web analytics

Tag Archives: diego garcia

Hummer og kanari

Diego Garcia

Sjekk den snasne frøkna til høyre her da. Er det noen som kjenner henne igjen? Ingeborg Sørensen er navnet, og på det signerte bildet står det Miss Norway, Miss Europe, Miss World, til tross for at Ingeborg Sørensen vel aldri var noen av delene? Hun var Miss March i Playboy da, men det var ikke før i 1975, tre år senere.

Men dette skal jo ikke handle om Ingeborg Sørensen da, det er bare en ufin måte å få dere til å lese denne posten på. Klistre opp et bilde av en hot blondine, samt antyde noe snusk. Bare innrøm det, dere leser ennå!

Men altså nei, dette skal handle om Diego Garcia, og da spør sikkert dere: Hvem pokker er det? En av ex-kjærestene til Ingeborg Sørensen?

Men nei, Diego Garcia er en atoll beliggende omtrent midt i det indiske hav. 1600 kilometer sør for kysten av India. Det er britisk territorium, men omtrent det eneste som befinner seg på denne øya er en amerikansk militærbase. Camp Justice kaller amerikanerene den, og innbyggerne på øya består av ca 1700 militære, samt omtrent 1500 sivile som jobber opp mot militærbasen. Har du Flight Simulator på PC’en din kan du fly til Diego Garcia, men det er nok den eneste muligheten folk flest har til å besøke denne vakre lille plassen som ligger som et fotavtrykk langt der ute i havet.

Hva har Ingeborg Sørensen med dette å gjøre da? Ikke noe annet enn at dette signerte bildet som jeg har rappet fra en side med fotos fra Diego Garcia på tidlig syttitall. Da raste jo Vietnamkrigen for fullt, og bildet stammer fra en sånn support our troops turne som Ingeborg Sørensen var på i 1972 sammen med Bob Hope og en haug med andre vakre kvinner. Jepp. Ingeborg Sørensen var Norges bidrag til Vietnamkrigen, tør jeg foreslå at vi nå bytter ut soldatene våre i Afghanistan med Lene Alexandra Øyen?

Det som er det skandaløse med Diego Garcia er imidlertid det som skjedde forut for etableringen av den amerikanske militærbasen.

Amerikanerene kastet sine øyne på Diego Garcia i 1964, i etterdønningene av Cuba-krisen og eskaleringen av den kalde krigen. Diego Garcia var interessant strategisk sett, og den tilhørte Mauritius som fortsatt var en britisk koloni på den tiden. Mauritius var imidlertid på vei til å få sin selvstendighet, og fikk det på den betingelse at britene fikk beholde de øyene de ville. Diego Garcia, Aldabra, Desroches og Farquhar forble britisk eiendom, og dannet BIOT. British Indian Ocean Territory.

Og så bestemte britene seg for å lease BIOT videre til USA for femti år.

Så langt alt vel, men når amerikanerene skulle bygge basen sin så ville de ikke ha noen lokalbefolkning på stedet. De måtte fjernes. Det ble britenes oppgave.

Men vent litt! Lokalbefolkning? Ifølge Storbritannias forsvarsdepartement fantes det ingen lokalbefolkning. “There is nothing in our files about a population and an evacuation.” ble det påstått på syttitallet. Men det er jo en løgn så klart. Britene og amerikanerene hevdet overfor FN at de 2000 menneskene som befant seg på Diego Garcia på sekstitallet var kontraktarbeidere. Brikker som kunne flyttes dit stormaktene ville, etter stormaktenes eget forgodtbefinnende. Sir Paul Gore-Booth, undersekretær i utenriksdepartmentet skrev i 1966:

We must surely be very tough about this. The object of the exercise was to get some rocks that will remain ours. There will be no indigenous population except seagulls

Kontraktarbeidere ja. Selv om kirkegårdene kunne bekrefte at flere av familiene på Diego Garcia hadde bodd der i fem generasjoner. Men bort skulle de.

Først var man sleip, folk som hadde dratt til Mauritius for medisinsk behandling ble nektet å reise tilbake igjen til Diego Garcia. Så ble man skikkelig slem, Sir Bruce Greatbatch hadde fått ansvaret for å renske opp området, og hvorfor ikke begynne med kjæledyrene til befolkningen? Nesten 1000 hunder ble samlet inn og gasset ihjel med eksos fra amerikanske militærkjøretøy.

Og så ble resten av befolkningen lastet inn på skip og fraktet til Seychellene. Der ble de satt i fangenskap inntil de kunne fraktes videre til Mauritius, og der ble de satt i land på havna med beskjed om å klare seg selv heretter. På Diego Garcia etterlot de seg omtrent alt de eide og hadde. Møbler, hus og hjem. Først over ti år senere fikk de en slags kompensasjon fra britene. Skarve 3000 pund hver.

Britisk høyesterett har fastslått at deporteringen var ulovlig, dommen ble anket og oppretteholdt så sent som i mai 2007, men om øyfolket noen gang får lov til å returnere er fortsatt usikkert. Avtalen med amerikanerene forbyr nemlig enhver økonomisk aktivitet i området, annen enn den amerikanerene selv står for naturligvis.

…og hva betalte amerikanerene for å få bygge basen sin der ute i det indiske hav? Nja, det er ikke så godt å si, hele avtalen ble holdt hemmelig både for parlamentet i Storbritannia og kongressen i USA, men britene skal ha fått en svært så god rabatt på kjøp av atomvåpen fra amerikanerene.

Men alt dette visste nok ikke Ingeborg Sørensen noe om der hun bidro til å opprettholde de amerikanske styrkenes moral når hun besøkte Diego Garcia i 1972.

%d bloggers like this: