web analytics

Tag Archives: errol flynn

Hummer og kanari

Hjorthens semi-daglige musikkpille #2: Donnie Fritts

Å nei. Enda en gammal mann med foten i grava som har blitt “oppdaga” av en eller annen  ung hipster, og dermed må de gi ut plate med nedstrippa lydbilde med triste og/eller kloke sanger om livets uendelige melankoli?

fritts

Tja. Kanskje? Men det kan jo være fint likevel. For de som ikke kjenner ham igjen uten et keyboard foran seg, mannen til venstre der er Funky Donnie Fritts. Muscle Shoals fra starten av. Sessionmusiker i 250 millioner år. Kris Kristoffersons faste tangentmann siden det vandret dinosaurer på jorden. Han skrev The Oldest Baby In the World sammen med John Prine. Han spilte i filmer som Bring Me the Head of Alfredo Garcia og Pat Garret and Billy The Kid. Han er en legende bare de færreste har hørt om. Han er 71 år gammel, og kom ut med ny plate i år. Oh Goodness heter den.

Mannen til høyre der er John Paul White. Han er det vel ingen som har hørt om, men han har visst vunnet noe Grammys og greier som medlem i Civil Wars. Han slang innom huset til Fritts en kveld, for å sjekke om det var stemning for å lage en plate, og Donnie spilte noen sanger på wurlitzeren sin. Vet du hva, sa John Paul. Hvis vi skal lage denne plata så gjør vi det sånn. Du synger og spiller på wurlitzer-pianoet, og så bygger vi rundt det!

Og det gjorde de faen meg.

Donnie Fritts har ikke gjort så veldig mye på egenhånd. Jeg tror dette er hans fjerde plate. Kanskje den femte, jeg gidder ikke sjekke, men han ville ikke gjøre noe funky shit denne gangen. Han ville gjøre sanger han virkelig elsker, og sanger han ikke hadde fått spilt inn tidligere. Og resultatet er slettes ikke verst. Det gjør absolutt ingen ting at det slenger noen venner innom og hjelper til her og der. Jason Isbell og Amanda Shires. John Prine. Spooner Oldham, Brittany Howard, Dylan LeBlanc. Og mange mange flere. Men de gjør ikke så mye av seg. Det er Pommes Frites…sorry jeg måtte bare…jeg mener Donnie Fritts som er i sentrum hele veien.

Neida, særlig funky er det ikke, men fint er det. Høydepunktet kommer imidlertid allerede som første spor. Her kan dere se og høre selv:

%d bloggers like this: