frivilligt” på nätet är det fortfarande få som hade svarat “läkare eller advokat” på min fråga för 10 år sedan.

Madeleine Leijonhufvuds porrförbud håller på att förverkligas av hemma-porren | Newsmill.

Dette er i tråd med det vi har vært inne på før, i forbindelse med de unge som legger ut forsøksvis frekke bilder av seg selv på deiligst.no og lignende sider. At det er arbeiderklassens barn, heller enn middelklassen og overklassens barn som bruker disse sidene, og kanskje er det de samme barna som vokser opp til å bli hjemmepornostjerner på YouPorn?

Er det litt søkt å tenke at dette skyldes et ønske om å bli sett, og at vi lever i en medievirkelighet der arbeiderklassen nesten er usynlig, det er mediefolka i middelklassen som bestemmer hva vi skal lese i avisen, og hva vi skal se på TV. Når de trekker frem folk fra den lavere klassen, så er det gjerne slik som i  Norges Herligste, der by og bygdeoriginaler slippes løs i fri dressur mens Ylvisbrødrene står bak og himler med øynene. For ikke å snakke om VGs julebruskonge. Er det litt sånn i dag at du finnes ikke om ingen ser deg?

Er det slik som Alexa Wolof skriver, at det at man blir sett av andre gir en følelse av makt? Av å være viktig? Av å være elsket? Begjært?

Ja, det er jo sånn, generelt sett ihvertfall. Vi vil vel alle bli sett, elsket, respektert, etc. Men oppnår man dette gjennom å lage hjemmeporno, eller er det en falsk følelse? Lurer man seg selv?

Er hjemmeporno den beste oppfinnelsen siden oppskjært brød, eller er det noe forbanna styggedom? Kjør debatt mens jeg spiser kransekake.

Hummer og kanari

Bare 40 prosent nyheter i VG-nyhetene

– OI! DET DER ER JO Norges største avis! Det er altså førti prosent nyheter i nyhetene.

Det er interessant, mener Tore-Jan Slegge.

Vi har tatt med forsidene fra noen vanlige norske nettaviser for å ta en nærmere titt på hva vi egentlig leser.

Slegge er leder av bevegelsen Slow News Oslo-avdeling, og er opptatt av hva som egentlig befinner seg i nyhetsbildet som vi tar inn hver dag.

Bevæpnet med Google og mysende blikk hjelper han oss med å dekode den lille skriften under overskriftene i norske nettaviser.

Av og til bruker produsenten Sex-ordet på tilsetningssakene, av og til ikke.

– I mange tilfeller velges navnet på personen fordi bruk av mange Sex-ord oppfattes som negativt, sier Slegge.

– I noen tilfeller der personnavnet har fått negtiv oppmerksomhet, for eksempel Mads Larsen (ML), velges Sex-ordet (her: Globalt sølibat) i stedet.

Det kan altså være vanskelig å vite nøyaktig hva avisene inneholder uten en oversikt over Sex-ordenes nummer, navn og egenskaper.

MEN DET ER ikke bare Sex-ord som skjuler seg i ingredienslistene på nettavisene.

Med et nennsomt blikk kan man finne fram til sammensetningen av sakene, hvilke triks som er brukt for å gjøre produksjonen mest mulig salgbar – rett og slett avsløre hva du egentlig leser hver dag.

Og det viser seg at selv den flate «nasjonalavisa» VG har noe å skjule hvis man bare leser ingredienslista godt nok.


VG

Ingredienser:
Nyheter, Fotball (21,4%), Sport, nettnyheter (nyheter som er verdig en plass i papirutgaven (40,0%), Nakne kjendiser, julebruskongen, Gørild Mauseth (bl.a. fiskepuling), Lene Alexandra, Jan Thomas, nettby, mat og drikke, fyllstoff (Sex-ord i alle varianter), Tommy Sharif, VGBlogg, Dine Penger, Rampelys, TV-stoff, Dorthe Skappel, Hollywood.

Slegges kommentarer:

– Fotball er ikke den verste sporten, iallfall. Men nettnyheter, hva er det? Det var en merkelig betegnelse. Jeg har aldri skjønt hva slags nyheter som er på VGNett, det lukter noe rart. Hvis jeg hadde blindlest nyhetene som er på VGNett, tror jeg ikke jeg ville klart å identifisere svineriet.

– I nettnyhetene inngår altså 40 prosent nyheter som er verdig en plass i papirutgaven, nakne kjendiser, Lene Alexandra og Jan Thomas. Det høres nesten ut som rekonstruerte nyheter. Det er 40 prosent nyheter i nyhetene, dét er interessant. Resten er «blåst opp» med silikon, og botox.

Dagbladet


Ingredienser:
Nyheter, sport, kjendiser (20,3%), kultur (1,9%), magasinet, reise, forbrukerstoff, debatt, blink, tegneserier, Jan Thomas, Britney Spears: Sex-ord 100 til 249, 258 til 374, klubben i mitt hjerte, sexråd til unge: (analsex, oralsex, mm).

Slegges kommentarer:

– Det ser helt greit ut et stykke. Men så kommer Sex-ordene.

– Tilsatt Britney Spears er for å øke nysgjerrighetseffekten til nyhetene. Problemet med prosessene bak nyheter på nett er at de er veldig framskyndet, det skal skje fort. Når man har en klikketid ned mot 15 sekunder, må man ha pupper som får klikkeprosessen til å gå raskere enn vanlig.

Aftenposten

Ingredienser:
Norsk politikk, innenriks, utenriks 9%, kuksure kronikker (ML, PZM, HNH, AF), smaksforsterker (dagens middagstips) og farge (Mohammad Usman Rana).

Slegges kommentarer:

Kuksure kronikker er ikke det helt store. Det er ganske mye fake her. «Norsk politikk» vil jeg tro er ferskvare, men dagens middagstips er ikke nyheter, men et liksomprodukt.

– Farge (Mohammad Usman Rana) er en politisk korrekt framstilt debattforsterker som de lærde strides om. Det kan gi helseproblemer for overfølsomme, og bør ikke leses av hyperaktive.

VGNetts redaktør  Espen Egil Hansen sier til Hjortheblogg at «nettnyhetene» med bare 40 prosent nyheter i, er av førsteklasses kvalitet og viktig for VGs unike posisjon.

– Den originale VGNett har vært på markedet i snart 13 år med tilnærmet samme oppskrift. Vi har ingen planer om å tukle med nettnyhetene som fungerer så bra. For øvrig har vi hele tiden vært åpne om nyhetene, de ligger jo på forsiden, sier Hansen.

Via Dagbladet

%d bloggers like this: