web analytics

Tag Archives: fascisme

Hummer og kanari

Mundus vult decipi

abraham-lincoln-quote

Nynorskens far, den kjende språkforskaren og diktaren, Ivar Aasen ga i 1856 ut ei bok som han kalte for Norske Ordsprog. Munnhell frå heile landet samla mellom to stive permar. Tanken var å vise fram visdommen hos folkedjupet. Auke vørdnaden for allmugen, som Wikipedia så vakkert skriv det. I boka finn ein fine ordtak som «Den som segjer A, fær og segja B», «Klenasta Bøkerna hava lengste namni», og ikkje minst «Ein lyt stundom spyrka Øyrom meir enn Augom». Det var i denne boka det først vart satt på trykk, ordtaket «Sanningi syner seg ikkje alltid, sjølv om nokon har satt eit sitat oppå eit bilete, og posta det på internett. Når sanninga kjem fram fær lygni skam».

Det er sparsomt med informasjon om kor i landet Ivar Aasen snappa opp akkurat dette ordtaket. Kanskje var det noko han fann på sjølv, men det som er interessant er at denne boka kom ut i 1856. Fleire år før den amerikanske presidenten Abraham Lincoln skal ha sagt at problemet med sitat på internett er at ein aldri kan vite om dei faktisk er sanne. Dette i følge eit bilde eg såg på internett, der nokon hadde klistra på eit sitat. Årstalet var 1864, og Ivar Aasen var altså først ute med å åtvare mot kor lett det er å la seg lure av ting ein les på Facebook. Ganske imponerande av ein sjølvlært kar frå fattigste sida av Ørsta, med lite anna utdanning enn livets harde skule.

Eg trur kanskje folk var klokare før. På sitt vis. Ordspråka. Visdommen. Vi hadde det i blodet. Frå Norske Ordsprog kom ut, skulle det gå nesten 150 år før nordmenn kasta gammal visdom til side. Frå 1856 og heilt fram til slutten av 1900-talet fanst det ikkje ein einaste nordmann som såg eit bilde med noko tekst på internett og trudde at det var gudsens sanning utan å ha sjekka kjelda først. Slik er det ikkje lenger. Etter at Facebook opna for norske brukarar i 2006 har det berre gått nedoverbakke. Vi har vorte dummare og dummare. Dei siste vekene har det florert med bilde som skal vise oss sanninga om dei som kjem flyktande over Europas grenser i desse tider. I beste fall er dei lykkejegerar på jakt etter betre tenner og gater av gull. I verste fall er dei terroristar som vil drepe, voldta og bombe oss til kalifat og sharialovgiving. Og dette deler folk heilt ukritisk. Ivar Aasen har allereie snudd seg i grava.

Britain First er ein britisk høgreekstrem organisasjon som har spesialisert seg på å spreie løgn på dette viset. I Norge har vi dei som kallar seg for frieord.no. Det er ei side som definerar seg som sterkt innvandringskritiske. Andre har påvist at redaktøren deira tidligare har fungert som leiar for den nazistiske organisasjonen Vigrid, og har velkjende kontaktar til det nazistiske Svenskarnas parti. Sjølv hevdar han at han har lagt den nazistiske ideologien bak seg, og no berre hatar svartingar på generelt grunnlag. Eg veit ikkje om det gjer saka så mykje betre. Eg har sett litt for mange lenker til desse, og liknande sider, dei siste vekene. Litt for mange bilde som freistar å få oss til å tru det verste om dei som kjem til Europa på flukt frå bombene i Syria. Det er på tide å sende ei klar melding: Slutt med det.

Ver så snill. Ikkje ver nyttige idiotar for høgreekstreme. Ikkje del ukritisk alt de kjem over, utan å sjekke om det er sant. Gjer eit søk på Google. Om kjelda er ein nettstad du ikkje har høyrt om, sjekk om det finst fleire og meir velrennomerte kjelder som skriv om det same. Det handlar ikkje om at ein ikkje skal få lov til å vere kritisk til islam, innvandring og politikarar. Det må ein gjerne, eg oppfordrar til det, men ikkje løp det ytterste høgre sitt ærend. Sett opp nokre gjerdestolpar. Ver redeleg. Ha eit hjarte. Hugs, det er eit barskt auge som aldri vil sjå godt. Ivar Aasen skreiv det.

Eg lurte vel ingen. Boka til Aasen har monge gullkorn. Det kjem ikkje steikte fuglar fljugande. Den som skal gjæta fær hava augo med seg. Og meir relevant i denne samanheng: Det ville færre ljuga, når færre ville lyda på. Men det finnest sjølvsagt ikkje eit einaste ordspråk om internett i forfattarskapet. Abraham Lincoln sa heller aldri noko om at det er lurt å vere kritisk til udokumenterte påstandar og sitat, sjølv om dei er posta på internett. Internett var ikkje særleg utbreitt på 1800-talet. Skulle dei ha fiber måtte dei bake knekkebrød sjølve. Det var berre eit triks av den billege sorten. Men hadde eg tillagt Aasen eit litt meir plausibelt sitat, og blanda det saman med fakta på same måten, hadde eg sikkert lurt langt fleire. Mundus vult decipi. Verda vil bedragast. Men vi treng ikkje hjelpe til. Bruk hovudet. Ikkje tru på alt de les.

Hummer og kanari

Lest #11

What we must do as human beings is to look for new dangers: there has always been a war between two tendencies in history, the tendency to xenophobia, exclusion, social hatred, ethnocentrism – and the tendency towards accepting and interacting with other cultures. We must be part of the tendency towards a greater humanity, towards interacting with other cultures, embracing other cultures, and we must try to react against social exclusion and hatred, but we are not refighting the Second World War.

Roger Griffin: there won’t be any fascist revival

Hummer og kanari

A fitting and glorious end

Faren min pleide å fore meg med bøker om annen verdenskrig når jeg var liten. I en av dem, jeg husker ikke lenger hvilken, var det et bilde av fascismens far, Benito Mussolini, og hans elskerinne, Clara Petacci. Det er ikke det bildet dere ser over her, men det er tatt omtrent samtidig. Man kunne bare se Mussolini og Petacci, ikke de andre menneskene som henger her. Første gangen jeg så det skjønte jeg ikke helt hva det var jeg så der, men etterhvert skjønte jeg jo at det var to døde mennesker.

Jeg syntes alltid det bildet var ubehagelig å se på, selv om man ikke kunne se noe blod, og bildet var for utydelig til at man kunne se hvor maltraktert ansiktet til den døde diktatoren egentlig var, (det finnes bilder av det på nettet for de som er interessert, men jeg gidder ikke lete opp lenke nå) så ble jeg nesten litt uvel av å se på det. Det kan være derfor jeg ikke husker hvilken bok det var, for jeg tror aldri jeg orket å lese den. Bare på grunn av det bildet.

Men allikevel så jeg på det ganske mange ganger.

Mussolini ble altså henrettet den 28 april 1945, sammen med Clara Petacci og 15 ledende fascister. Det var ikke noen lang rettssak, Mussolini hadde forsøkt å rømme til Sveits, men bilen han gjemte seg i ble stoppet av partisaner og tatt til fange. Dette skjedde dagen før, altså den 27 april. Det er ikke alltid italienerene er effektive. En hurtig sammensatt standrett ble satt sammen, dommen var døden ved skyting, og klokka 16.10 ble den eksekvert.

Bildet er imidlertid tatt dagen etter. Tidlig om morgenen ble likene fraktet til Milano, og dumpet på torget der byens borgere fort strømmet til for å sparke, spytte, slå med stokker, og pisse på den tidligere diktatoren. De som gidder kan faktisk finne film av dette på YouTube, men jeg anbefaler det ikke. Til slutt ble likene hengt opp i taket på en nærværende Esso-stasjon, og bilder ble tatt. Bilder som solgte som hakka møkk til allierte soldater i etterkant.

Som en amerikansk filmavis rapporterte, a fitting and glorious end for den en gang så stolte diktator.

Egentlig hadde jeg tenkt å prøve å skrive noe vettugt om Mussolinis død, og det voldsomme sinnet i befolkningen som fikk folk til å maltraktere liket på det groveste, og så koble det opp mot den siste ukas hendelser her i landet. Men jeg klarte ikke helt å bli enig med meg selv. Etter en uke med roser, fakler, Oslove og maning til toleranse og forståelse, så synes jeg kanskje det begynner å bli nok nå. Jeg har gått i fakkeltog for fred selv i dag, og det var fint, verdig, og vi slapp ikke unna Til ungdommen og Eg ser nå heller. Helt greit.  Jeg har absolutt ingen innvendinger mot verken Stoltenberg, rosemarsjer, eller Fabian Stang, men nå må det snart bli lov til å være sint igjen også. Jeg er sint!

Samtidig er jeg redd for det sinnet. At det skal bli sluppet løs. Ikke at jeg tror folk hadde møtt opp i tusenvis for å desekrere liket til terroristen om vi hadde skutt ham og dumpet ham på Rådhusplassen, men det er ganske mye sinne der ute i befolkningen, er det ikke? Kanskje har det alltid vært der. Kanskje er jeg for pessimistisk. Men det skremmer meg. Ganske mye.

Klipp

Snikfascistiseringen av Sverige er i full gang

Frykten for forferdelse i den kristne delen av befolkningen er grunnen til at en orgasmekirke i Sverige nektes godkjenning.

via Får ikke starte orgasmekirke – VG Nett om Sverige.

Hummer og kanari

Kommer snart til en nettdebatt nær deg

story.gifDet er nok temmelig kjedelig for folk som lener seg til høyre i det politiske landskapet at de har så lite spillerom. Mens deres politiske motstandere kan gå hur långt som helst mot venstre og fortsatt bli ansett som gode mennesker, så er det klin umulig for en stakkars høyremann å argumentere for ting som bombing av andre land og lignende ubetydeligheter uten å bli stemplet som fascist. Eller eventuelt nazist da, hvis det er skikkelig ille.

Det oppleves som bittert og urettferdig at skoleelever drar til Auschwitz på skoletur, mens ingen bryr seg om Gulagmonumentet i St.Petersburg. Særlig siden alle som har lest Anne Appelbaum vet at Stalin på en måte var de slemme diktatorers svar på Elvis Presley. Why should the Devil have all the good music het det i sin tid, men i diktatorbransjen så er det slik at kommunistfaenskapet har alle de beste diktatorene, men allikevel vil kidsa bare høre om Pat Boone.

Altså Adolf Hitler da, for dere som skumleser og gikk glipp av poenget. Hitler er diktatorbransjens svar på Pat Boone.

Så hva skal man gjøre da, når man vil få flere til å forstå at det er “de andre” som har de verste diktatorene?

En ting man kan gjøre er å prøve å få avisene til å skrive om de åpenbare kunnskapshullene hos kidsa. La Civita gjøre en undersøkelse om hvor få som egentlig vet noe om Pol Pot og hva vi kan lære av Mao, og book inn time hos Viggo Johansen. Dette er den litt trygge, kjedelige og ikke minst politisk korrekte varianten.

Men er man tøff nok kan man prøve å få folk til å tro at Elvis og Pat Boone egentlig driver med det samme? En langt dristigere variant, men tenk hvis man lykkes!

Ja, hvis dere fortsatt skummer og sliter med å få med dere poengene så mener jeg altså at man kan forsøke å flytte alle diktatorene over på samme side. Nærmere bestemt venstresiden.

Hvis man lykkes i dette har høyresiden ryggen fri, og trenger ikke lenger bekymre seg over nazist/fasciststempelet. Mulig man ikke blir kvitt Pinochet på denne måten, men han er uansett bare en liten mus. Diktatorenes svar på Rune Larsen kanskje?

En kar ved navn Jonah Goldberg har lagt seg skikkelig i selen for å få flyttet Pat Boone-diktatorene over til den onde siden. I sin nye bok Liberal Fascism: The Secret History of the American Left From Mussolini to the Politics of Meaning gjør han et ærlig forsøk på å få flyttet Hitler og Mussolini over til venstresiden. Med linjer over til amerikansk historie, og amerikansk politikk, og før du aner ordet av det er både Woodrow Wilson, Franklin D Roosevelt, og sikkert også Hillary Clinton blitt til liberale fascister. Tittelen på boka skulle først være The Totalitarian Temptation From Mussolini to Hillary Clinton, og da skjønner man vel tegninga tenker jeg.

Jeg har ikke lest boka, men det kunne kanskje være interessant? Jeg har imidlertid lest et intervju med fyren i Salon, og argumentasjonen for hvorfor Mussolinis fascisme egentlig var noe som høret venstresiden til er vel ikke akkurat det spenstigste jeg har lest:

…the reason why we see fascism as a thing of the right is because fascism was originally a form of right-wing socialism. Mussolini was born a socialist, he died a socialist, he never abandoned his love of socialism, he was one of the most important socialist intellectuals in Europe and was one of the most important socialist activists in Italy, and the only reason he got dubbed a fascist and therefore a right-winger is because he supported World War I.

Originally being a fascist meant you were a right-wing socialist, and the problem is that we’ve incorporated these European understandings of things and then just dropped the socialist. In the American context fascists get called right-wingers even though there is almost no prominent fascist leader — starting with Mussolini and Hitler — who if you actually went about and looked at their economic programs, or to a certain extent their social program, where you wouldn’t locate most if not all of those ideas on the ideological left in the American context.

Goldberg har så vidt jeg har forstått det ikke bare blitt møtt med velvilje for sin politiske revisjonisme, men det skyldes sannsynligvis bare Marxistenes klamme grep på historiefaget eller noe sånt.

Uansett så er ballen nå i spill. Det er nok bare et tidsspørsmål før vi får en artikkel med lignende innhold og konklusjoner borte på Minerva.

Tidligere måtte vi vente på at trendene komtil Norge fra USA, via Sverige, men nå i IT-alderen slipper vi å blande inn svenskene. Ganske snart vil nettdebatter hos VG og Dagbladet oversvømmes av folk som vil hevde Goldbergs teorier.

Følg med følg med, nå er dere ihvrtfall forberedt.

%d bloggers like this: