web analytics

Tag Archives: feminisme

Hummer og kanari

Drit i burkaen, forby kvinnfolka!

burka
Creative Commons License photo credit: Japs – TheGypsy

Sveits sier nei til minareter. Frp vurderer å si nei til burka. Norge sier nei til fotball-EM. Amir Payan sier nei til Nazi-Jens. Alle andre sier nei til Amir Payan. Obama sier nei til kongen. Nei og nei, hva er det som foregår?

Konfliktnivået er økende. Før var vi redde for russerne og atombomben. Det var den gang innvandrerne het pakkiser eller svartinger. Nå heter de muslimer, og vi frykter dem mer enn vi frykter klimakteriet. Hvor var det det begynte å gå galt? Når jeg vokste opp var det ikke noen problemer med pakkisene som man ikke kunne løse med litt spraymalig og en nunchaku. Nå er det gjengkriminalitet, Krekar, Bhatti og Moa. Et eller annet sted har det gått galt på veien. Men hvor begynte det å gå nedoverbakke?

Svaret er egentlig så åpenbart at det er rart ingen har pekt på det før, men nå har altså Ian Buruma revet ullet vekk fra øynene våre, ved hjelp av Isaac Chotiner. I et stykke i The New Yorker påpeker Buruma at forholdet mellom lokalbefolkningen og muslimske immigranter i Holland var rimelig bra til å begynne med. I begynnelsen var det nemlig mennene som kom som arbeidsinnvandrere, og det gikk helt fint. Men så begynte kvinnfolka å komme etter, og det var da det begynte å gå nedoverbakke. På The New Republic spinner Chotiner videre på dette. Han spør seg om det kan ha vært slik at de muslimske kvinnenes ankomst har vært med på å radikalisere muslimene i Europa. Dette har nemlig skjedd før mener Chotiner. Se bare på britene i India, der var alt hunky dory helt til de britiske kvinnfolka ankom juvelen i kronen for å la seg besudle av de indiske undermenneskene. Resultatet var massakrer og mistenksomhet.

Undervurder aldri mannens behov for å kontrollere sine kvinner som historisk kraft avslutter Chotiner, og han har jo så rett så rett. Det er alltid kvinnfolka som har skylda. Sånn har det alltid vært. Adam klarte seg fint i Edens hage han, helt til Eva dukket opp og besudlet ham med sine duvende bryster, rullende hofter, og så kalt kreftforebyggende kosthold. Det gikk til helvete. Akkurat som det gjorde med Beatles så fort den slu slangen Yoko Ono kastet sine glupske øyne på John Lennon. Slik statsfeministene har ødelagt samfunnet, omskapt mannen i sitt bilde til et slags aseksuelt vesen som ingen kan tenne seksuelt på, og lagt familier i grus med sin motvilje mot støvtørking og oppvask. Kvinnfolka ødelegger alt, hvorfor skulle det være noe annerledes hos muslimene?

Så jeg vil oppfordre Frp og de andre nazipartiene til å tenke seg godt om. Det er ikke burkaen som er problemet. Det er det renkespillende syndefulle vesenet som gjemmer seg inne i potetsekken. Det er henne dere må forby, ikke plagget hun går med. Forby kvinnen, send henne hjem til jallaland, og bare vent så skal dere se at de muslimske mennene snart følger etter.

Forby kvinnfolka!

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Slik ser en feminist ut #8

Marguerite_Durand

Marguerite Durand, som ifølge Wikipedia var an attractive woman of style and elegance who was famous for walking the streets of Paris with her pet lion she named “Tiger”. Men hun var også en iherdig forkjemper for kvinners rettigheter, og startet blant annet den feministiske avisen La Fronde, der alt arbeidet ble gjort av kvinner. I Paris finnes et bibliotek som bærer hennes navn, Bibliothèque Marguerite Durand, et bibliotek spesialisert på materiale om feminisme og kvinnekamp. Biblioteket ble opprettet i 1932, etter at Durand året før hadde donert sin egen enorme samling av stoff om dette temaet til franske myndigheter.

Bildet er visst tatt i 1910.

Hummer og kanari

Rosa er for jenter altså!

Jeg er visst i Firdaposten i dag. Det er mulig jeg gjentar meg selv en smule der, men de fleste av Firdapostens lesere følger nok ikke bloggen min, så det får gå. Her er teksten:

Korrekt bruk av håndkle
Korrekt bruk av håndkle

Rosa er for jenter altså!

Sambuaren min fekk seg ei skikkeleg overhøvling i Havhesten for ei tid tilbake, og somme vil nok seie at det var fullt fortent. Bryt ein med dei viktige normene og reglane i samfunnet vårt, så er det berre rett og rimeleg at nokre tek på seg oppgåva med å gje beskjed. Den som kjefta på henne var ei jente på om lag 10 år, og kva var brotsverket sambuaren min hadde gjort seg skuldig i? Jau, ho hadde tørka den 2 år gamle sonen vår med ein rosa handduk. Slikt gjer ein ikkje ustraffa.

At rosa er jentefarge og blått gutefarge er noko alle veit, ein er ikkje store krypet før ein får dette innprenta i skallen. Somme meiner at årsaka til at det er slik ligg i genene våre. Men vi skal faktisk ikkje meir enn knapt 100 år attende i tid før det var heilt omvendt. Då vart det meint at rosa var ein sterkare og meir bestemt farge enn blått, og at rosa dermed passa best for gutar. Jentene skulle kle seg i det meir delikate lyseblå. Så at rosa no er jentefargen over alle jentefargar har truleg meir med mote enn biologi å gjere.

Kjønn påverkar måten vi vert behandla på, og det påverkar måten vi behandlar andre på, heilt frå vi er bitte små. Når jentebabyar skrik seier vi at dei er leie seg, og når gutebabyar gjer det same er dei sinte. Og slik har vi det gåande. Ta til dømes den populære heltinna Lisbeth Salander, som nokon av dykk kanskje så på kino i går kveld. Ho er handlekraftig og sterk, men utan sosial kompetanse. Ein fåmælt einstøing som ikkje kvir seg for å ty til vold når ho meiner det trengs. Om lag slik som dei fleste mannlege heltane i populærkulturen altså, men sidan Salander er kvinne så har ho blitt ustyrt med ei fortid full av overgrep og vonde hendingar. Ein mann kan godt vere sær, sur og valdeleg utan forklaring, det ligg i naturen vår. For at ei kvinne skal ha dei same eigenskapane så trengs det ei forklaring. Kvinner kan jo ikkje vere fødde slik, det må vere noko med miljøet, ein vanskeleg oppvekst til dømes. Noko som kan overstyre biologien. Til trass for generasjonar med likestilling som tema er kjønnsrollene framleis alt for trange.

Dette handlar ikkje først og fremst om kvinnekamp, temaet er vel så viktig for oss gutar. Kvinnerolla er ikkje uproblematisk, men den er kanskje likevel meir fleksibel enn mannsrolla. Er det ikkje lettare for jenter å vere gutejenter enn det er for gutar å vere jentegutar? Mi meining er derfor at gutar taper minst like mykje på dei tronge kjønnsrollene som det jentene gjer. Og sjå berre kven som slit mest på skulen i våre dagar, kan det vere ein samanheng der?

Men så kjem protestane. ”Dottera mi vil berre leike med dokker, enda vi har prøvd å velge nøytrale leikar til henne frå ho var lita!”. ”Sonen vår elskar alt som bråkar, så kom ikkje her og fortell meg at det ikkje er forskjell på kjønna”. Og sjølvsagt, den som vil kan bruke resten av helga på å diskutere om forskjellane er biologiske eller om dei skuldast sosiale konstruksjonar. Forskjellane er der, men dei av dykk som har pina seg gjennom ex-phil kan kanskje hugse Humes giljotin? Det at noko er, betyr ikkje at det bør vere slik. At jenter bråkar mindre og er flinkare på skulene er eit statistisk faktum, men det betyr ikkje at det nødvendigvis er slik det burde vere. Vi må bli flinkare til å sjå enkeltindividet, ikkje berre kjønnet. For trass alt så er dei individuelle forskjellane mykje større enn kjønnsforskjellane.

Det viktigaste er at ein blir tørr etter badet, ikkje kva farge det er på handduken.

Hummer og kanari

Fotball og feminsme II

Shoes Off If You Love the TOON!
Creative Commons License photo credit: jeffedoe

Nå har jeg holdt på med denne blogginga i fem år, jubileum kommende torsdag faktisk, så dere får ha meg tilgitt om jeg av og til gjentar meg selv. Slik jeg har tenkt å gjøre nå. For noen år siden skrev jeg nemlig en post som handlet mest om fotballsupportere, men som litt overraskende endte med en konklusjon om at feminister burde gå mer på fotballkamp.

Jeg trenger neppe gå i detalj, men det er et klart hierarki blant fotballsupportere. Den harde kjernen som bruker livet sitt på å følge klubben sin troner øverst, og nederst kommer selvfølgelig medgangssupportere som bare er på hjemmekamper og cupfinaler så lenge laget deres vinner. Innimellom der kan man dele det opp i flere trinn om man bare gidder.

Henger man litt på noen klubbers diskusjonsforum vil man fort se at den harde kjernen ikke har mye til overs for medgangssuporterene, og medgangssupporterene ser kanskje litt rart på de hoiende gærningene i bar overkropp med skjerf, flagg og massiv ølmage.

Men når det er kampdag, og stadion fylles, så legger man alt slikt bak seg. Da handler det bare om en ting, nemlig å knuse avskummet fra Molde, og da står man sammen.

Etter å ha observert de siste debattene om feminisme i mediene, deler av den strålende oppsummert av Kvinnekonger her, så kom jeg til å tenke på den gamle posten der jeg oppfordret feminister til å gå mer på fotballkamp. Greit nok at det handler om definisjonsmakt, og at diskusjoner innad kan være viktige nok, men ikke rent sjelden får jeg inntrykk av at det er viktigere å synge nidviser om medgangssupporterene på langsiden enn det er å overdøve motstanderenes supportere i bortesvingen.

Eller kanskje mer korrekt, det virker som om noen av medgangssupporterene er mer opptatt av å få den harde kjernen til å dempe seg, og kanskje synge noen andre sanger, enn de er opptatt av selve kampen.

Om dere skjønner hva jeg mener.

Men så slo det meg plutselig her en natt at dette er en svært så mangelfull analyse. Blant annet fordi motsetningene i fotballmiljøet ikke stikker så forferdelig dypt, og forakten stort sett bare går den ene veien, fra den harde kjernen til medgangssupporteren. Den andre veien ser vi gjerne at middelklassen i fotballsammenheng adopterer arbeiderklassens verdier, og altså trekkes mot den harde kjernens idealer om lojalitet, lidenskap, maskulinitet etc,  heller enn å støte den fra seg.  Så dette holder ikke vann, heldig for meg at jeg egentlig bare prøver å være morsom. Men det var ikke dette jeg tenkte på når det slo meg at analysen manglet noe.

Finale SloggiNei, det jeg har glemt å ta hensyn til er det såkalte casuals-miljøet. Dere vet, de som etter populær oppfatning ikke egentlig er så veldig interessert i fotball i det hele tatt?

Såkalte casuals kjennetegnes gjerne ved at de bruker dyre merkeklær, antagelig har de ikke en eneste Sloggi i skapet, og ellers bare bruker fotballen som et påskudd til å finne noen å slåss med.

Og plutselig falt alle bitene i puslespillet på plass…

Creative Commons License photo credit: melsen.be

Hummer og kanari

Nå må politikerane gjørra noe!

Ikke bryta ekteskapet!
Ikkje bryta ekteskapet!

Skilsmisse truer folkehelsa skriver Jon Hustad i Dag og Tid. All forskning viser det, men ingen Ingen INGEN av de politiske partiene har noe som helst i partiprogrammene sine om denne alvorlige trusselen mot helsa vår.

700 millioner kan vi bruke på en vaksine mot svineinfluensaen, men er det virkelig ingen som har noen kroner å avse til å bekjempe skilsmissepandemien som rir landet vårt som en mare? I Storbritannia har de konservative slått fast at når de overtar makta vil det bli dyrere å skille seg, og overføringene til enslige skal reduseres. I Norge er selv Kristelig Folkeparti mest opptatt av trygderettene til aleneforeldrene. Som Hustad avslutter: Vi er alle kulturradikalere nå.

Hustad viser til amerikansk forskning, men er den nødvendigvis sammenlignbar med norske forhold? Var det ikke nylig en sak et eller annet sted om at norske kvinner generelt får det bedre etter en skilsmisse, mens det for den norske skilte mannen derimot, går rakt åt helvete?

Det er mulig jeg husker feil, jeg finner ikke noe om det nå i nattfarta, men det er nærliggende å tro at det er noe i det siden det i to tredjedeler av skilsmissene er kvinnen som tar initiativet. Ifølge Kari Moxness er dette fordi – Alt for mange menn lever fortsatt ikke opp til de forventningene kvinner har. Menn tar ikke sin del av byrden. Norske unge kvinner forventer likestilling. De sier at da de skilte seg så føltes det som om de kvittet seg med den mest krevende ungen, forstått som mannen. Altså er det sånn at mange kvinner skiller seg fordi mannen er en dustete manssjåvinist, mens mange menn aldri blir gift fordi kvinnene er feministførkjer.

Løsningen på dette problemet er selvfølgelig at kvinnene bare må fortsette å gifte seg med manssjåvinistene, for da får de det bedre når de skiller seg, mens mennene som ikke lever opp til feminsitførkjenes umenneskelige krav heller får importere seg en kone fra et land der kvinnene liker både kjøkkentjeneste, og sex uten forspill.

Men det er kanskje for kulturradikalt det også?

%d bloggers like this: