web analytics

Tag Archives: dickens

Bok og Film

Hjorthen leser bok: Heap House

heaphouse

Noen ganger er det meningsløst å plassere en bok i en bås, og si at den passer for akkurat den gruppen av mennesker. Edvard Carey bok, Heap House, er en slik bok. Noen forsøker å hevde at dette er en bok for barn i alderen 10-16, men det er bare tull. Heap House er en bok alle må lese. Ja, i hvert fall alle som liker historiene sine litt fantasifulle da. Er det beinhard realisme, rett fra kjøkkenbenken, du er ute etter er det en liten sjanse for at du ikke vil like denne. Men jeg synes du bør prøve likevel.

Dette er en historie i et alternativt London, sånn ca 1875 eller noe sånt. Våre helter er Clod Iremonger og Lucy Pennant. Clod er en del av den stolte og store Iremongerfamilien. Bestefaren hans, Umbitt Iremonger, er familiens overhode, men Clod selv er en litt skrøpelig pusling som fortsatt går i knebukser. Han har imidlertid en litt spesiell egenskap. Mer om denne snart. Clod bor selvfølgelig i det enorme Heap House, sammen med resten av den store Iremongerfamilien. Tenk Downton Abbey, men med en noe mer spesiell arkitektur. Huset er satt sammen av deler av en enorm mengde andre gamle hus, og ligger da sentralt plassert ute på noe som vel kan beskrives som en enorm søppelfylling. The Heaps. Iremongerfamiliens makt og rikdom kommer nemlig fra en eldgammel avtale som gir dem retten til alt avfall i London. Dette har da samlet seg opp i så enorme mengder at det enorme området har utviklet sitt eget økosystem.

Til dette huset kommer Lucy Pennant. Hentet ut fra et barnehjem i fattige Filching av Clods bestefar. Hun er visst i slekt med Iremongerne, om enn langt ute. Hun blir plassert blant den enorme tjenerstaben som trengs for å holde dette enorme huset i orden. Alle i tjenerstaben er også av Iremongerblod, men de er likevel ikke like mye verdt som Iremongerne som bor ovenpå. Når de kommer til huset må de kvitte seg med navnet sitt, alle omtaler hverandre kun som Iremonger, med unntak av noen få høyerestående medlemmer av staben. Det er disse som står for kommunikasjonen med ovenpå-Iremongerne, resten skal verken ses eller høres. Men Lucy Pennant er en rebell. Hun nekter å gjøre som hun blir fortalt. Nekter å gi opp navnet sitt, og når hun støter på Clod snakker hun med ham, selv om det er strengt forbudt for tjenerstaben å snakke med noen av dem ovenpå. Clod og Lucy blir venner.

Iremongerne bor altså i dette enorme huset ute på fyllinga, og det har de gjort så lenge at det nærmest har utviklet seg et symbiotisk forhold mellom menneske og avfall. Alle Iremongerne har noe som de kaller for et fødselsobjekt. Det er en ting, tilsynelatende uten verdi, som de får utdelt ved fødselen. Clod har en propp som fødselsobjekt. Det kan jo være kjekt om man skal ta seg et bad, men hva men ellers skal bruke den til er ikke godt å si. Lucy får en eske med fyrstikker når hun ankommer Heap House, men den blir beslaglagt av en av de overordnede tjenerne. Folka downstairs får ikke gå med fødslesobjektene sine på seg. Dette høres jo helt snodig ut, men Iremongerne er altså meget sterkt knyttet til disse tilsynelatende tilfeldige og unyttige tingene. Faktisk i en slik grad at når Clods tante Rosamud mister sitt dørhåndtak av messing, blir hun etterhvert bare sykere og sykere.

Som om ikke dette er snodig nok. Clods spesielle egenskap er at han kan høre disse fødselsobjektene. Ingen andre kan dette, men de snakker altså. Hvisker. Men de hvisker bare et navn. Tilsynelatende har alle fødselsobjektene egne navn, som de hvisker, eller roper ut, hele tiden. Proppen til Clod heter f.eks James Henry Hayward.

Mer om handlingen skal jeg ikke fortelle, men det er altså en aldeles vidunderlig bok. Fint skrevet, fine karakterer, spennende. Og akkurat passe weird. Litt Roald Dahl. Kanskje litt Dickens? Selv om handligen er lagt til slutten av forrige århundre kan man lese masse deilig kritikk av vårt samfunn nå på 2000-tallet inn i alt avfallet, alle tingene, som omringer, og etterhvert truer med å knuse Heap House.

Den eneste grunnen jeg ser til å la Heap House ligge må være at det er første delen av en trilogi, og at du vil vente til alle bøkene er ute, slik at du kan sluke dem etter tur. Men hvorfor ikke lese den nå i stedet, og så lese den om igjen når neste bok kommer, og en gang til når den tredje og siste dukker opp? Kjør på!

 

%d bloggers like this: