web analytics

Tag Archives: demonstrasjon

Hummer og kanari

Få orden i eget hus


Creative Commons License photo credit: *bie

Jeg vet ikke hvor godt kjent den britiske forfatteren Martin Amis er her i landet, men jeg antar han er relativt obskur. Jeg kan ikke se at han er oversatt til norsk ihvertfall. Jeg skal ikke påberope meg godt kjennskap til mannen selv, jeg vet hvem han er ene og alene av en grunn. I 2006 uttalte han i et intervju følgende:

The Muslim community will have to suffer until it gets its house in order. What sort of suffering? Not let them travel. Deportation – further down the road. Curtailing of freedoms. Strip-searching people who look like they’re from the Middle East or from Pakistan… Discriminatory stuff, until it hurts the whole community and they start getting tough with their children…

Amis fikk massiv kritikk, ble stemplet som rasist, han var “with the beasts” og så videre, og han så seg etterhvert nødt til å skrive et brev til The Independent der han modererte seg en hel del. Sitatet var tatt ut av sammenheng, han hadde tenkt høyt, han var i et noe pessimistisk lune siden intervjuet fant sted i etterdønningene av opprullingen av planene om å sprenge 10 jetfly på vei fra UK til USA. Etter noen dager hadde pessimismen løftet seg noe, og han mente igjen at man måtte bygge så mange broer som mulig mellom oss og den moderate muslimske majoriteten.

Dere kan lese hele brevet til Amis her, det er stilet til Yasmin Alibhai-Brown, som hadde gått kraftig i rette med den originale uttalelsen til Amis i samme avis noen dager tidligere.

Til tross for dette har uttalelsen blitt hengende ved Amis, noe som antagelig skyldes at mannen har fortsatt å uttale seg om emnet, ikke alltid med imponerende klarhet og kunnskap. Bloggen Islamophobia Watch har i skrivende stund skrevet om Amis 33 ganger. Jeg tror ikke mye av det har vært positivt. Amis har selvfølgelig også fått en del skryt for sin evne til å tenke høyt i intervjuer, men mitt inntrykk er at det er flere som har avfeid mannen som diskreditert halvrasist, enn det er som ser på ham som en viktig stemme i denne debatten. Det kan selvfølgelig skyldes en viss skjevhet i mitt lesemønster.

Tidligere i dag satt jeg på byens eneste kaffebar med et kreativt rundstykke, snickerskaffe, og ferskeste utgave av Dag og Tid. Da var det like før jeg satte kaffen i halsen.

I en kommentar kalt – Det er jødane som står bak, med underteksten Så var det ikkje lenger trygt å vera jøde i Norge skriver Jon Hustad om hvor nedtrykt han ble av opptøyene i Oslo i forrige uke. Han forteller om hvordan 73 år gamle Sverre Martin Haug fikk bank fordi han hadde med seg et israelsk flagg, men husker heldigvis også å få med at han ble reddet av noen muslimske ungdommer. Han forteller om en eldre mann fra Jæren som deltok i pro-israel-demonstrasjonen, og ble slått i bakken to ganger. Han forteller om Jon Gunnar Aksnes som brakk armen på fire steder. Jada, jeg blir litt nedtrykt når jeg leser om det jeg også. Og så skriver Hustad:

Jødehat var og er eit naturleg resultat av masseinnvandringa frå den muslimske verda, ei verd der mange knapt ser ut til å vera i stand til å vende blikket mot seg sjølve og i staden legg all slags elende på dørstokken til jødane.

Så følger en rekke av anekdoter som underbygger en påstand om at muslimer flest tror på en hel del ville konspirasjonsteorier der jødene har skylda for alt som er galt her i verden, der de sitter med makta over alt som betyr noe her i verden. Hvorfor kan ikke muslimene være mer som tamilene spør Hustad. Flere hundre tamiler har blitt drept nord i Sri Lanka den siste tiden. Konflikten mellom tamilene og den singalesiske majoriteten har tatt over 70 000 liv de siste 25 årene. Det er over 10 000 tamiler i Norge, men hvorfor demonstrerer de ikke? Kan det være at de har insett nederlaget og er på vei videre, spør Hustad.

Men det er ikke alt dette som får meg til å sette kaffen i halsen. Jeg vet at det florerer med jødehat i muslimske land. I forhold til andre konflikter i verden så får Israel/Palestina-konflikten mer enn sin rettferdige del av oppmerksomheten. Jeg er med på det, selv om det selvfølgelig har sine grunner.

Men i første avsnitt av kommentaren sin skriver Hustad:

For vel to år sidan vart Martin Amis, ein av Storbritannias fremste forfatterar, intervjua av the Sunday Times. Han vart spurd om kva framtid han såg føre seg at islam hadde i Vesten i ljos av mellom anna London-bombinga. Framtida såg ut til å vera drakoniske tiltak svara han: strenge straffer, oppheving av menneskerettar, deportasjonar: “Diskriminering som smertar heile den muslimske fellesskapen heilt til medlemene byrjar å verte harde med borna sine”

Dette er sjølvsagt skremmende utsegner, men kva gjer vi? Eitt veit vi nokonlunde sikkert: At nasjonsbyggjing få botnen av, for å låne Haakon Lies bilete, ikkje er ein sundagsskule.

Kan man tolke dette dithen at Hustad nå mener at diskriminerende tiltak mot hele den muslimske fellsskapen, strengere straffer, deportasjoner, oppheving av menneskeretter, er noe vi nå bør vurdere, eller leser jeg ham vrangt nå? Kanskje er han bare i et noe pessimistisk lune etter å ha vært vitne til forrige ukes opptøyer?

I så fall håper jeg han gjør som Amis og kommer på bedre tanker ganske snart.

Gramma and the Police
Creative Commons License photo credit: Egil Fujikawa Nes

Hummer og kanari

Unorske opptøyer?

Arbeidere i kamp med politiet på Løveid sluser ved Skotfoss
Arbeidere i kamp med politiet på Løveid sluser ved Skotfoss

De siste dagers opptøyer har virkelig satt fart i Anonyme Kommentatorers Gjødselspredningsforening. Som man for eksempel kan observere i SerendipityCats kommentarfelt her, og flere andre steder rundt omkring. Det er imponerende hvor mange måter det går an å skrive send jævelskapen tilbake dit den kom fra på, uten å ty til alt for mange sjenerende gjentagelser.

Litt mindre imponerende er det kanskje at mange synes å tro at dette er første gangen vi har opptøyer av en eller annen art her i landet. At dette er noe som kommer med de jævla innvandrerene liksom, men sånn er det jo ikke. Siden jeg har vokst opp på Skotfoss, så er det vel naturlig at slaget om Skotfoss, som var en opptakt til det mer kjente Menstadslaget, dukker opp fra hukommelsen. Den gangen spekulerte pressen i at grunnen til at det utartet såpass som det gjorde var at mange av demonstrantene var barn og unge.

Noe som kanskje kan være en årsaksforklaring også til den siste tidens bråk i hovedstaden?

Dette var ikke første gangen, rundt 1880 var det arbeideropptøyer på Galgeberg og Malerhaugen i Oslo, der noen kilder hevder, sikkert noe overdrevet, at det var 15-20 000 mennesker i gatene. Militæret drev den gang arbeiderene fra barrikadene med bajonettene på. Slik miltæret hjalp til å slå ned arbeideropprør også på Kongsberg, på 1600 og 1700-tallet. Et år truet man bergskriveren med at man skulle svinebinde ham, dra tarmene ut av buken på ham, og finhakke dem. Han kom seg heldigvis unna ved å rømme gjennom pipa.

Men vi trenger ikke gå så langt tilbake i tid. Jeg husker med en viss nostalgi tilbake til de en gang så årvisse opptøyene som gikk for seg natt til 1.mai. Jeg var for ung til å være med på denslags sent på syttitallet/tidlig på åttitallet, men det var ikke uten en viss stolthet vi leste at opptøyene i Skien disse årene var de verste i landet, med unntak av Oslo så klart.

Opptøyer i Oslo, natt til 1.mai 1980
Opptøyer i Oslo, natt til 1.mai 1980

Om ikke annet så kom det ihvertfall nattrock på NRK ut av disse opptøyene, slik at ungdommen skulle sitte hjemme foran TV’en og se mer eller mindre obskure artister fra Rockpalast i Essen, i stedet for å fly gatelangs og kaste stein på politiet.

Med ujevne mellomrom var det vel også stadig konfrontasjoner mellom Blitzere og politi helt frem til sånn ca 1990 mener jeg å huske, og kanskje litt inn på nittitallet også?

Siden da har det vært rolig, men normalen ser vel ut til å være at omtrent hvert tiår har sin runde med opptøyer?

Så selv om jeg synes Anders Heger er skikkelig skikkelig dum når han avfeier det hele som post-julebordsbråk i Dagsavisen, så er jeg ikke så voldsomt bekymret heller. Julebordsbråk er det nok ikke, men det er neppe noen grunn til å finne fram bajonettene riktig ennå heller. Vi skal selvfølgelig ta det på alvor, men rasistene som ser dette som et tegn på at Norge som nasjon nå er på vei inn i endetiden kan godt ta seg en negerbolle og holde fingrene unna tastaturet.

Det mest interessante her er i grunnen hva som er årsaken til opptøyene, og det er vel litt diffust foreløpig, er det ikke? Er det “venstreaktivister” som står bak hærverket og volden? Er det unge frustrerte innvandrergutter? Er det rett og slett bare pøbler som øyner en mulighet til å lage litt faenskap? Hvordan skiller disse opptøyene seg fra tidligere tiders opptøyer? Er det virkelig en brennende følelse for palestinerene som gjør det? Det er på en måte vanskelig å tro på det siste.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk advarer mot en ny type voldelige demonstrasjoner, men sier ikke så mye om hva som egentlig er det nye.

– Vi har hatt voldelige tradisjoner for en del år siden i Norge også, men volden ble utøvd på andre måter. Men tidene har endret seg og nye grupper her kommet til og blitt de mest aktive. Når det ropes at terror er eneste vei, og flagg brennes, er dette en veldig unorsk måte å oppføre seg på, sier voldsforskeren.

Jeg er ikke sikker på om det er lurt, og jeg vet ikke heller om det er særlig grunnlag for å hevde at opptøyene de siste dagene har vært spesielt unorske i fremtoning? Finnes det en spesiell norsk måte å bedrive opptøyer på? Man brant vel det amerikanske flagget ved noen anledninger på sekstitallet, gjorde man ikke?

Her bedrives det unorske aktiviteter på NRK
Her bedrives det unorske aktiviteter på NRK

Det nye er kanskje at frontene er mer diffuse enn de har vært tidligere? I stedet for å rette energien mot politiet, og ambassader som den israelske og amerikanske, så har man i større grad også gått løs på andre mennesker? Omfanget av hærverket er antagelig større. Sannsynligvis er man inspirert av senere tids opptøyer i andre land, Danmark, Frankrike, Hellas.

Men spørsmålet om hvorfor fortjener da en bedre analyse fra en voldsforsker enn at dette er en veldig unorsk måte å oppføre seg på.

Jaja, hun har sikkert sagt en god del mer enn det til journalisten, men dette med det unorske var vel det eneste som sank inn antar jeg?

Hummer og kanari

Ta en sko for demokratiet

I dag har jeg sett på det youtubeklippet der George W.Bush får kastet et par sko etter seg. Det er så hysterisk morsomt at jeg måtte se det flere ganger på rad. Muntadar al-Zaidi ser ut som han har kastet sko hele livet, det første kastet er meget velplassert, en president med litt dårligere reaksjonsevne, i litt dårligere fysisk form, hadde fått den rett i snørra. Det andre kastet går dessverre litt for høyt.

Selv om al-Zaidi er kjapp som en oter, så er det egentlig ganske utrolig at han faktisk får lov til å kaste begge skoene sine, før han blir overmannet. Hvor er Secret Service? Burde det ikke vært en staut agent ved presidentens side, som var parat til å ta en sko for presidenten? Men neida, først etter at den andre skoen har forlatt al-Zaidis fot kommer det en gjeng stormende ut fra døren bak presidenten for å se hva som er på gang.

Selv Secret Service ser kanskje frem til å få en ny president nå?

Men mest av alt tenker jeg på hvilken fantastisk demontsrasjonsmetode det egentlig er. Å kaste en sko. Eller to. Det kan vel egentlig ikke bli bedre?

Selv om du har en presisjon og en kraft i skokastingen som er en al-Zaidi verdig, så er det tross alt begrenset hvilken skade du klarer å gjøre med en sko. En øm nese, og kanskje litt neseblod, er vel det verst tenkelige scenariet, og såpass må man nesten tåle i ytringsfrihetens navn.  Det geniale er at motstanderen, vedkommende som du demonstrerer mot med skokastingen, vil få store problemer med å få vridd den ømme nesen til sin fordel.

Jeg mener, får du en brostein i hodet, så er det en pøbel og et rasshøl som har kastet den, og sympatien er på din side. Får du en gammel gymsko i snuten så er det du som er idioten uansett hvordan du vrir og vrenger på det.

– Au, nesa mi, ytringsfriheten min er truet. Dette er totalt uakseptabelt!

– Jo jo, dette er selvfølgelig ikke bra. (Knis, hun fikk en gymsko i trynet, knis knis!)

Siv Jensens vanlige og forutsigbare rettferdige harme ville bare blitt komisk, om demonstrantene under opptøyene i Oslo torsdag kveld hadde nøyet seg med å kaste sko på meningsmotstanderene.

–  Jeg synes det er ubehagelig at volden kommer så tett på, sier Frp-formann Siv Jensen til Dagbladet.no.

– Ja, dette er svært alvorlig! (Knis knis, kanskje skoene lukter tåfis? Skikkelig ubehagelig! Knis knis)

– Jeg har deltatt i mye i dag, også farlige situasjoner. Jeg har valgt å gjøre det fordi jeg ønsker å stå oppreist for demokratiet.

– Bra Siv! Ta en sko for demokratiet! (Knis knis)

Med sko i stedet for kniver, slagvåpen, og molotov cocktails, så kan du ikke tape. Med brannbomber, hærverk og pøbelstreker kan du ikke vinne. Alle synes du er en dust uansett hva de ellers måtte mene om saken.

%d bloggers like this: